737
redigeringer
m
Nye lenker og div. formateringer
Egil Øygard (samtale | bidrag) (Satt inn bilde) |
Egil Øygard (samtale | bidrag) m (Nye lenker og div. formateringer) |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
'''163 innskytere den første dagen''' | '''163 innskytere den første dagen''' | ||
Så ble døra åpnet og kundene sluppet inn; folk fra alle samfunnslag, mange fra allmuen. David Dietrichs fikk en strevsom arbeidsdag. En ny kunde kom stadig fram til bordet hans. Kontonummer, navn og beløp skrev han inn i den store protokollen, deretter i kundens kontrabok som hadde rubrikker for spesiedaler, skilling og mark (ort). 12 skilling var det minste beløpet som kunne settes inn. Pengene la han midlertidig i et låsbart skrin. | Så ble døra åpnet og kundene sluppet inn; folk fra alle samfunnslag, mange fra allmuen. [https://byleksikon.drmk.no/dietrichs-david-1776-1825/ David Dietrichs] fikk en strevsom arbeidsdag. En ny kunde kom stadig fram til bordet hans. Kontonummer, navn og beløp skrev han inn i den store protokollen, deretter i kundens kontrabok som hadde rubrikker for spesiedaler, skilling og mark (ort). 12 skilling var det minste beløpet som kunne settes inn. Pengene la han midlertidig i et låsbart skrin. | ||
Trafikken hadde vært stor hele dagen. Da banken stengte, kunne kassereren legge 200 spesiedaler (800 kroner) i kista. Det var penger han hadde mottatt som innskudd av 163 innskytere. Drammens Sparebank hadde fått en vellykket start. | Trafikken hadde vært stor hele dagen. Da banken stengte, kunne kassereren legge 200 spesiedaler (800 kroner) i kista. Det var penger han hadde mottatt som innskudd av 163 innskytere. Drammens Sparebank hadde fått en vellykket start. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
'''Bøtker Malmquist den første låntakeren''' | '''Bøtker Malmquist den første låntakeren''' | ||
Lån skulle i følge bankens lover fortrinnsvis gis til personer som hadde innskudd i banken og som ville begynne en næringsvei eller annen nyttig virksomhet. Det første lånet ble gitt en uke etter åpningen til en bøtker (tønnemaker) med navn Malmquist. Det var på 100 spesidaler og ble bevilget i form av en vekselobligasjon med tilbakebetaling over tre måneder. Kjøpmennene Album, Eckersberg og Borelly var bøtkerens garantister. | Lån skulle i følge bankens lover fortrinnsvis gis til personer som hadde innskudd i banken og som ville begynne en næringsvei eller annen nyttig virksomhet. Det første lånet ble gitt en uke etter åpningen til en bøtker (tønnemaker) med navn Malmquist. Det var på 100 spesidaler og ble bevilget i form av en vekselobligasjon med tilbakebetaling over tre måneder. Kjøpmennene [https://byleksikon.drmk.no/album-andreas-garman/ Album], [[Johan Fredrik Eckersberg|Eckersberg]] og Borelly var bøtkerens garantister. | ||
Etter fem års drift begynte banken å få betydning også for næringslivet i Drammen. Flere kjente forretningsmenn i byen lånte 1200 kroner som var maksimumsgrensen for et enkelt lån. | Etter fem års drift begynte banken å få betydning også for næringslivet i Drammen. Flere kjente forretningsmenn i byen lånte 1200 kroner som var maksimumsgrensen for et enkelt lån. | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
Direksjonen var fornøyd med kundene og bankens fremgang. Like fornøyd synes de ikke å ha vært med uttakene. Disse var særlig store i slaktetiden, til jul og til byens marked! | Direksjonen var fornøyd med kundene og bankens fremgang. Like fornøyd synes de ikke å ha vært med uttakene. Disse var særlig store i slaktetiden, til jul og til byens marked! | ||
Sparebankens grunntanke var at den gjennom sparing skulle oppmuntre folk til å legge til side en liten skjerv nå og da. Det var særlig alle som levde i små kår som banken ville hjelpe til sparsommelighet og en tryggere eksistens. Eller for å uttrykke det slik det sto i innbydelsen til å danne Christiania Sparebank i 1822: | Sparebankens grunntanke var at den gjennom sparing skulle oppmuntre folk til å legge til side en liten skjerv nå og da. Det var særlig alle som levde i små kår som banken ville hjelpe til sparsommelighet og en tryggere eksistens. Eller for å uttrykke det slik det sto i innbydelsen til å danne Christiania Sparebank i 1822: ”''Banken skal åpne adgang til, især for arbeids- og tjenestefolk og sette inn enhver sammenspart skjerv på rente så at den mindre formuende kan ha noe å ta til ved å begynne en næringsvei, inntre i ekteskap, på nødens dag eller i den besværlige alderdom.''” | ||
Det sosiale innholdet i sparebanktanken var ikke til å ta feil av. | Det sosiale innholdet i sparebanktanken var ikke til å ta feil av. | ||