276 671
redigeringer
m
Robot: Fjerner ifra Kulturminner
(Spissing av ingress mot Drammenslinjen) |
m (Robot: Fjerner ifra Kulturminner) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
'''[[Drammenslinjen]]''' er betegnelsen på forsvarsverkene som ble satt opp på nordsiden av Drammensvassdraget i siste halvdel av 1890-årene. | '''[[Drammenslinjen]]''' er betegnelsen på forsvarsverkene som ble satt opp på nordsiden av Drammensvassdraget i siste halvdel av 1890-årene. Utgangspunktet var det norske ønsket om en løsning i den såkalte [[konsulatsaken]], som i realiteten var et ønske om å få føre en egen utenrikspolitikk. Vår unionspartner Sverige satte seg stadig imot dette ønsket og truet i 1895 med krig. I kjølvannet av dette fulgte en sterk norsk opprustning, blant annet i Drammensområdet. </onlyinclude> | ||
Utgangspunktet var det norske ønsket om en løsning i den såkalte [[konsulatsaken]], som i realiteten var et ønske om å få føre en egen utenrikspolitikk. Vår unionspartner Sverige satte seg stadig imot dette ønsket og truet i 1895 med krig. I kjølvannet av dette fulgte en sterk norsk opprustning, blant annet i Drammensområdet. </onlyinclude> | |||
==Strategi== | ==Strategi== | ||
| Linje 10: | Linje 8: | ||
<onlyinclude>Innseilingen til [[Oslo]] og Drammen var på denne tid effektivt sperret av [[Oscarsborg]] i [[Oslofjorden]] og [[Svelvik befestninger]] i [[Drammensfjorden]]. Oscarsborg og dens plass i historien er vel kjent, og i denne sammenheng ble [[Drammen Forsvarsforening]] stiftet i 1889 med det formål å sikre oppseilingen til Drammen ved å befeste [[Svelvikstrømmen]]. Dette initiativ resulterte i anlegg av et batteri bestående av 3stk 15cm Krupp kanoner på Ryggen og et større kontrollerbart minefelt i Strømmen. </onlyinclude> Et bestrykningsbatteri med 2 stk. 57mm Cockerill hurtigskytende kanoner skulle hindre sveiping av minefeltet. At disse anlegg var godt kjent av svenskene, gjorde sitt til at lengste inntrengning i Oslofjorden ville være [[Moss]] og [[Holmestrand]]. Den deværende [[Holmestrand jernbanestasjon]] skulle forøvrig tas under ild. | <onlyinclude>Innseilingen til [[Oslo]] og Drammen var på denne tid effektivt sperret av [[Oscarsborg]] i [[Oslofjorden]] og [[Svelvik befestninger]] i [[Drammensfjorden]]. Oscarsborg og dens plass i historien er vel kjent, og i denne sammenheng ble [[Drammen Forsvarsforening]] stiftet i 1889 med det formål å sikre oppseilingen til Drammen ved å befeste [[Svelvikstrømmen]]. Dette initiativ resulterte i anlegg av et batteri bestående av 3stk 15cm Krupp kanoner på Ryggen og et større kontrollerbart minefelt i Strømmen. </onlyinclude> Et bestrykningsbatteri med 2 stk. 57mm Cockerill hurtigskytende kanoner skulle hindre sveiping av minefeltet. At disse anlegg var godt kjent av svenskene, gjorde sitt til at lengste inntrengning i Oslofjorden ville være [[Moss]] og [[Holmestrand]]. Den deværende [[Holmestrand jernbanestasjon]] skulle forøvrig tas under ild. | ||
En selvstendig mobil artilleribataljon kalt [[posisjonsartilleriet]] ble opprettet i 1902. Da mannskapene ble trukket av den del av hæren som alltid skulle være i Norge: landstormen, betød opprettelsen en styrking av det norske forsvaret | En selvstendig mobil artilleribataljon kalt [[posisjonsartilleriet]] ble opprettet i 1902. Da mannskapene ble trukket av den del av hæren som alltid skulle være i Norge: landstormen, betød opprettelsen en styrking av det norske forsvaret . Det er nettopp avdelinger fra posisjonsartilleriet vi vil møte i den følgende beretning. | ||
. | |||
Det er nettopp avdelinger fra posisjonsartilleriet vi vil møte i den følgende beretning. | |||
<onlyinclude>For å hindre en fiende i å krysse Drammenselven fra områdene [[Skoger]]/[[Konnerud]], ble et omfattende artilleri- og infanteriforsvar forberedt på elvens nordside. </onlyinclude> Regnet fra vest ble [[Geithol skanse (Nedre Eiker)|Gjeitholbatteriet]] anlagt rett nord for [[Nedre Eiker kirke]], så østover vil vi møte Bragernesåsens vestre batteri på [[Spiralen (Drammen)|Breidablikk]] - nå [[Spiralen (Drammen)|Spiraltoppen]] og 300 m lengre mot øst: Bragernesåsens Østre Batteri. | <onlyinclude>For å hindre en fiende i å krysse Drammenselven fra områdene [[Skoger]]/[[Konnerud]], ble et omfattende artilleri- og infanteriforsvar forberedt på elvens nordside. </onlyinclude> Regnet fra vest ble [[Geithol skanse (Nedre Eiker)|Gjeitholbatteriet]] anlagt rett nord for [[Nedre Eiker kirke]], så østover vil vi møte Bragernesåsens vestre batteri på [[Spiralen (Drammen)|Breidablikk]] - nå [[Spiralen (Drammen)|Spiraltoppen]] og 300 m lengre mot øst: Bragernesåsens Østre Batteri. | ||
| Linje 57: | Linje 53: | ||
==Spesielle forhold== | ==Spesielle forhold== | ||
Da batteriene på | Da batteriene på nordsiden av Drammenselven bestryker og dominerer søndre del av vassdraget, er det sannsynlig at fienden vil benytte mørket for sine bevegelser. Hele forterrenget bør derfor belyses. Drammen elektrisitetsverk vil være den største og viktigste lyskilde. I tillegg har en rekke bruk/fabrikker egne lysanlegg som vil kunne trekkes inn. | ||
==Når og av hvem ble batteriene anlagt?== | ==Når og av hvem ble batteriene anlagt?== | ||
| Linje 65: | Linje 61: | ||
==Dagens situasjon - frem mot 2005== | ==Dagens situasjon - frem mot 2005== | ||
{{thumb|Sildesalaten.JPG|Unionsflagget/sildesalaten på Geitholbatteriet 2005. Foto:Frode Caspersen/Eiker Arkiv }} | {{thumb|Sildesalaten.JPG|Unionsflagget/sildesalaten på Geitholbatteriet 2005. Foto:Frode Caspersen/Eiker Arkiv }} | ||
Stillingsbesettelse ble øvd ved disse tre strategisk viktige batterier i tiden før [[1905]], og batteriene ble ikke besatt dette året. At vi den gang unngikk en krig, som for begge parter ville vært en tragedie, skyldes sikkert diplomatisk klokskap, sterk nasjonalfølelse og en vilje til, om nødvendig, å gripe til våpen. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* | *Basert på en artikkel av Gunnar A. Lindaas på nettstedet til [https://eikerarkiv.no/1905-2005-markeringen-i-eiker/geithol-skansegjetholen-befestning-batteriet/drammenslinjen-1905-et-100-ars-minne/ Eiker Arkiv]. Artikkelen er også gitt ut som eget hefte: Lindaas, Gunnar A.. ''Drammenslinjen : Et 100-års minne''. Utg. Norske reserveoffiserers forbund, Avdeling Drammen. 2005. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082308196}}. Artikkelen har brukt følgende kilder: | ||
* | **Hemmelige anvisninger og beskrivelser forsvaret den gang hadde utarbeidet for hvert av de tre batterier. | ||
*Dag Sundkuist har bidratt med sin store militærtekniske kunnskap. | **Dag Sundkuist har bidratt med sin store militærtekniske kunnskap. | ||
*Drammen Kommune: ''Et kampklart Norge'' | **Drammen Kommune: ''Et kampklart Norge'' | ||
{{f2}} | {{f2}} | ||
{{bm}} | |||
{{ikke koord}} | |||
[[Kategori:Festningsverk]] | [[Kategori:Festningsverk]] | ||
[[Kategori:Drammen kommune]] | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
[[Kategori:Nedre Eiker]] | [[Kategori:Nedre Eiker]] | ||
[[Kategori:Eiker Leksikon]] | [[Kategori:Eiker Leksikon]] | ||
[[Kategori:Solbergmoen]] | [[Kategori:Solbergmoen]] | ||