14
redigeringer
m
Ytterligere referanser
m (Ytterligere referanser) |
|||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
[[Varloøksa]] og [[Strykenøksa]], som begge kan dateres til omking 4000 f.Kr., viser at Eiker var blant de områdene som tidlig kom i kontakt med jordbruket. Disse øksene var slipte, spissnakkete flintøkser som skilte seg klart fra de eldre Nøstvetøksene, men som er av samme type som dem som er funnet i forbindelse med jordbrukssamfunn lenger sør i Europa. Det første jordbruket ble altså innført enten ved at nye grupper flyttet inn i området, eller ved at de som bodde der fra før fikk kjennskap til åkerbruk og husdyrhold når de var ute på vandring. | [[Varloøksa]] og [[Strykenøksa]], som begge kan dateres til omking 4000 f.Kr., viser at Eiker var blant de områdene som tidlig kom i kontakt med jordbruket. Disse øksene var slipte, spissnakkete flintøkser som skilte seg klart fra de eldre Nøstvetøksene, men som er av samme type som dem som er funnet i forbindelse med jordbrukssamfunn lenger sør i Europa. Det første jordbruket ble altså innført enten ved at nye grupper flyttet inn i området, eller ved at de som bodde der fra før fikk kjennskap til åkerbruk og husdyrhold når de var ute på vandring. | ||
Fra hele perioden mellom 4000 og 2800 f.Kr. er det bare funnet ni gjenstander på Eiker. De fleste av dem er tynnakkete økser, som er noe yngre enn Varloøksa og Strykenøksa. Dessuten er det funnet to slipesteiner, som har vært brukt til å slipe flintøksene. Øksene ble brukt til å felle trær, mens mindre busker, kratt og ugras antagelig ble brent ned. På den måten fikk en beite til husdyr som sau og storfe, samtidig som asken gjødslet jordsmonnet og gjorde det mulig å dyrke spiselige grasarter - forløpere for de tradisjonelle kornsortene. Dette er en form for jordbruk som kalles [[svedjebruk]]. | Fra hele perioden mellom 4000 og 2800 f.Kr. er det bare funnet ni gjenstander på Eiker. De fleste av dem er tynnakkete økser, som er noe yngre enn Varloøksa og Strykenøksa. Dessuten er det funnet to slipesteiner, som har vært brukt til å slipe flintøksene. Øksene ble brukt til å felle trær, mens mindre busker, kratt og ugras antagelig ble brent ned. På den måten fikk en beite til husdyr som sau og storfe, samtidig som asken gjødslet jordsmonnet og gjorde det mulig å dyrke spiselige grasarter - forløpere for de tradisjonelle kornsortene. Dette er en form for jordbruk som kalles [[svedjebruk]]<ref>/https://no.wikisource.org/wiki/Svedjebruk.</ref> | ||
Svedjebruket ga ikke grunnlag for noen stabil og permanent bosetning. Etter to-tre år med dyrking var jordsmonnet utpint, slik at stadig nye områder måtte ryddes. Samtidig må sanking av ville planter, jakt og ikke minst fiske fortsatt ha vært viktige kilder til mat. Derfor var folk fremdeles på flyttefot for å utnytte naturressursene, men de flyttet ikke like ofte og kanskje heller ikke like langt som de hadde gjort i den klassiske jegersteinalderen. De var halvnomader, som skiftet bosted med få års mellomrom, og sommerhalvåret streifet antagelig mindre flokker rundt i skogen for å utnytte ressursene der, mens andre holdt seg ved boplassen for å passe på avlingen der. Det varme klimaet gjorde at husdyrene, som var mye mindre og mer hardføre enn dagens husdyr, kunne beite utendørs året rundt. | Svedjebruket ga ikke grunnlag for noen stabil og permanent bosetning. Etter to-tre år med dyrking var jordsmonnet utpint, slik at stadig nye områder måtte ryddes. Samtidig må sanking av ville planter, jakt og ikke minst fiske fortsatt ha vært viktige kilder til mat. Derfor var folk fremdeles på flyttefot for å utnytte naturressursene, men de flyttet ikke like ofte og kanskje heller ikke like langt som de hadde gjort i den klassiske jegersteinalderen. De var halvnomader, som skiftet bosted med få års mellomrom, og sommerhalvåret streifet antagelig mindre flokker rundt i skogen for å utnytte ressursene der, mens andre holdt seg ved boplassen for å passe på avlingen der. Det varme klimaet gjorde at husdyrene, som var mye mindre og mer hardføre enn dagens husdyr, kunne beite utendørs året rundt. | ||