Eiker: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
9 618 byte lagt til ,  28. jan. 2020
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(32 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Solberg Spinneri veveriet.jpg|Solberg spinneri, Nedre Eiker|Foto: Mahlum|2008}}
{{thumb|Solberg Spinneri veveriet.jpg|Solberg spinneri, Nedre Eiker.|Mahlum|2008}}
<onlyinclude>'''[[Eiker]]''', også '''Eikerbygda''' eller '''Eikerbygdene''', er et landskap i [[Buskerud]] fylke og et fellesnavn på kommunene [[Nedre Eiker kommune|Nedre]] og [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. En person fra Eiker kalles ''eikværing''. Denne betegnelsen brukes også om dialekten her, som er typisk østlandsk med noen spesielle innslag.
<onlyinclude>'''[[Eiker]]''', også '''Eikerbygda''' eller '''Eikerbygdene''', er et landskap i [[Viken fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Buskerud]]) og et fellesnavn på [[Nedre Eiker kommune|Nedre]] og [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]].  


Eiker var en administrativ enhet alt i tidlig middelalder, som tingområde, [[skipreide]] og [[prestegjeld]]. Det var også eget len i to perioder, fra 1388 til omkring 1500 og fra 1603 til 1660, men lå ellers under [[Akershus len]], og siden 1660 har Eiker vært en del av Buskerud amt. Området var en del av [[Buskerud fogderi]] og [[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri]]. Det var tidligere en selvstendig kommune i [[Buskerud]] fylke  opprettet som [[Eiker kommune|Eger formannskapsdistrikt]] i [[1837]].
En person fra Eiker kalles ''eikværing''. Denne betegnelsen brukes også om dialekten her, som er typisk østlandsk med noen spesielle innslag.


I [[1843]] ble en ubebodd del av Eger overført til [[Skoger]] formannskapsdistrikt som samtidig ble en del av Larvik og Jarlsberg amt ([[Vestfold]]). Et område ved [[Eikeren]] ble dessuten overført til nabokommunen [[Hof kommune|Hof]] i Vestfold.
Eiker var en administrativ enhet alt i tidlig middelalder, som tingområde, [[skipreide]] og [[prestegjeld]]. Det var også eget [[Eiker len|len]] i to perioder, fra 1388 til omkring 1500 og fra 1603 til 1660, men lå ellers under [[Akershus len]]. I 1675 ble [[Eiker amt]] oppretta, men allerde i 1679 ble det innlemma i [[Buskerud amt]]. Området var en del av [[Buskerud fogderi]] og [[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri]]. Det var tidligere en selvstendig kommune i [[Buskerud]] fylke  opprettet som [[Eiker kommune|Eger formannskapsdistrikt]] i [[1837]].


[[1. juli]] [[1885]] ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. Eiker hadde ved delingen 11&nbsp;531 innbyggere.</onlyinclude>
I [[1843]] ble en ubebodd del av Eiker overført til [[Skoger]] formannskapsdistrikt som samtidig ble en del av Larvik og Jarlsberg amt ([[Vestfold]]). Et område ved [[Eikeren]] ble dessuten overført til nabokommunen [[Hof kommune|Hof]] i Vestfold.
 
[[1. juli]] [[1885]] ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. Eiker hadde ved delingen 11&nbsp;531 innbyggere. Som følge av [[kommunereformen 2014–2018]] ble Nedre Eiker en del av [[Drammen kommune]], slik at det historiske Eiker fra 1. januar 2020 er delt mellom Øvre Eiker og storkommunen Drammen.</onlyinclude>


==Eldre steinalder==
==Eldre steinalder==
Linje 27: Linje 29:


===Husdyrhold og svedjebruk (4000 f.Kr.)===
===Husdyrhold og svedjebruk (4000 f.Kr.)===
[[Varloøksa]] og [[Strykenøksa]], som begge kan dateres til 4000 f.Kr., viser at Eiker var blant de områdene som tidligst kom i kontakt med jordbruket. Dette var ei slipt, spissnakket flintøks som skilte seg klart fra de eldre Nøstvetøksene, men som er av samme type som dem som er funnet i forbindelse med jordbrukssamfunn lenger sør i Europa. Det første jordbruket ble altså innført enten ved at nye grupper flyttet inn i området, eller ved at de som bodde der fra før fikk kjennskap til åkerbruk og husdyrhold når de var ute på vandring.
[[Varloøksa]] og [[Strykenøksa]], som begge kan dateres til omking 4000 f.Kr., viser at Eiker var blant de områdene som tidlig kom i kontakt med jordbruket. Disse øksene var slipte, spissnakkete flintøkser som skilte seg klart fra de eldre Nøstvetøksene, men som er av samme type som dem som er funnet i forbindelse med jordbrukssamfunn lenger sør i Europa. Det første jordbruket ble altså innført enten ved at nye grupper flyttet inn i området, eller ved at de som bodde der fra før fikk kjennskap til åkerbruk og husdyrhold når de var ute på vandring.


Fra hele perioden mellom 4000 og 2800 f.Kr. er det bare funnet ni gjenstander på Eiker. De fleste av dem er tynnakkete økser, som er noe yngre enn Varloøksa og Strykenøksa. Dessuten er det funnet to slipesteiner, som har vært brukt til å slipe flintøksene. Øksene ble brukt til å felle trær, mens mindre busker, kratt og ugras antagelig ble brent ned. På den måten fikk en beite til husdyr som sau og storfe, samtidig som asken gjødslet jordsmonnet og gjorde det mulig å dyrke spiselige grasarter - forløpere for de tradisjonelle kornsortene. Dette er en form for jordbruk som kalles  [[svedjebruk]].  
Fra hele perioden mellom 4000 og 2800 f.Kr. er det bare funnet ni gjenstander på Eiker. De fleste av dem er tynnakkete økser, som er noe yngre enn Varloøksa og Strykenøksa. Dessuten er det funnet to slipesteiner, som har vært brukt til å slipe flintøksene. Øksene ble brukt til å felle trær, mens mindre busker, kratt og ugras antagelig ble brent ned. På den måten fikk en beite til husdyr som sau og storfe, samtidig som asken gjødslet jordsmonnet og gjorde det mulig å dyrke spiselige grasarter - forløpere for de tradisjonelle kornsortene. Dette er en form for jordbruk som kalles  [[svedjebruk]]<ref>/https://no.wikisource.org/wiki/Svedjebruk.</ref> 


Svedjebruket ga ikke grunnlag for noen stabil og permanent bosetning. Etter to-tre år med dyrking var jordsmonnet utpint, slik at stadig nye områder måtte ryddes. Samtidig må sanking av ville planter, jakt og ikke minst fiske fortsatt ha vært viktige kilder til mat. Derfor var folk fremdeles på flyttefot for å utnytte naturressursene, men de flyttet ikke like ofte og kanskje heller ikke like langt som de hadde gjort i den klassiske jegersteinalderen. De var halvnomader, som skiftet bosted med få års mellomrom, og sommerhalvåret streifet antagelig mindre flokker rundt i skogen for å utnytte ressursene der, mens andre holdt seg ved boplassen for å passe på avlingen der. Det varme klimaet gjorde at husdyrene, som var mye mindre og mer hardføre enn dagens husdyr, kunne beite utendørs året rundt.
Svedjebruket ga ikke grunnlag for noen stabil og permanent bosetning. Etter to-tre år med dyrking var jordsmonnet utpint, slik at stadig nye områder måtte ryddes. Samtidig må sanking av ville planter, jakt og ikke minst fiske fortsatt ha vært viktige kilder til mat. Derfor var folk fremdeles på flyttefot for å utnytte naturressursene, men de flyttet ikke like ofte og kanskje heller ikke like langt som de hadde gjort i den klassiske jegersteinalderen. De var halvnomader, som skiftet bosted med få års mellomrom, og sommerhalvåret streifet antagelig mindre flokker rundt i skogen for å utnytte ressursene der, mens andre holdt seg ved boplassen for å passe på avlingen der. Det varme klimaet gjorde at husdyrene, som var mye mindre og mer hardføre enn dagens husdyr, kunne beite utendørs året rundt.
Linje 68: Linje 70:
===Eiker som eget len (1388-ca.1500)===
===Eiker som eget len (1388-ca.1500)===


==Embetsmannsvelde (1500-1800)==
==Embetsadel og nye næringer (1500-1800)==
I denne perioden sto Eiker sentralt i utviklingen av nye næringer, som trelasthandel og bergverksdrift. Kongemaktens strategier for å skaffe seg kontroll over inntektene fra disse næringene påvirket i høy grad utviklingen i lokalsamfunnet. Kongelige embetsmenn spilte en viktig rolle både som jordeiere og som aktører i sagbruksdrift og trelasthandel på 15-og 1600-tallet, mens denne rollen på 1700-tallet i stor grad ble overtatt av kjøpmenn fra byene, først og fremst [[Drammen]]. Store godssamlinger førte til at leilendinger i stor grad erstattet de sjøleiende  bønder, men denne utviklingen snudde med det store salget av krongods som ble gjennomført på slutten av 1600-tallet. Da ble igjen de sjøleiende bøndene dominerende, men samtidig fortsatte [[Fossesholmgodset]] å bestå helt fram til [[1822]].
I denne perioden sto Eiker sentralt i utviklingen av nye næringer, som trelasthandel og bergverksdrift. Kongemaktens strategier for å skaffe seg kontroll over inntektene fra disse næringene påvirket i høy grad utviklingen i lokalsamfunnet. Kongelige embetsmenn spilte en viktig rolle både som jordeiere og som aktører i sagbruksdrift og trelasthandel på 15-og 1600-tallet, mens denne rollen på 1700-tallet i stor grad ble overtatt av kjøpmenn fra byene, først og fremst [[Drammen]]. Store godssamlinger førte til at de sjøleiende  bøndene i stor grad ble erstattet av leilendinger fra slutten av seinmiddelalderen og fram mot midten av 1600-tallet. Utviklingen snudde med det store salget av krongods som ble gjennomført på slutten av 1600-tallet. Da ble igjen de sjøleiende bøndene dominerende, men samtidig fortsatte [[Fossesholmgodset]] å bestå helt fram til [[1822]].


Utviklingen på Eiker var også i høy grad preget av at to av landets største byer, [[Drammen]] og [[Kongsberg]], vokste fram rett utenfor bygdas grenser. Borgerskapet i Drammen spilte en viktig rolle i utviklingen av sagbruksnæringen og trelasthandelen, og [[Kongsberg Sølvverk]] etablerte gruver flere steder på Eiker. Samtidig var mange av bøndene på Eiker involvert i leveranser av tømmer til Sølvverket og i den omfattende transporten av korn og andre importvarer som Kongsberg var avhengig av.  
Utviklingen på Eiker var også i høy grad preget av at to av landets største byer, [[Drammen]] og [[Kongsberg]], vokste fram rett utenfor bygdas grenser. Borgerskapet i Drammen spilte en viktig rolle i utviklingen av sagbruksnæringen og trelasthandelen, og [[Kongsberg Sølvverk]] etablerte gruver flere steder på Eiker. Samtidig var mange av bøndene på Eiker involvert i leveranser av tømmer til Sølvverket og i den omfattende transporten av korn og andre importvarer som Kongsberg var avhengig av.  
Linje 77: Linje 79:


===Reformasjon og godsøkonomi (1500-1603)===
===Reformasjon og godsøkonomi (1500-1603)===
En gang mot slutten av 1400-tallet opphørte Eiker å være selvstendig len og kom igjen inn under lensherren på Akershus. De politiske omveltningene i forbindelse med reformasjonen svekket den lokale lavadelen, mens nye adelsslekter innehadde de viktigste embetene og etablerte seg som godseiere. Dette skjedde parallelt med etableringen av de første vannsagene, og den nye embetsadelen var i stor grad involvert i sagbruksdrift og trelasthandel. En spesielt viktig rolle i denne utviklingen spilte lensherren [[Peder Hansen (Litle)|Peder Hansen]], som omkring 1540 opprettet en stor godssamling med [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)|Foss]] (Fossesholm) og [[Sem (Øvre Eiker)|Sem kongsgård]] som sentrum. Denne utviklingen bidro til at en stadig større andel av jorda ble liggende under adelsgods og drevet av leilendinger, mens tallet på sjøleiende bønder ble redusert. Flere av de største sagbruksstedene ble liggende under de adelige godsene, men fortsatt deltok også en rekke bønder i denne viktige næringen.
En gang mot slutten av 1400-tallet opphørte Eiker å være selvstendig len og kom igjen inn under lensherren på Akershus. De politiske omveltningene i forbindelse med reformasjonen svekket den lokale lavadelen, mens nye adelsslekter innehadde de viktigste embetene og etablerte seg som godseiere. Dette skjedde parallelt med etableringen av de første vannsagene, og den nye embetsadelen var i stor grad involvert i sagbruksdrift og trelasthandel. En spesielt viktig rolle i denne utviklingen spilte lensherren [[Peder Hanssøn Litle|Peder Hansen]], som omkring 1540 opprettet en stor godssamling med [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)|Foss]] (Fossesholm) og [[Sem (Øvre Eiker)|Sem kongsgård]] som sentrum. Denne utviklingen bidro til at en stadig større andel av jorda ble liggende under adelsgods og drevet av leilendinger, mens tallet på sjøleiende bønder ble redusert. Flere av de største sagbruksstedene ble liggende under de adelige godsene, men fortsatt deltok også en rekke bønder i denne viktige næringen.


===Eiker som eget len (1603-1660)===
===Eiker som eget len (1603-1660)===
I 1602 bestemte kong [[Christian IV]] at [[Eker len]] skulle gjenopprettes, og han tvang igjennom et makeskifte med rikskansler [[Hans Pederssøn Litle|Hans Pedersen]], som måtte flytte fra [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]], som han hadde brukt som setegård. Denne gården ble nå residens for den nye lensherren, [[Lorens von Hadelen]], som også fikk den nyopprettede embetet som [[berghauptmann]]. Opprettelsen av det nye lenet hang nøye sammen med kongens satsing på bergverksdrift, med anleggelsen av [[Vestfossen smeltehytte]] og omfattende skjerping etter malm både på Eiker og i nabobygda [[Sandsvær]]. Samtidig var kronen utvilsomt opptatt av å få bedre kontroll med inntektene fra trelasthandelen i distriktet, og gjennom hele første halvdel av 1600-tallet var lensherrene viktige aktører i denne virksomheten, både på egne og på kronens vegne. [[Sagdommene i 1616]], som favoriserte de store sagbrukene, bidro også til å styrke kronens og embetsadelens posisjon, og den lokale bondestanden ble etter hvert ble presset helt ut av trelasthandelen.
Med det store sølvfunnet i Sandsvær i 1623 og anleggelsen av bergstaden [[Kongsberg]] året etter kom Eiker i bakgrunnen når det gjaldt bergverksdriften, selv om både [[Hartvig Andersen Huitfeldt|Hartvig Huitfeldt]] og [[Ove Gjedde|Ove Gedde]] kombinerte embetet som lensherre på Eiker med stillingen som leder for bergverksdriften på Kongsberg. Også etter at bergverksvirksomheten var blitt konsentrert rundt [[Kongsberg Sølvverk]] fikk denne næringen stor betydning for utviklingen på Eiker, ved at bøndene både leverte trevirke til Sølvverket og deltok i den omfattende transporten av korn og andre importvarer som Kongsberg ble avhengig av. Landets første offentlige kjørevei, [[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Kongeveien]], ble anlagt gjennom Eiker på 1620-tallet. Dessuten hadde Sølvverket i flere perioder en del gruver på Eiker. I 1649 ble også det private [[Hassel Jernverk]] anlagt, med masovn ved [[Bingselva]] i [[Skotselv]].
I årene 1648-1652 var Christian IV's svigersønn, [[Hannibal Sehested]], lensherre på Eiker samtidig som han hadde embetet som Norges stattholder. I løpet av denne korte perioden kjøpte han opp store jord-og skogeiendommer, deriblant alle de store godssamlingene på Eiker, slik at det meste av jorda på Eiker ble hans private eiendom. Da Sehested falt i unåde, ble alt dette godset konfiskert av kronen. Siden ble det pantsatt og deretter solgt til det store [[Familien Marselis|handelshuset Marselis]], som var kronens hovedkreditor.


===Overgang til bondesjøleie (1660-1720)===
===Overgang til bondesjøleie (1660-1720)===
Ved innføringen av eneveldet i 1660, da [[len]] ble erstattet av [[amt]], ble [[Eker len]] en del av det nyopprettede [[Buskerud amt]]. De første amtmennene, [[Wilhelm Mechlenburg (1615–1677)|Willum Meclenburg]] og [[Mathias de Tonsberg]], var store jord- og skogeiere og deltok aktivt i trelasthandelen, men likevel var dette en periode da offentlige embeter, jordeiendom og handel i større grad enn før var atskilt fra hverandre. Dette hadde sammenheng med oppløsningen av de store adels- og krongodsene, som var et resultatav at Marselis'ene ganske raskt valgte å selge de store eiendommene de var blitt eiere av i egenskap av kronkreditorer. Kjøperne var for det meste lokale bønder, slik at bondestanden på Eiker i tiårene omkring 1700 gikk fra å være leilendinger til å bli sjøleiere. [[Sem (Øvre Eiker)|Sem hovedgård]] ble holdt samlet en stund under familiene Brochdorff og Richelieu, men omkring 1720 begynte oppdelingen av den tidligere kongsgården. Unntaket fra denne utviklingen var [[Fossesholmgodset]] med sine store skogeiendommer rundt [[Eikeren]]. Det fortsatte å bestå utover 1700-tallet, med familiene Neumann, Cappelen og Omsted som eiere.
De sjøleiende bøndene kom til en viss grad inn i trelastnæringen igjen i denne perioden, som leverandører av tømmer fra egen skog. Imidlertid begynte skogene å bli temmelig uthogget, etter et par hundre år med sagbruksdrift og en stadig økende bergverksvirksomhet. Sagene ble dermed stadig mer avhengig av tilgang på tømmer fra de øvre delene av vassdraget, og fløtingen i Drammensvassdraget økte stadig i omfang. Arbeidet med denne fløtingen var i stor grad sesongarbeid som bøndene påtok seg, på samme måte som kjørsel og brenning av kull for bergverkene. Disse attåtnæringene ble starten på en yrkesblanding som etter hvert ble svært utbredt og som også etter hvert la grunnlaget for en tallrik befolkning av husmenn og arbeidere.
===Handelspatrisiat, strandssteder og et mangfoldig næringsliv (1720-1800)===
Utover på 1700-tallet var kjøpstedene [[Bragernes]] og [[Strømsø]] i raskvekst, og handelsborgerne der overtok fullstendig den rollen som embetsadelen tidligere hadde hatt i forbindelse med både trelasthandel og bergverksdrift. En del eide også gårder på Eiker, men først og fremst i tilknytning til sagbruksnæringen. I det store og hele opptrådte Drammensborgerne i nokså liten grad som jord-og skogeiere, og de selveiende bøndene fik en stadig sterkere posisjon, både økonomisk og sosialt. 
De nye næringene og et mer effektivt jordbruk la grunnlaget for en betydelig folkevekst. Det førte til at det ble ganske vanlig å dele gårdene i flere bruk, samtidig som stadig flere var jordløse. Mange av disse ble husmenn under gårdene og betalte jordleie enten i penger eller i form av pliktarbeid på gården. Plassen ble nok i stor grad drevet av husmannskona og barna, mens mannen ofte hadde lønnsarbeid som tømmerhogger, gårdsarbeider, tømmerfløter, i gruvene eller på sagbrukene. Andre drev en eller annen form for håndverk.
Etter hvert som det var stadig mindre jord ledig, ble husmannsfamiliene stadig mer avhengig av lønnsarbeid. De bosatte seg der det var mulighetene for dette var størst, og dette førte til at det vokste fram flere tettbebyggelser. Dette ble kalt «strandsteder», og de som bodde der ble kalt «strandsittere». De største vokste fram rundt sagbrukene i [[Vestfossen]] og [[Skotselv]], der også Hassel Jernverk sysselsatte mange, samt ved sundstedet [[Hokksund|Haugsund]], der Kongeveien krysset Drammenselva. Små tettbebyggelser vokste også fram ved de mindre sagbruksstedene, som [[Vendelborg]], [[Hoensbruket]] og [[Mjøndalen]], samt i [[Krokstadelva]] og [[Solbergelva]], der det var betydelige møllebruk, samt på [[Stenberglandet]], som utviklet seg til å bli et knutepunkt for tømmerfløtingen i vassdraget.
Befolkningvekst og økt avhengighet av lønnsarbeid var et resultat av den økonomiske utviklingen, men samtidig gjorde det at samfunnet ble sårbart når avlingen slo feil og det ikke var mat å få tak i. Flere ganger i løpet av 1700-tallet opplevde eikværingene uår og hungersnød. Samtidig bidro befolkningsveksten til at utviklingen av næringslivet fortsatte. En fikk stadig flere spesialiserte håndverkere, og nye bedrifter ble grunnlagt samtidig som de gamle blomstret. Hassel Jernverk opplevde en storhetstid under familien Neumann, som ble eiere i 1746. Et annet privat verk var «[[Det egerske sølv-og kobberholdige Blyværk]]», og [[Eidsfoss Jernverk]] hadd flere gruver på Eiker, blant annet ved [[Narverudgruvene|Narverud]], [[Nikkerudgruvene|Nikkerud]] og i [[Krambudalsgruvene|Krambudalen]].
I 1741 etablerte [[Det Nordske Compagnie]] en mangfoldig industrivirksomhet på [[Nøstetangen]] ved [[Haug prestegård (Øvre Eiker)|Haug prestegård]], deriblant Norges aller første glassverk. [[Nøstetangen glassverk]] samlet etter hvert dyktige glassblåsere og gravører fra flere europeiske land og produserte både bruksgjenstander og luksusglass på høyt internasjonalt nivå.
I Krokstadelva ble [[Krogstad spigerfabrik]] etablert, og i nabovassdraget [[Borgebekken]] var Norges første gryn-og siktemølle blitt anlagt i 1737 på [[Møllenhof (Nedre Eiker)|Møllenhof]], sammen med oljemølle og såpekokeri.


===Handelspatrisiat og strandsteder (1720-1800)===
Samtidig blomstret trelasthandelen, og kvantumsbestemmelsene ble etter hvert omgått ved at sagbrukseierne kunne betale staten for å få utvidet kvantumet. Dermed kunne en øke produksjonen betraktelig ved å ta i bruk såkalte «silkesager» med flere blad. I 1795 ble kvantumsrestriksjonene opphevet, men sagbruksprivilegiene besto i den forstand at det fortsatt bare var de priviligerte sagene som kunne skjære for eksport.


==Husmenn, storbønder og småindustri (1800-1885)==
==Husmenn, storbønder og småindustri (1800-1885)==
De to første tiårene av 1800-tallet var på Eiker preget av store økonomiske og sosiale omveltninger, men samtidig av kulturelle og åndelige brytninger, som blant annet kom fram i striden rundt lekpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]], som besøkte Eiker flere ganger og hadde mange tilhengere der.
De to første tiårene av 1800-tallet var på Eiker preget av store økonomiske og sosiale omveltninger, men samtidig av kulturelle og åndelige brytninger, som blant annet kom fram i striden rundt lekpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]], som besøkte Eiker flere ganger og hadde mange tilhengere der.


En langvarig kriseperiode i trelasthandelen førte til et generasjonsskifte i det lokale næringslivet, der det gamle handelspatrisiatet forsvant og ble erstattet av nye og mer nøkterne handelsmenn, ofte med bakgrunn fra bygdene. Også bøndene på Eiker ble i sterkere grad enn før involvert i trelasthandel og annet næringsliv. Samtidig gjorde den nye [[Grunnloven av 1814]] at de sjøleiende bøndene fikk en mer framtredende posisjon, og med innføringen av [[Formannskapslovene]] i [[1837]] fikk bøndene en dominerende rolle i det lokale sjølstyret.
En langvarig kriseperiode i trelasthandelen førte til et generasjonsskifte i det lokale næringslivet, der det gamle handelspatrisiatet forsvant og ble erstattet av nye og mer nøkterne kjøpmenn og industrigründere, ofte med bakgrunn fra bygdene. Også bøndene på Eiker ble i sterkere grad enn før involvert i trelasthandel og annet næringsliv. Samtidig gjorde den nye [[Grunnloven av 1814]] at de sjøleiende bøndene fikk en mer framtredende posisjon, og med innføringen av [[Formannskapslovene]] i [[1837]] fikk bøndene en dominerende rolle i det lokale sjølstyret.


Første halvdel av 1800-tallet var preget av rask folkevekst, og dette førte til ny bruksdeling og rydding av husmannsplasser. Det ble stadig mer vanlig at både husmenn og selveiende småbrukere også hadde lønnsarbeid utenom jordbruket, og slik oppsto det en arbeiderbefolkning som etter hvert var omtrent like tallrik som bøndene.
Første halvdel av 1800-tallet var preget av rask folkevekst, og dette førte til ny bruksdeling og rydding av husmannsplasser. Samtidig ble en del husmenn og strandsittere etter hvert sjøleiere. Det var en utvikling som startet alt mot slutten av 1700-tallet, da vertshuseier [[Rasmus Olsen Schistad]], som eide en rekke tomter i Vestfossen, bestemte seg for å testamentere alt sammen til dem som bodde der. Slik ble en stor del av strandsitterne i Vestfossen sjøleiere. Andre grupper som tidlig ble sjøleiere var bergverksarbeiderne i [[Lurdalen]] og de faste tømmerfløterne ved [[Stenberg hengsle]]. Slik oppsto det etter hvert en gruppe av sjøleiende småbrukere og arbeidere, som befant seg mellom bondestanden og husmannsstanden på den sosiale rangstigen. Både for de selveiende småbrukerne og for husmennene ble det stadig mer vanlig å ha lønnsarbeid utenom jordbruket. Slik fikk Eiker tidlig en arbeiderbefolkning som etter hvert var omtrent like tallrik som bøndene.


Omkring midten av 1800-tallet stagnerte folkeveksten, og etter hvert begynte folketallet å synke. Dette skyldes trolig i stor grad at emigrasjon og flytting til byene hadde blitt et realistisk alternativ for yngre mennesker som ikke ønsket å bosette seg på en marginal husmannsplass. Dessuten kan det ha sammenheng med problemene i den eldre industrien, spesielt sagbruksdriften, som opplevde stagnasjon etter vedtaket om å oppheve [[sagbruksprivilegiene]]. Etter hvert gjorde også mekaniseringen av jordbruket at det ble mindre behov for arbeidskraft der.
Omkring midten av 1800-tallet stagnerte folkeveksten, og etter hvert begynte folketallet å synke. Dette skyldes trolig i stor grad at emigrasjon og flytting til byene hadde blitt et realistisk alternativ for yngre mennesker, som ikke ønsket å bosette seg på en marginal husmannsplass. Dessuten kan det ha sammenheng med problemene i den eldre industrien, spesielt sagbruksdriften, som opplevde stagnasjon etter vedtaket om å oppheve [[sagbruksprivilegiene]]. Etter hvert gjorde også mekaniseringen av jordbruket at det ble mindre behov for arbeidskraft der.


Samtidig med den økonomiske stagnasjonen, opplevde lokalsamfunnet en modernisering, blant annet gjennom innføring av jernbane og telegraf, som kom på 1860-tallet. Nye industribedrifter ble også etablert, blant annet de første treforedlingsbedriftene omkring 1870. Foreløpig var imidlertid ikke veksten i denne nye industrien sterk nok til å oppveie de faktorene som førte til stagnasjon. De spenningene som dette skapte, peker fram mot delingen av Eiker i 1885.  
Samtidig med den økonomiske stagnasjonen, opplevde lokalsamfunnet en modernisering, blant annet gjennom innføring av jernbane og telegraf, som kom på 1860-tallet. Nye industribedrifter ble også etablert, blant annet de første treforedlingsbedriftene omkring 1870. Foreløpig var imidlertid ikke veksten i denne nye industrien sterk nok til å oppveie de faktorene som førte til stagnasjon. De spenningene som dette skapte, peker fram mot delingen av Eiker i 1885.  
Linje 109: Linje 132:
Bare to år etter nedleggelsen av Sølvverket ble også trelastnæringen rammet av økonomisk krise. Det var en direkte konsekvens av at Danmark-Norge kom i krig med England, slik at den engelske flåten innførte en effektiv blokade av skipsfarten til og fra Norge. Dermed forsvant de eksportinntektene som hadde vært så viktige for lokalsamfunnet på Eiker. Enda verre var det imidlertid at blokaden også rammet importen av korn. Bygda var ikke selvforsynt med matkorn, og hvis avlingen i tillegg slo feil, kunne situasjonen fort bli kritisk. Økonomisk blomstring ble avløst av hungersnød.  
Bare to år etter nedleggelsen av Sølvverket ble også trelastnæringen rammet av økonomisk krise. Det var en direkte konsekvens av at Danmark-Norge kom i krig med England, slik at den engelske flåten innførte en effektiv blokade av skipsfarten til og fra Norge. Dermed forsvant de eksportinntektene som hadde vært så viktige for lokalsamfunnet på Eiker. Enda verre var det imidlertid at blokaden også rammet importen av korn. Bygda var ikke selvforsynt med matkorn, og hvis avlingen i tillegg slo feil, kunne situasjonen fort bli kritisk. Økonomisk blomstring ble avløst av hungersnød.  


I krigsårene mellom 1807 og 1814 døde det flere mennesker enn det ble født, og befolkningen på Eiker sank. Verst var det i 1809. Da døde over 500 mennesker, mens tallet på døde i et "normalt" år, uten krig og hungersnød, lå rundt 120.
I krigsårene mellom [[1807]] og [[1814]] døde det flere mennesker enn det ble født, og befolkningen på Eiker sank. Verst var det i [[1809]]. Da døde over 500 mennesker, mens tallet på døde i et "normalt" år, uten krig og hungersnød, lå rundt 120.


Denne nøden må ha tvunget fram et samarbeid på tvers av tidligere motsetninger. Sogneprest [[Frederik Schmidt]], som hadde spilt en sentral rolle ved arrestasjonen av Hans Nielsen Hauge, tok et viktig initiativ i nødsåret 1809 da han startet [[Selskabet for Ekers Vel]], som en lokal avdeling av [[Selskabet for Norges Vel]], som var grunnlagt et par år tidligere. Her var sentrale haugianere med helt fra starten og flere kom med etter hvert. Selskapet drev med opplysningsarbeid av alle slag, men var spesielt opptatt av å innføre forbedringer i jordbruket som kunne forhindre slike katastrofer som det en hadde opplevd i 1809.
Denne nøden må ha tvunget fram et samarbeid på tvers av tidligere motsetninger. Sogneprest [[Frederik Schmidt]], som hadde spilt en sentral rolle ved arrestasjonen av Hans Nielsen Hauge, tok et viktig initiativ i nødsåret 1809 da han startet [[Selskabet for Ekers Vel]], som en lokal avdeling av [[Selskabet for Norges Vel]], som var grunnlagt et par år tidligere. Her var sentrale haugianere med helt fra starten og flere kom med etter hvert. Selskapet drev med opplysningsarbeid av alle slag, men var spesielt opptatt av å innføre forbedringer i jordbruket som kunne forhindre slike katastrofer som det en hadde opplevd i 1809.
Linje 126: Linje 149:
* [[Øvre Eiker kommune |Øvre Eiker]]
* [[Øvre Eiker kommune |Øvre Eiker]]
* [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]]
* [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]]
* [[Garder i Øvre Eiker|Gårder på Øvre Eiker]]
* [[Garder i Nedre Eiker|Gårder på Nedre Eiker]]
* [[Forsidesamtale:Eiker]]


<references/>
==Referanser==
<references />


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* [http://eiker.org Eiker Arkiv]
* [https://eikerarkiv.no Eiker Arkiv]
* [http://www.ovre-eiker.kommune.no/ Øvre Eiker kommunes nettsted]
* [http://www.ovre-eiker.kommune.no/ Øvre Eiker kommunes nettsted]
* [http://www.nedre-eiker.kommune.no/ Nedre Eiker kommunes nettsted]
* [http://www.nedre-eiker.kommune.no/ Nedre Eiker kommunes nettsted]
<br />
{{Eiker Leksikon}}
<br />


[[Kategori:Eiker|  ]]
[[Kategori:Eiker|  ]]
[[kategori:Distrikt]]
[[Kategori:Distrikt]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune ]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune ]]
[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Nedre Eiker]]
[[Kategori:F-merkingsforslag]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
172 648

redigeringer

Navigasjonsmeny