56 077
redigeringer
bibliografi og presisering
(tillegg) |
(bibliografi og presisering) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Edle Hartmann Schjødt''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død 29.juni 1946) var en av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved [[Riksarkivet]] [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius [[Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og var stemor til høyesterettsadvokat [[Annæus Schjødt]]. | '''Edle Hartmann Schjødt''' (født i [[11. mars]] [[1862]] i [[Larvik]], død 29.juni 1946) var en av Norges første kvinnelige journalister. Hun var datter av rektor Gudbrand Helenus Hartmann og kona Fredrikke Dorothea Christiane Michelet. Edle Hartmann var søster av journalist og arkivar ved [[Riksarkivet]] [[Egil Hartmann]] og vokste opp i [[Buggegården]] i Larvik. Familien bodde en kort periode på 1870-tallet i [[Tromsø]] og de flyttet så videre til [[Skien]]. Edle Hartmann var først gift med overrettsjustitiarius [[Frederik Beichmann]], (f.1859-d.1937) fra 1885 til de ble skilt i 1899. Han var leder for Justisdepartementets lovkontor og i mange år engasjert i lovgivningsaarbeid. Senere giftet hun seg med jurist og stortingsrepresentant [[Annæus Johannes Schjødt]] og var stemor til høyesterettsadvokat [[Annæus Schjødt]]. | ||
I 1878 flyttet Edle Hartmann til [[Oslo|Christiania]] for å studere musikk, men begynte ganske snart å skrive små bidrag til avisa [[Verdens Gang]] | I 1878 flyttet Edle Hartmann til [[Oslo|Christiania]] for å studere musikk, men begynte ganske snart å skrive små bidrag til avisa [[Verdens Gang]].Hun var journalist i VG i tida 1889-95 og 1898-1910 og i avisa [[Tidens Tegn]] fra starten i 1910. Som journalist brukte hun ofte pseudonymer som ''Sfinx'', ''Mystifax'', ''Femme masquée'', ''Madam Max'' og ''Fru Karljohansen'' og er kjent for sin gjengivelse av dagliglivet i Oslo og oslospråket. Flere av hennes fortellinger under psevdonymet ''Sfinx'' ble spilt inn på akustiske 78-plater av kjente skuespillere, blant annet [[Hauk Aabel]] og [[Harald Stormoen]]. Hun ga også ut bøker, bl.a. ''Kjent folk gjennem årene'' som skildrer hennes barndoms Larvik og hennes femti år i Oslo. | ||
[[Bilde:Kirkestredet 6 (Larvik).jpg|thumb|260px|left|«Buggegården». Edle Hartmanns barndomshjem {{byline|Morten Bakkeli}}]] | [[Bilde:Kirkestredet 6 (Larvik).jpg|thumb|260px|left|«Buggegården». Edle Hartmanns barndomshjem {{byline|Morten Bakkeli}}]] | ||
== Bibliografi == | |||
Under pseudonym Sfinx | |||
*''Vi og Voreses''. 1899. | |||
*''Gadelangs''. 1900. | |||
*''Fif og halvfif''. 1902. | |||
*''Blandet Selskab''. 1903. | |||
*''Fra Vaterland til Homansby''. 1905. | |||
*''Sfinx' bedste I-III''. 1916. | |||
*''Kjent folk gjennem årene''. 1936. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Gyldendals store konversasjonsleksikon. 1959. | *Gyldendals store konversasjonsleksikon. 1959. | ||