Eiker: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Solberg Spinneri veveriet.jpg|Solberg spinneri, Nedre Eiker|Foto: Mahlum|2008}}

<onlyinclude>'''[[Eiker]]''', også '''Eikerbygda''' eller '''Eikerbygdene''', er et landskap i [[Buskerud]] fylke og et fellesnavn på kommunene [[Nedre Eiker kommune|Nedre]] og [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. En person fra Eiker kalles ''eikværing''. Denne betegnelsen brukes også om dialekten her, som er typisk østlandsk med noen spesielle innslag.

Eiker var en administrativ enhet alt i tidlig middelalder, som tingområde, [[skipreide]] og [[prestegjeld]]. Det var også eget len i to perioder, fra 1388 til omkring 1500 og fra 1603 til 1660, men lå ellers under [[Akershus len]], og siden 1660 har Eiker vært en del av Buskerud amt. Området var en del av [[Buskerud fogderi]] og [[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri]]. Det var tidligere en selvstendig kommune i [[Buskerud]] fylke  opprettet som [[Eiker kommune|Eger formannskapsdistrikt]] i [[1837]].

I [[1843]] ble en ubebodd del av Eger overført til [[Skoger]] formannskapsdistrikt som samtidig ble en del av Larvik og Jarlsberg amt ([[Vestfold]]). Et område ved [[Eikeren]] ble dessuten overført til nabokommunen [[Hof kommune|Hof]] i Vestfold.

[[1. juli]] [[1885]] ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. Eiker hadde ved delingen 11&nbsp;531 innbyggere.</onlyinclude>

[[Varloøksa]] og [[Strykenøksa]], som begge kan dateres til 4000 f.Kr., viser at Eiker var blant de områdene som tidligst kom i kontakt med jordbruket. Dette var ei slipt, spissnakket flintøks som skilte seg klart fra de eldre Nøstvetøksene, men som er av samme type som dem som er funnet i forbindelse med jordbrukssamfunn lenger sør i Europa. Det første jordbruket ble altså innført enten ved at nye grupper flyttet inn i området, eller ved at de som bodde der fra før fikk kjennskap til åkerbruk og husdyrhold når de var ute på vandring.

Fra hele perioden mellom 4000 og 2800 f.Kr. er det bare funnet ni gjenstander på Eiker. De fleste av dem er tynnakkete økser, som er noe yngre enn Varloøksa og Strykenøksa. Dessuten er det funnet to slipesteiner, som har vært brukt til å slipe flintøksene. Øksene ble brukt til å felle trær, mens mindre busker, kratt og ugras antagelig ble brent ned. På den måten fikk en beite til husdyr som sau og storfe, samtidig som asken gjødslet jordsmonnet og gjorde det mulig å dyrke spiselige grasarter - forløpere for de tradisjonelle kornsortene. Dette er en form for jordbruk som kalles  [[svedjebruk]].  

==Embetsmannsvelde (1500-1800)==

I denne perioden sto Eiker sentralt i utviklingen av nye næringer, som trelasthandel og bergverksdrift. Kongemaktens strategier for å skaffe seg kontroll over inntektene fra disse næringene påvirket i høy grad utviklingen i lokalsamfunnet. Kongelige embetsmenn spilte en viktig rolle både som jordeiere og som aktører i sagbruksdrift og trelasthandel på 15-og 1600-tallet, mens denne rollen på 1700-tallet i stor grad ble overtatt av kjøpmenn fra byene, først og fremst [[Drammen]]. Store godssamlinger førte til at leilendinger i stor grad erstattet de sjøleiende  bønder, men denne utviklingen snudde med det store salget av krongods som ble gjennomført på slutten av 1600-tallet. Da ble igjen de sjøleiende bøndene dominerende, men samtidig fortsatte [[Fossesholmgodset]] å bestå helt fram til [[1822]].

En gang mot slutten av 1400-tallet opphørte Eiker å være selvstendig len og kom igjen inn under lensherren på Akershus. De politiske omveltningene i forbindelse med reformasjonen svekket den lokale lavadelen, mens nye adelsslekter innehadde de viktigste embetene og etablerte seg som godseiere. Dette skjedde parallelt med etableringen av de første vannsagene, og den nye embetsadelen var i stor grad involvert i sagbruksdrift og trelasthandel. En spesielt viktig rolle i denne utviklingen spilte lensherren [[Peder Hansen (Litle)|Peder Hansen]], som omkring 1540 opprettet en stor godssamling med [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)|Foss]] (Fossesholm) og [[Sem (Øvre Eiker)|Sem kongsgård]] som sentrum. Denne utviklingen bidro til at en stadig større andel av jorda ble liggende under adelsgods og drevet av leilendinger, mens tallet på sjøleiende bønder ble redusert. Flere av de største sagbruksstedene ble liggende under de adelige godsene, men fortsatt deltok også en rekke bønder i denne viktige næringen.

===Handelspatrisiat og strandsteder (1720-1800)===

En langvarig kriseperiode i trelasthandelen førte til et generasjonsskifte i det lokale næringslivet, der det gamle handelspatrisiatet forsvant og ble erstattet av nye og mer nøkterne handelsmenn, ofte med bakgrunn fra bygdene. Også bøndene på Eiker ble i sterkere grad enn før involvert i trelasthandel og annet næringsliv. Samtidig gjorde den nye [[Grunnloven av 1814]] at de sjøleiende bøndene fikk en mer framtredende posisjon, og med innføringen av [[Formannskapslovene]] i [[1837]] fikk bøndene en dominerende rolle i det lokale sjølstyret.

Første halvdel av 1800-tallet var preget av rask folkevekst, og dette førte til ny bruksdeling og rydding av husmannsplasser. Det ble stadig mer vanlig at både husmenn og selveiende småbrukere også hadde lønnsarbeid utenom jordbruket, og slik oppsto det en arbeiderbefolkning som etter hvert var omtrent like tallrik som bøndene.

Omkring midten av 1800-tallet stagnerte folkeveksten, og etter hvert begynte folketallet å synke. Dette skyldes trolig i stor grad at emigrasjon og flytting til byene hadde blitt et realistisk alternativ for yngre mennesker som ikke ønsket å bosette seg på en marginal husmannsplass. Dessuten kan det ha sammenheng med problemene i den eldre industrien, spesielt sagbruksdriften, som opplevde stagnasjon etter vedtaket om å oppheve [[sagbruksprivilegiene]]. Etter hvert gjorde også mekaniseringen av jordbruket at det ble mindre behov for arbeidskraft der.

I krigsårene mellom 1807 og 1814 døde det flere mennesker enn det ble født, og befolkningen på Eiker sank. Verst var det i 1809. Da døde over 500 mennesker, mens tallet på døde i et "normalt" år, uten krig og hungersnød, lå rundt 120.

<references/>

* [http://eiker.org Eiker Arkiv]

[[kategori:Distrikt]]

[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]