Skribenter
15 705
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (f1-merket) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb høyre|Hans_Egedes_Minne_2008.jpg|Kapellet på Elgsnes, ikke langt fra Ruud-familiens gård, er bygd på Edvard Ruuds eget initiativ.}} | {{thumb høyre|Hans_Egedes_Minne_2008.jpg|Kapellet på Elgsnes, ikke langt fra Ruud-familiens gård, er bygd på Edvard Ruuds eget initiativ.}} | ||
<onlyinclude>'''[[Edvard Ruud]]''' (født [[6. november]] [[1907]] på [[Elgsnes]] i [[Harstad]] - død [[2001]]) var en bonde, lyriker, folkeminne- og samler av folkemusikk fra [[Nord-Norge]]. Han var en av landsdelens fremste kulturpersonligheter. [[Fornminner]] var viktig for ham, og han besørget opptak og lagring av flere hundre gamle folkesanger gjennom NRK og også hos [[Tromsø Museum]], og er ellers medvirkende på en rekke plate- og CD-utgivelser med folkemusikk. | <onlyinclude>'''[[Edvard Jentoft Ruud]]''' (født [[6. november]] [[1907]] på [[Elgsnes]] i [[Harstad]] - død [[2001]]) var en bonde, lyriker, folkeminne- og samler av folkemusikk fra [[Nord-Norge]]. Han var en av landsdelens fremste kulturpersonligheter. [[Fornminner]] var viktig for ham, og han besørget opptak og lagring av flere hundre gamle folkesanger gjennom NRK og også hos [[Tromsø Museum]], og er ellers medvirkende på en rekke plate- og CD-utgivelser med folkemusikk. | ||
Gjennom sine dikt og prologer, sine viser og kåseri og sin kamp for å minnes tidligere kulturpersonligheter, har Edvard Ruud satt varige merker etter seg. Hans store ideal var dikterpresten [[Anders Hovden]] og han skrev hyllingsdikt til dikterprestens minne. | Gjennom sine dikt og prologer, sine viser og kåseri og sin kamp for å minnes tidligere kulturpersonligheter, har Edvard Ruud satt varige merker etter seg. Hans store ideal var dikterpresten [[Anders Hovden]] og han skrev hyllingsdikt til dikterprestens minne. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Det er vanskelig å vite hvor mange stev, dikt og prologer Edvard Ruud har skrevet, men det er ikke å ta for hardt i å antyde om lag 300 dikt og 50 prologer. Folkemusikken har gjennom Edvard Ruud fått sin oppblomstring i Nord-Norge og Norge for øvrig. Som ingen andre har Edvard Ruud gjenreist den nordnorske folkemusikken og var selv en av de fremste representanter for den. Og han hadde en spesiell evne til å få ungdom i tale og til å begeistres over folkemusikk. | Det er vanskelig å vite hvor mange stev, dikt og prologer Edvard Ruud har skrevet, men det er ikke å ta for hardt i å antyde om lag 300 dikt og 50 prologer. Folkemusikken har gjennom Edvard Ruud fått sin oppblomstring i Nord-Norge og Norge for øvrig. Som ingen andre har Edvard Ruud gjenreist den nordnorske folkemusikken og var selv en av de fremste representanter for den. Og han hadde en spesiell evne til å få ungdom i tale og til å begeistres over folkemusikk. | ||
== | == Forhold under okkupasjonen == | ||
Våren [[1941]] kom tyskerne til Elgsnes for å bygge militære anlegg, deriblant et fort. Det var 180 tyske soldater på gården til Ruud, og arbeidet ble i stor grad utført av østeuropeiske krigsfanger, såkalte «russefanger». Ruud var ikke medlem av Nasjonal Samling, men mottok tilbud fra nazistene om å bli ordfører i Trondenes. Han måtte da skrive under en lojalitetserklæring til «NS og alle dens organisasjonsmessige avdelinger av hovedlag, kvinnelag, ungdomsfylking, og hird, og med alle krefter medvirke til bevegelsens formål». [[22. oktober]] [[1942]] påtok han seg også formannsvervet i [[Troms Ungdomsfylking]], hvis hovedorganisasjon var nazistyrt og mange lokallag hadde lagt ned sin virksomhet i protest mot nazifiseringen. | I mai [[1945]] ble Ruud arrestert og stilt for retten, anklaget for landsforæderi. I Herredsretten ble han dømt til seks måneders fengsel, 4000 kroner i bot og inndragning av ordførerlønna. Saken ble anket til Høyesterett, som opphevet dommen som gjaldt bot og inndragning, men opprettholdt fengselsstraffen. | ||
Våren [[1941]] kom tyskerne til Elgsnes for å bygge militære anlegg, deriblant et fort. Det var 180 tyske soldater på gården til Ruud, og arbeidet ble i stor grad utført av østeuropeiske krigsfanger, såkalte «russefanger». Ruud var ikke medlem av Nasjonal Samling, men mottok tilbud fra nazistene om å bli ordfører i Trondenes. Han måtte da skrive under en lojalitetserklæring til «NS og alle dens organisasjonsmessige avdelinger av hovedlag, kvinnelag, ungdomsfylking, og hird, og med alle krefter medvirke til bevegelsens formål». [[22. oktober]] [[1942]] påtok han seg også formannsvervet i [[Troms Ungdomsfylking]], hvis hovedorganisasjon var nazistyrt og mange lokallag hadde lagt ned sin virksomhet i protest mot nazifiseringen. [[15. januar]] [[1943]] lot han seg velge til medlem av landsstyret i Noregs Ungdomslag og stod som medlem til kapitulasjonen. Da denne organisasjonen støttet fienden, fant høyesterett å sette dommen til 120 dagers fengsel, tap av sin stilling som poståpner og annen offentlig tjeneste samt tap av statsborgerlige rettigheter i 10 år. Han ble imidlertid frifunnet for å tatt vervet som ordfører i Trondenes. I formildende omstendigheter het det at man hadde tatt hensyn til at han hadde ivaretatt kommunenes interesser på en bra måte. | |||
Som ordfører fikk han bl.a. ansvar for å skaffe hus til evakuerte landsmenn nordfra, men også til tyske offiserer. | Som ordfører fikk han bl.a. ansvar for å skaffe hus til evakuerte landsmenn nordfra, men også til tyske offiserer. | ||
== Utgivelser == | == Utgivelser == | ||
| Linje 36: | Linje 37: | ||
* Pris fra hurtigruteselskapene | * Pris fra hurtigruteselskapene | ||
== | == Kilder == | ||
* Høyesterettsdom L.nr. 200 S.nr.53/1946 av 10. juli 1946. | |||
* Arne Ivar Hanssen. «Edvard Ruud». I: ''[[Årbok for Senja]]'', 2001 | * Arne Ivar Hanssen. «Edvard Ruud». I: ''[[Årbok for Senja]]'', 2001 | ||
* Hans Kristian Eriksen. Intervju i: ''Norsknorsk magasin'', nr 5, 1999 nettversjon. | * Hans Kristian Eriksen. Intervju i: ''Norsknorsk magasin'', nr 5, 1999 nettversjon. | ||