Eidsvollsgarantien

Eidsvollsgarantien var et vedtak som ble fattet av Riksforsamlingen i 1814 i den hensikt å skape en stabil norsk valuta. Vedtaket ble gjort den 13. mai, med 79 mot 29 stemmer.

Seksten riksbankskilling.
Foto: Ole Tobias Olsen (omkr. 1860–1900).

Vedtaket inneholdt to elementer:

  • Norsk statsgjeld fra før 1814, det vil si gjeld opparbeidet under unionen med Danmark, skulle betales tilbake
  • Kursen for riksbankdaleren skulle ligge på et gitt nivå

Det var i 1814 omkring 14 millioner riksbankdaler i omløp. Det var frykt for at kursen på disse ville falle, og det var betydelig spekulasjon i norsk valuta en periode. Garantien innebar en devaluering, ettersom pari kurs ble satt til 53 prosent av opprinnelig sølvverdi.

22. januar 1816 ble Eidsvollsgarantien forkastet av Stortinget, ettersom det ikke lenger var mulig å opprettholde den. I løpet av året ble et nytt norsk pengesystem vedtatt.

Litteratur