Eidsvoll landsgymnas: Forskjell mellom sideversjoner

Korrektur, oppgraderer til F2
m (lenker)
(Korrektur, oppgraderer til F2)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Eidsvoll landsgymnas Wilse 1924.jpg|Eidsvoll folkehøgskole, som ble tatt i bruk som internat for gymnaset etter at ny undervisningsbygning stod klar i 1926. Foto: [[Anders Beer Wilse]].}}'''[[Eidsvoll landsgymnas|Eidsvoll offentlige landsgymnas]]''' lå på [[Vilberg (Eidsvoll)|Vilberg]] i [[Eidsvoll kommune|Eidsvoll]]. Skolen var i virksomhet fra [[1922]] til [[1967]]. Den var et av i alt tolv [[landsgymnas]] i Norge, og det eneste på [[Østlandet]] før krigen. Fra første stund oppstod det strid rundt gymnaset. Det gjaldt spørsmålet om målform, som var et stridsemne helt fra etableringsfasen. I 1930-åra var det uro omkring noen gymnasiaster som demonstrerte tilslutning til om [[Nasjonal Samling]], og under okkupasjonen fikk skolen rykte for å være et «NS-gymnas», blant annet ved at rektor sluttet seg til Quislings parti.
<onlyinclude>{{thumb høyre|Eidsvoll landsgymnas Wilse 1924.jpg|Eidsvoll folkehøgskole, som ble tatt i bruk som internat for gymnaset etter at ny undervisningsbygning stod klar i 1926.|[[Anders Beer Wilse]]}}'''[[Eidsvoll landsgymnas|Eidsvoll offentlige landsgymnas]]''' lå på [[Vilberg (Eidsvoll)|Vilberg]] i [[Eidsvoll kommune|Eidsvoll]]. Skolen var i virksomhet fra [[1922]] til [[1967]]. Den var et av i alt tolv [[landsgymnas]] i Norge, og det eneste på [[Østlandet]] før krigen. Fra første stund oppstod det strid rundt gymnaset. Det gjaldt spørsmålet om målform, som var et stridsemne helt fra etableringsfasen. I 1930-åra var det uro omkring noen gymnasiaster som demonstrerte tilslutning til om [[Nasjonal Samling]], og under okkupasjonen fikk skolen rykte for å være et «NS-gymnas», blant annet ved at rektor sluttet seg til Quislings parti. På [[1950-tallet]] ble Eidsvoll landsgymnas kjent nærmest som en eliteskole, med mange seinere landskjente personligheter som elever.
På [[1950-tallet]] ble Eidsvoll landsgymnas kjent nærmest som en eliteskole, med mange seinere landskjente personligheter som elever.
</onlyinclude>
</onlyinclude>


Linje 10: Linje 9:
En annen viktig kraft bak arbeidet for å få opprettet landsgymnaset på Eidsvoll, var språk- og ungdomsorganisasjonen [[Østlandsk reisning]], med [[Eivind Berggrav]] i spissen.
En annen viktig kraft bak arbeidet for å få opprettet landsgymnaset på Eidsvoll, var språk- og ungdomsorganisasjonen [[Østlandsk reisning]], med [[Eivind Berggrav]] i spissen.


Av forskjellige grunner kom ikke undervisninnngen i gang før høsten 1922. Bygningene var i mellomtida blitt benyttet til skolehjem for «vanskelige» gutter. Med kjøpet fikk gymnaset gymnastikksal og et helt lite gardsbruk. Det ble reist en ny undervisningsbygning som stod ferdig i 1926, og som med noe påbygging er i bruk av Eidsvoll videregående skole den dag i dag. Snart etter ble det planert en stor idrettsplass. Den store folkehøgskolebygningen ble tatt i bruk som internat for førsteklassingene. Den bygningen ble revet i 1980.
Av forskjellige grunner kom ikke undervisningen i gang før høsten 1922. Bygningene var i mellomtida blitt benyttet til skolehjem for «vanskelige» gutter. Med kjøpet fikk gymnaset gymnastikksal og et helt lite gardsbruk. Det ble reist en ny undervisningsbygning som stod ferdig i 1926, og som med noe påbygging er i bruk av Eidsvoll videregående skole den dag i dag. Snart etter ble det planert en stor idrettsplass. Den store folkehøgskolebygningen ble tatt i bruk som internat for førsteklassingene. Den bygningen ble revet i 1980.


== Strid om rektorvalg og målform ==
== Strid om rektorvalg og målform ==
Linje 21: Linje 20:
På 1930-tallet ble rektor Voss beskyldt for å være unnfallende overfor et antidemokratisk NS-miljø blant skolens elever. Blant annet ble han anklaget for å ha uttalt seg unnskyldende om noen NS-gymnasiastar som i 1938 hadde gjennomført en anti-førstemai-demonstrasjon som omfatta rent hærverk. Voss støtta naturligvis ikke slik oppførsel, men viste til at demonstrasjonen var framprovosert blant annet av «bolsjevikiske» og «forsvarsnihilistiske» krefter innenfor hans egen lærerstab. Beskyldningene om at rektor Voss sjøl hadde NS-sympatier ble bekreftet ved at han gikk inn i partiet i 1940. Han ble avsatt som rektor da freden kom.
På 1930-tallet ble rektor Voss beskyldt for å være unnfallende overfor et antidemokratisk NS-miljø blant skolens elever. Blant annet ble han anklaget for å ha uttalt seg unnskyldende om noen NS-gymnasiastar som i 1938 hadde gjennomført en anti-førstemai-demonstrasjon som omfatta rent hærverk. Voss støtta naturligvis ikke slik oppførsel, men viste til at demonstrasjonen var framprovosert blant annet av «bolsjevikiske» og «forsvarsnihilistiske» krefter innenfor hans egen lærerstab. Beskyldningene om at rektor Voss sjøl hadde NS-sympatier ble bekreftet ved at han gikk inn i partiet i 1940. Han ble avsatt som rektor da freden kom.


Av 10 Eidsvoll-elever som mista livet under krigen, var fem som var i tysk tjeneste på Østfronten.<ref>Landsgymnaset side 135</ref> Tre av lærerne ved skolen ([[Edvard Brakstad]], [[Harald Goksøyr]] og [[Bjarne Svare]]) ble arrestert og sendt til Kirkenes under [[læreraksjonen]] i 1942. Lærere som ikke ble medlemmer i NS-organisasjonen [[Lærersambandet]], ble erstattet av NS- og sambandsfolk. Svares familie ble kastet ut av lektorboligen de leide, og fikk ikke vende tilbake før krigen var slutt.
Av ti Eidsvoll-elever som mista livet under krigen, var fem som var i tysk tjeneste på Østfronten.<ref>Landsgymnaset side 135</ref> Tre av lærerne ved skolen ([[Edvard Brakstad]], [[Harald Goksøyr]] og [[Bjarne Svare]]) ble arrestert og sendt til Kirkenes under [[læreraksjonen]] i 1942. Lærere som ikke ble medlemmer i NS-organisasjonen [[Lærersambandet]], ble erstattet av NS- og sambandsfolk. Svares familie ble kastet ut av lektorboligen de leide, og fikk ikke vende tilbake før krigen var slutt.


Også blant elevene ble det imidlertid protestert mot NS-regimet. Det ble for eksempel i 1941 aksjonert mot et påtvunget skimesterskap i NS-regi. Etter at situasjonen spisset seg til med læreraksjonen, var det mange elever som slutta, og mye færre nye som søkte seg inn. Elevtallet gikk ned til under det halve. Bare 14 elever tok artium der i 1943 mot hele 63 året før, og flere av de yngre lektorene måtte finne seg annet arbeid. I perioden 1942-1945 gikk Eidsvoll for å være et NS-gymnas.
Også blant elevene ble det imidlertid protestert mot NS-regimet. Det ble for eksempel i 1941 aksjonert mot et påtvunget skimesterskap i NS-regi. Etter at situasjonen spisset seg til med læreraksjonen, var det mange elever som slutta, og mye færre nye som søkte seg inn. Elevtallet gikk ned til under det halve. Bare 14 elever tok artium der i 1943 mot hele 63 året før, og flere av de yngre lektorene måtte finne seg annet arbeid. I perioden 1942-1945 gikk Eidsvoll for å være et NS-gymnas.
Linje 32: Linje 31:


I boka om landsgymnaset fra 2007 blir følgende kjente navn blant elevene oppregnet: [[Hallvard Lie]] (1926), [[Sigmund Moren]] (1934), [[Ivar Svare]] (1950), [[Sigmund Kvaløy]] (1955), [[Baard Owe]] (1955), [[Ragnhild Svare]] (1956), [[Jarle Simensen]] (1956), [[Tor Røste Fossen]] (1959), [[Berit Mørdre (Lammedal)]] (1959), [[Lars Velsand]] (1960), [[Arne Bendik Sjur]] (1961), [[Einar Førde]] (1961), [[Øyvind Østerud]] (1963), [[Helge Høibraaten]] (1965) og [[Per Edgar Kokkvold]] (1966).
I boka om landsgymnaset fra 2007 blir følgende kjente navn blant elevene oppregnet: [[Hallvard Lie]] (1926), [[Sigmund Moren]] (1934), [[Ivar Svare]] (1950), [[Sigmund Kvaløy]] (1955), [[Baard Owe]] (1955), [[Ragnhild Svare]] (1956), [[Jarle Simensen]] (1956), [[Tor Røste Fossen]] (1959), [[Berit Mørdre (Lammedal)]] (1959), [[Lars Velsand]] (1960), [[Arne Bendik Sjur]] (1961), [[Einar Førde]] (1961), [[Øyvind Østerud]] (1963), [[Helge Høibraaten]] (1965) og [[Per Edgar Kokkvold]] (1966).


== Lærere ==
== Lærere ==
Linje 62: Linje 60:
[[Kategori:Landsgymnas]]
[[Kategori:Landsgymnas]]
[[Kategori:Lærerstriden]]
[[Kategori:Lærerstriden]]
{{f1}}
{{f2}}
Veiledere, Administratorer
172 749

redigeringer