Dvergsten: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Navnet kommer sannsynligvis fra en særegen stein som ligger mellom hovedbygningen og kårbygningen på garden. I ''[[Norske Gaardnavne]]'' heter det: «Det er bekjendt, at Folketroens Dverge tænktes at have Bolig i store Stene, og her paa Gaarden findes netop en stor Sten af | Navnet kommer sannsynligvis fra en særegen stein som ligger mellom hovedbygningen og kårbygningen på garden. I ''[[Norske Gaardnavne]]'' heter det: «Det er bekjendt, at Folketroens Dverge tænktes at have Bolig i store Stene, og her paa Gaarden findes netop en stor Sten af | ||
eiendommelig Form; det er altsaa sikkert den, som har givet Anledning til Gaardens Navn.» | eiendommelig Form; det er altsaa sikkert den, som har givet Anledning til Gaardens Navn.» | ||
Uttalen er /væ:`łsen/. I ''Norske Gaardnavne'' kommenteres den slik: «At mærke er den stærke Afslidning af Navnet i Udtalen». | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
Sideversjonen fra 6. sep. 2018 kl. 07:49
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
| Dvergsten | |
|---|---|
| |
Foto: Widerøe/Hadeland folkemuseum
| |
| Sokn: | Tingelstad |
| Fylke: | Oppland |
| Kommune: | Gran |
| Gnr.: | 105 |
| Adresse: | Dvergstenlinna |
Dvergsten (gnr. 105/1) er en storgard i Gran kommune på Hadeland. Den ligger i Tingelstad sokn, som fra 1897 til 1962 tilhørte Brandbu kommune. Husa ligger ved vegen Dvergstenlinna, som garden har gitt navn til.
Ingen garder på Hadeland har mer dyrka jord enn Dvergsten, med sine 1115 mål. I tillegg består eiendommen av ca. 4 mål overflatedyrka jord, 502 mål innmarksbeite, 1018 mål skog og 201 mål annet areal.
Dvergsten var i førreformatorisk tid tillagt Hamar domkirke, og ble deretter krongods. I 1649 kom garden i privat eie, og har siden 1742 tilhørt Stenersen-slekta. Et middelalderkapell, som var via den hellige Katarina, ble revet i 1743.
På garden er det flere eldre hus. Både hovedbygningen og føderådsbygning er satt opp rundt 1750.
Navnet kommer sannsynligvis fra en særegen stein som ligger mellom hovedbygningen og kårbygningen på garden. I Norske Gaardnavne heter det: «Det er bekjendt, at Folketroens Dverge tænktes at have Bolig i store Stene, og her paa Gaarden findes netop en stor Sten af eiendommelig Form; det er altsaa sikkert den, som har givet Anledning til Gaardens Navn.»
Uttalen er /væ:`łsen/. I Norske Gaardnavne kommenteres den slik: «At mærke er den stærke Afslidning af Navnet i Udtalen».
Kilder og litteratur
- «Dvergsten» i Store norske leksikon
- Mal:WP-artikkel
- Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.
- Norske Gaardnavne
Videre lesing
- Coldevin