Egeberg Brug (Lillestrøm): Forskjell mellom sideversjoner

I mellomkrigstida var det vanskelige tider for sagbruksindustrien, og det var flere stans ved bruket i denne perioden. Bruket ble modernisert i 1920-åra. I 1923 fikk det elektrisk drevet maskineri, og produksjonskapasiteten økte betraktelig. Håndstablingen av trelast ble avløst av moderne krananlegg, og det ble bygd anlegg for kunstig tørking av planker og bord. Mye av det manuelle arbeidet ble overtatt av maskiner, og arbeidsstokken ble dermed redusert.  

Moderniseringen ble for kostbar, og bruket fikk vanskeligheter. I 1929 ble det solgt til grosserer [[Henry Johansen]], men han fikk heller ikke bruket til å lønne seg, og både saga og høvleriet stod stille i lange perioder. Sjøl om arbeiderne gikk med på å gå ned i lønn i 1933 for at bedriften skulle komme i gang igjen, gikk den fortsatt dårlig. I tillegg fikk brukseieren vansker med å få banklån.

Henry Johansen som eide både dette bruket og [[Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)| Skedsmo Dampsag & Høvleri]], la ned Skedsmosaga, og overførte arbeiderne til Ekebergbruket. Våren og sommeren 1939 var det oppgangstid for trelastindustrien, og bruket gikk for fullt med 200 mann på to skift.  

I 1941 bedret konjunkturene seg, og [[Henry Johansen]] bygde et nytt sagbruk med navnet [[Skedsmo & Egeberg Bruk (Lillestrøm)| Skedsmo & Egeberg Bruk]].