Dvergsten: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 28: Linje 28:
Dvergsten var i førreformatorisk tid tillagt [[Hamar domkirke]], og ble deretter [[krongods]]. I 1649 kom garden i privat eie, og har siden 1742 tilhørt [[Stenersen]]-slekta.  Et middelalderkapell, som var via den hellige Katarina, ble revet i 1743.  
Dvergsten var i førreformatorisk tid tillagt [[Hamar domkirke]], og ble deretter [[krongods]]. I 1649 kom garden i privat eie, og har siden 1742 tilhørt [[Stenersen]]-slekta.  Et middelalderkapell, som var via den hellige Katarina, ble revet i 1743.  


På garden er det flere eldre bygninger. Både hovedbygningen og føderådsbygning er satt opp rundt 1750.
På garden er det flere eldre hus. Både hovedbygningen og føderådsbygning er satt opp rundt 1750.


== Gardsnavnet ==
== Gardsnavnet ==

Sideversjonen fra 6. sep. 2018 kl. 07:36

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Dvergsten
Dvergsten Widerøe.png
Foto: Widerøe/Hadeland folkemuseum
Sokn: Tingelstad
Fylke: Oppland
Kommune: Gran
Gnr.: 105
Adresse: Dvergstenlinna

Dvergsten (gnr. 105/1) er en storgard i Gran kommuneHadeland. Den ligger i Tingelstad sokn, som fra 1897 til 1962 tilhørte Brandbu kommune. Husa ligger ved vegen Dvergstenlinna, som garden har gitt navn til.

Ingen garder på Hadeland har mer dyrka jord enn Dvergsten, med sine 1115 mål. I tillegg består eiendommen av ca. 4 mål overflatedyrka jord, 502 mål innmarksbeite, 1018 mål skog og 201 mål annet areal.

Dvergsten var i førreformatorisk tid tillagt Hamar domkirke, og ble deretter krongods. I 1649 kom garden i privat eie, og har siden 1742 tilhørt Stenersen-slekta. Et middelalderkapell, som var via den hellige Katarina, ble revet i 1743.

På garden er det flere eldre hus. Både hovedbygningen og føderådsbygning er satt opp rundt 1750.

Gardsnavnet

Kilder og litteratur

Videre lesing

  • Coldevin