Edvin Thorbergsen: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Edvin Thorbergsen.jpg|Edvin Thorbergsen|Ukjent fotograf.}}
{{thumb høyre|Edvin Thorbergsen.jpg|Edvin Thorbergsen|Ukjent fotograf.}}
{{thumb høyre|Harstad Automobilforretning.jpg|Fasaden til Thorbergsens forretning slik den så ut i 1953.|Ukjent. Fra Simensen; ''Harstad 50 år''.}}
{{thumb høyre|Harstad Automobilforretning.jpg|Fasaden til Thorbergsens forretning slik den så ut i 1953.|Ukjent. Fra Simensen; ''Harstad 50 år''.}}
'''Edvin Normann Thorbergsen''', født 27. april [[1889]] i Kvæfjord, død 31. oktober [[1972]], var Harstads første bilforhandler, sønn av Joakim Thorbergsen og Ragna, (Olsdtr.) Thorbergsen, Harstad. Han startet Harstad Automobilforretning i Harstad [[1927]] i [[Strandgata (Harstad)|Strandgata]] 12 og ble autorisert forhandler av Ford. I [[1914]] hadde han vært i Kristiania og tatt førerkort for bil. Og den 10. september [[1915]] fikk han registrert byens første bil som hadde kjennemerket X-1. Det var en åpen Empire-bil med 35 hk motor. Han var selv i Trondheim og hentet bilen.
'''Edvin Normann Thorbergsen''', født 27. april [[1889]] i Kvæfjord, død 31. oktober [[1972]], var Harstads første bilforhandler, sønn av Joakim Thorbergsen og Ragna, (Olsdtr.) Thorbergsen, Harstad. Faren var gårdbruker i Harstadgården, og eiendommen hans strakte seg fra Harstadåsen og ned til sjøen. Han var aktivt med i lokalpolitikken og var valgt inn på Arbeiderlista til bystyret i 1903, 1907 og 1910.
 
Edvin Thorbergsen startet Harstad Automobilforretning i [[1927]] i [[Strandgata (Harstad)|Strandgata]] 12 og ble autorisert forhandler av Ford. I [[1914]] hadde han vært i Kristiania og tatt førerkort for bil. Og den 10. september [[1915]] fikk han registrert byens første bil som hadde kjennemerket X-1. Det var en åpen Empire-bil med 35 hk motor. Han var selv i Trondheim og hentet bilen.


Da bilene kom meldte det seg også behov for å kunne ta bilen over til fastlandet. Løsningen var bilferge over Tjeldsundet, og hvis noen skal kunne kalles «fergetrafikkens far» i området, må det bli Edvin Thorbergsen. I 1930 kjøpte han båten «Prillarguri» som hadde gått i rute mellom Harstad og Gangsås og startet fergetrafikken over Tjeldsundet. Båten kunne ta to biler, som ble plassert på tvers. Deretter ble [[Tjeldsundfergen|AS Tjeldsundfergen]] dannet med Thorbergsen som styreformann. Selskapet ble senere omgjort til [[Harstad Oppland Fergeselskap AS]]. «Prillarguri» ble omdøpt til «Tjeldsundfergen I». Denne ferga var i drift til [[1938]], og etter den kom «Tjeldsundfergen II» og «Tjeldsundfergen III». Fergekaiene på Lilleng (på Hinnøy-sida) og Steinsland (på fastlandssida) ble bygd i [[1937]]-[[1938]] og modernisert på [[1950]]-tallet. Disse fergekaiene lå noen hundre meter sør for [[Tjeldsundbrua]].
Da bilene kom meldte det seg også behov for å kunne ta bilen over til fastlandet. Løsningen var bilferge over Tjeldsundet, og hvis noen skal kunne kalles «fergetrafikkens far» i området, må det bli Edvin Thorbergsen. I 1930 kjøpte han båten «Prillarguri» som hadde gått i rute mellom Harstad og Gangsås og startet fergetrafikken over Tjeldsundet. Båten kunne ta to biler, som ble plassert på tvers. Deretter ble [[Tjeldsundfergen|AS Tjeldsundfergen]] dannet med Thorbergsen som styreformann. Selskapet ble senere omgjort til [[Harstad Oppland Fergeselskap AS]]. «Prillarguri» ble omdøpt til «Tjeldsundfergen I». Denne ferga var i drift til [[1938]], og etter den kom «Tjeldsundfergen II» og «Tjeldsundfergen III». Fergekaiene på Lilleng (på Hinnøy-sida) og Steinsland (på fastlandssida) ble bygd i [[1937]]-[[1938]] og modernisert på [[1950]]-tallet. Disse fergekaiene lå noen hundre meter sør for [[Tjeldsundbrua]].


Da [[Folkeparken i Harstad|Harstad Folkepark]] ble etablert på et møte hos [[Sigvart Bach]] den 13. august [[1945]], var Edvin Thorbergsen blant de 17 stifterne.
Da [[Folkeparken i Harstad|Harstad Folkepark]] ble etablert på et møte hos [[Sigvart Bach]] den 13. august [[1945]], var Edvin Thorbergsen blant de 17 stifterne.


Edvin Thorbergsen kjøpte Strandgata 12 i [[1925]] av bokhandler Nandrup. Ved ombygging av huset i [[1929]] ble butikken betydelig utvidet og Thorbergsen kunne holde et komplett lager av reservedeler. [[Bilsakkyndige i Troms|Bilsakkyndig]] Hellik Rabbe leide bolig hos Thorbergsen og hadde hjemmekontor der til [[1935]]. Høsten [[1935]] startet Isak Shotland og Reidar Brandeggen AS Centrum Herreekvipering i huset. Etter en tid drev Shotland butikken alene.  
Edvin Thorbergsen kjøpte Strandgata 12 i [[1925]] av bokhandler Nandrup. Ved ombygging av huset i [[1929]] ble butikken betydelig utvidet og Thorbergsen kunne holde et komplett lager av reservedeler. [[Bilsakkyndige i Troms|Bilsakkyndig]] Hellik Rabbe leide bolig hos Thorbergsen og hadde hjemmekontor der til [[1935]]. Høsten [[1935]] startet Isak Shotland og Reidar Brandeggen AS Centrum Herreekvipering i huset. Etter en tid drev Shotland butikken alene.  
Linje 11: Linje 13:
I 1938 bygde Thorbergsen et moderne bilverksted i tilknytning til eiendommen (på Ottar Håløygs plass) og hadde rett etter [[1945]] ca. 22 mann i arbeid. I [[1943]] kjøpte han også eiendommen Strandgata 10.
I 1938 bygde Thorbergsen et moderne bilverksted i tilknytning til eiendommen (på Ottar Håløygs plass) og hadde rett etter [[1945]] ca. 22 mann i arbeid. I [[1943]] kjøpte han også eiendommen Strandgata 10.


I etterkrigsårene ble det rasjonering på biler og det var ikke alle som fikk kjøpetillatelse. Dette hindret firmaets videre utvikling. I [[1953]] hadde markedet tatt seg noe opp og firmaet hadde da 14 ansatte og gikk meget godt. Så godt at Edvin Thorbergsen i 1962 var byens største personlige skattyter med en inntekt som var nesten tre ganger så stor som nestemann på skattelista, grosserer [[Bjarne Rasch-Tellefsen]]. Man kan anta at Thorbergsens eierinteresser i fergeselskapet, som gikk svært godt, bidro til den høye inntekten.
I etterkrigsårene ble det rasjonering på biler og det var ikke alle som fikk kjøpetillatelse. Dette hindret firmaets videre utvikling. I [[1949]] ble bilsalget frigitt og markedet tok seg kraftig opp. Firmaet hadde i 1953 da 14 ansatte og gikk meget godt. Så godt at Edvin Thorbergsen i 1962 var byens største personlige skattyter med en inntekt som var nesten tre ganger så stor som nestemann på skattelista, grosserer [[Bjarne Rasch-Tellefsen]]. Man kan anta at Thorbergsens eierinteresser i fergeselskapet, som gikk svært godt, bidro til den høye inntekten.


Etter hvert overtok sønnen Eskild Thorbergsen forretningen og bygde nytt verksted i Kanebogen. Fortsatt som Ford-forhandler.
I 1967 overtok sønnen Eskild Thorbergsen (1923-2006) forretningen, omgjorde bedriften til aksjeselskap og bygde nytt forretningsbygg med verksted i Kanebogen. Fortsatt som Ford-forhandler. Det var han som hadde autorisasjon for å drive bilverksted, og fra 1957 hadde han vært salgssjef i firmaet.


== Kilder ==
== Kilder ==
Skribenter
15 705

redigeringer