Eiker: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Solberg Spinneri veveriet.jpg|Solberg spinneri, Nedre Eiker.|Mahlum|2008}}

Eiker var en administrativ enhet alt i tidlig middelalder, som tingområde, [[skipreide]] og [[prestegjeld]]. Det var også eget [[Eiker len|len]] i to perioder, fra 1388 til omkring 1500 og fra 1603 til 1660, men lå ellers under [[Akershus len]]. I 1675 ble [[Eiker amt]] oppretta, men allerde i 1679 ble det innlemma i [[Buskerud amt]]. Området var en del av [[Buskerud fogderi]] og [[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri]]. Det var tidligere en selvstendig kommune i [[Buskerud]] fylke  opprettet som [[Eiker kommune|Eger formannskapsdistrikt]] i [[1837]].

I [[1843]] ble en ubebodd del av Eiker overført til [[Skoger]] formannskapsdistrikt som samtidig ble en del av Larvik og Jarlsberg amt ([[Vestfold]]). Et område ved [[Eikeren]] ble dessuten overført til nabokommunen [[Hof kommune|Hof]] i Vestfold.

==Eldre steinalder==

[[Varloøksa]] og [[Strykenøksa]], som begge kan dateres til omking 4000 f.Kr., viser at Eiker var blant de områdene som tidlig kom i kontakt med jordbruket. Disse øksene var slipte, spissnakkete flintøkser som skilte seg klart fra de eldre Nøstvetøksene, men som er av samme type som dem som er funnet i forbindelse med jordbrukssamfunn lenger sør i Europa. Det første jordbruket ble altså innført enten ved at nye grupper flyttet inn i området, eller ved at de som bodde der fra før fikk kjennskap til åkerbruk og husdyrhold når de var ute på vandring.

Svedjebruket ga ikke grunnlag for noen stabil og permanent bosetning. Etter to-tre år med dyrking var jordsmonnet utpint, slik at stadig nye områder måtte ryddes. Samtidig må sanking av ville planter, jakt og ikke minst fiske fortsatt ha vært viktige kilder til mat. Derfor var folk fremdeles på flyttefot for å utnytte naturressursene, men de flyttet ikke like ofte og kanskje heller ikke like langt som de hadde gjort i den klassiske jegersteinalderen. De var halvnomader, som skiftet bosted med få års mellomrom, og sommerhalvåret streifet antagelig mindre flokker rundt i skogen for å utnytte ressursene der, mens andre holdt seg ved boplassen for å passe på avlingen der. Det varme klimaet gjorde at husdyrene, som var mye mindre og mer hardføre enn dagens husdyr, kunne beite utendørs året rundt.

Befolkningvekst og økt avhengighet av lønnsarbeid var et resultat av den økonomiske utviklingen, men samtidig gjorde det at samfunnet ble sårbart når avlingen slo feil og det ikke var mat å få tak i. Flere ganger i løpet av 1700-tallet opplevde eikværingene uår og hungersnød. Samtidig bidro befolkningsveksten til at utviklingen av næringslivet fortsatte. En fikk stadig flere spesialiserte håndverkere, og nye bedrifter ble grunnlagt samtidig som de gamle blomstret. Hassel Jernverk opplevde en storhetstid under familien Neumann, som ble eiere i 1746. Et annet privat verk var «[[Det egerske sølv-og kobberholdige Blyværk]]», og [[Eidsfoss Jernverk]] hadd flere gruver på Eiker, blant annet ved [[Narverudgruvene|Narverud]], [[Nikkerudgruvene|Nikkerud]] og i [[Krambudalsgruvene|Krambudalen]].

I Krokstadelva ble [[Krogstad spigerfabrik]] etablert, og i nabovassdraget [[Borgebekken]] var Norges første gryn-og siktemølle blitt anlagt i 1737 på [[Møllenhof (Nedre Eiker)|Møllenhof]], sammen med oljemølle og såpekokeri.

==Referanser==

== Eksterne lenker ==

* [http://www.ovre-eiker.kommune.no/ Øvre Eiker kommunes nettsted]

* [http://www.nedre-eiker.kommune.no/ Nedre Eiker kommunes nettsted]

[[Kategori:Eiker|  ]]

[[Kategori:Øvre Eiker kommune ]]