Driftavegen gjennom Viglesdalen: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
I Viglesdalen i [[Hjelmeland kommune]] i [[Rogaland]] går det ei gamal ferdselsveg som følger dalføret innover mot turisthytta Stakken og videre til Nilsebuvatnet og Nilsebu. Vegen er ein del av nettverket av gamle ferdselsårene austover fjellet frå [[Ryfylke]] til [[Setesdal]]. Frå 2020 har ruta status som [[Historiske vandreruter|Historisk vandrerute]]  
I Viglesdalen i [[Hjelmeland kommune]] i [[Rogaland]] går det ei gamal ferdselsveg som følger dalføret innover mot turisthytta Stakken og videre til Nilsebuvatnet og Nilsebu. Vegen er ein del av nettverket av gamle ferdselsårene austover fjellet frå [[Ryfylke]] til [[Setesdal]]. Frå 2020 har ruta status som [[Historiske vandreruter|Historisk vandrerute]]  


Fyste del av turen er ein imponerande drifteveg som ble bygget av svenske rallarar i årene 1907-1912. Planen var truleg å bygge den videre austover. Driftevegen går i et fantastisk kulturlandskap langs sørsida av Storånå frem til Viglesdalsvatnet. Ved enden av Viglesdalsvatnet ligger fjellgarden i Viglesdalen, med arkeologiske spor heilt tilbake til [[jernalder}}. Den historiske vandreruta fortsett vidare mot Stakken og Nilsebu. Frå Nilsebu kan ein gå ned til Lysestølane.  
Fyste del av turen er ein imponerande drifteveg som ble bygget av svenske rallarar i årene 1907-1912. Planen var truleg å bygge den videre austover. Driftevegen går i et fantastisk kulturlandskap langs sørsida av Storånå frem til Viglesdalsvatnet. Ved enden av Viglesdalsvatnet ligger fjellgarden i Viglesdalen, med arkeologiske spor heilt tilbake til [[jernalder]]. Den historiske vandreruta fortsett vidare mot Stakken og Nilsebu. Frå Nilsebu kan ein gå ned til Lysestølane.  


==Historie==
==Historie==
Linje 12: Linje 12:
Frå 1931 blei det endå betre å vera turgåar i Viglesdalen. Då blei det bygd ei heilt ny hytte, med soveplass til 12, stove, kjøkenkrok og hems. Den same hytta er framleis i bruk som turisthytte, men er endra etter ei ombygging i 1979.  
Frå 1931 blei det endå betre å vera turgåar i Viglesdalen. Då blei det bygd ei heilt ny hytte, med soveplass til 12, stove, kjøkenkrok og hems. Den same hytta er framleis i bruk som turisthytte, men er endra etter ei ombygging i 1979.  


Lenge var 1931-hytta den einaste hytta STF disponerte i dalen, heilt fram til den «gamle» Hovudhytta blei bygd i 1991. Bygginga av hytta i klassisk STF-arkitektur signert Louis Kloster ga ein formidabel auke i talet på overnattingar. I 2000 var det 1679 overnattingar på dei to hyttene. Det var ei tredobling frå 1990.  
Lenge var 1931-hytta den einaste hytta STF disponerte i dalen, heilt fram til den «gamle» Hovudhytta blei bygd i 1991. Bygginga av hytta i klassisk STF-arkitektur signert [[Louis Kloster]] ga ein formidabel auke i talet på overnattingar. I 2000 var det 1679 overnattingar på dei to hyttene. Det var ei tredobling frå 1990.  


==Geologi og vegetasjon==
==Geologi og vegetasjon==
Gjennom heile Viglesdalen går du stort sett på [[granitt]] som er meir enn ein milliard år gammal. Det er ein typisk isforma dal med bratte dalsider. På svaberga i løypa kan du snubla i nokre flotte, smale kvartsgangar som stikk opp over granitten. Her var berga tidlegare dekka av vegetasjon som er slitt vekk av turgåarar og sauer. I vegetasjonen var det humusmyrer som bidrog til kjemisk oppløysing av granitten, medan kvartsen blei ståande. Vidare innover dalen manglar det ikkje på skredvifter og store steinar som har rast ned frå dalsidene. Mykje er nok rast ut like etter siste istid, men det er også fleire rasskråningar som er aktive i dag. Det er størst rasfare i samband med smøsmeltinga og mykje nedbør.
Gjennom heile Viglesdalen går du stort sett på [[granitt]] som er meir enn ein milliard år gammal. Det er ein typisk isforma dal med bratte dalsider. På svaberga i løypa kan ein snubla i flotte, smale kvartsgangar som stikk opp over granitten. Her var berga tidlegare dekka av vegetasjon som er slitt vekk av turgåarar og sauer. I vegetasjonen var det humusmyrer som bidrog til kjemisk oppløysing av granitten, medan kvartsen blei ståande. Vidare innover dalen manglar det ikkje på skredvifter og store steinar som har rast ned frå dalsidene. Mykje er nok rast ut like etter siste istid, men det er også fleire rasskråningar som er aktive i dag. Det er størst rasfare i samband med smøsmeltinga og mykje nedbør.


[[Kategori:Historiske vandreruter]]
[[Kategori:Historiske vandreruter]]