Eiker: Forskjell mellom sideversjoner

Den religiøse vekkelsesbevegelsen som var knyttet til [[Hans Nielsen Hauge]] satte sitt preg på det norske samfunnet i årene rundt 1800, og Eiker var nok en av de bygdene som i aller størst grad ble påvirket av striden rundt Hauge. På den ene siden sto den rasjonalistiske [opplysningsfilosofien, som hadde mange tilhengere i borgerskapet og embetsstanden, inkludert prestene. På den andre siden sto Hauges pietistisk inspirerte lære, der personlig tro og sterke religiøse følelser spilte en viktig rolle - og ble stemplet som "svermeri" og "fanatisme" av motstanderne. Samtidig utviklet haugianismen utviklet seg til å bli mye mer enn en strid om teologiske spørsmål. Gjennom sine skrifter, møtevirksomhet og økonomiske foretak ble haugianerne også talsmenn for ytringsfrihet, retten til å holde møter og danne organisasjoner og retten til å starte ny næringsvirksomhet. Dette utfordret både embetsstandens autoritet og borgerskapets økonomiske privilegier, og dermed ble det var spørsmål som i lang tid sto sentralt i den politiske debatten.  

Gjennom Hauge selv og de mange tilhengere han hadde på Eiker, fikk bygda tidlig føling med disse stridsspørsmålene. Alt i 1798 ble det gjort forsøk på å arrestere Hauge da han holdt oppbyggelsesmøte på [[Nedre Hoen (Øvre Eiker)|Nedre Hoen]], men eieren av gården, [[Christopher Borgersen Hoen]], hjalp ham å unnslippe. Kort etter ble Ekers Papirfabrik startet av noen av Hauges nærmeste tilhengere, blant dem broren Mikkel Hauge, som bosatte seg på Eiker og bestyrte driften gjennom flere tiår. Denne Papirmølla ble et viktig sentrum for haugianerbevegelsen i denne delen av landet, og det var under et besøk her høsten 1804 at Hans Nielsen Hauge ble arrestert og deretter satt fengslet i ti år.

Samtidig som trelastnæringen blomstret, hadde [[Kongsberg Sølvverk]] store problemer. Virksomheten ble stadig trappet ned, og i 1805 ble hele virksomheten nedlagt. Det var et alvorlig tilbakeslag, spesielt for [[Fiskum]], som var den delen av bygda som lå nærmest Kongsberg. Her hadde mange hatt fast arbeid i gruvene, og enda flere hadde vært involvert i tømmerleveranser og varekjørsel.  

Bare to år etter nedleggelsen av Sølvverket ble også trelastnæringen rammet av økonomisk krise. Det var en direkte konsekvens av at Danmark-Norge kom i krig med England, slik at den engelske flåten innførte en effektiv blokade av skipsfarten til og fra Norge. Dermed forsvant de eksportinntektene som hadde vært så viktige for lokalsamfunnet på Eiker. Enda verre var det imidlertid at blokaden også rammet importen av korn. Bygda var ikke selvforsynt med matkorn, og hvis avlingen i tillegg slo feil, kunne situasjonen fort bli kritisk. Økonomisk blomstring ble avløst av hungersnød.