Administratorer, Skribenter
26 156
redigeringer
m
→Nødsår og omveltninger (1807-1825): link
(→Nødsår og omveltninger (1800-1825): Delt avsnitt+tillegg om sagbruksprivilegiene) |
m (→Nødsår og omveltninger (1807-1825): link) |
||
| Linje 111: | Linje 111: | ||
I krigsårene mellom 1807 og 1814 døde det flere mennesker enn det ble født, og befolkningen på Eiker sank. Verst var det i 1809. Da døde over 500 mennesker, mens tallet på døde i et "normalt" år, uten krig og hungersnød, lå rundt 120. | I krigsårene mellom 1807 og 1814 døde det flere mennesker enn det ble født, og befolkningen på Eiker sank. Verst var det i 1809. Da døde over 500 mennesker, mens tallet på døde i et "normalt" år, uten krig og hungersnød, lå rundt 120. | ||
Denne nøden må ha tvunget fram et samarbeid på tvers av tidligere motsetninger. Haugianerbonden Christopher Hoen fikk oppgaven med å bestyre bygdas kornmagasin, og han ledet innsamlingen av [[islandsk mose]], som ble brukt som erstatning for mel. Han må ha hatt et tett samarbeid med sognepresten, som hadde ansvaret for bygdas fattigvesen. Det var [[Frederik Schmidt]], som hadde spilt en sentral rolle ved arrestasjonen av Hans Nielsen Hauge. I 1814 var både Schmidt og Hoen blant Buskeruds deputerte til Eidsvollsforsamlingen. Den tredje var amtmann [[Johan Collett]], som var den som hadde tatt initiativ til arrestasjonen av Hauge i 1804. | Denne nøden må ha tvunget fram et samarbeid på tvers av tidligere motsetninger. Haugianerbonden Christopher Hoen fikk oppgaven med å bestyre bygdas kornmagasin, og han ledet innsamlingen av [[islandsk mose]], som ble brukt som erstatning for mel. Han må ha hatt et tett samarbeid med sognepresten, som hadde ansvaret for bygdas fattigvesen. Det var [[Frederik Schmidt]], som hadde spilt en sentral rolle ved arrestasjonen av Hans Nielsen Hauge. I 1814 var både Schmidt og Hoen blant Buskeruds deputerte til Eidsvollsforsamlingen. Den tredje var amtmann [[Johan Collett (1775–1827)|Johan Collett]], som var den som hadde tatt initiativ til arrestasjonen av Hauge i 1804. | ||
Etter unionsoppløsningen kom Kongsberg Sølvverk i gang igjen, med de positive ringvirkningene som det hadde både for Fiskumbygda og resten av Eiker. I andre bransjer fortsatte imidlertid de økonomiske vanskelighetene, med ustabile pengeforhold og tunge skattebyrder, som var nødvendige for at den nye norske staten skulle overleve. Krisen rammet alle de store trelasthandlerne i Drammensvassdraget, som gikk konkurs en etter en i årene omkring 1820. I 1822 gikk også Jørgen von Cappelen-Omsted over ende, slik at den siste av de store godssamlingene på Eiker, [[Fossesholmgodset]], ble oppløst. | Etter unionsoppløsningen kom Kongsberg Sølvverk i gang igjen, med de positive ringvirkningene som det hadde både for Fiskumbygda og resten av Eiker. I andre bransjer fortsatte imidlertid de økonomiske vanskelighetene, med ustabile pengeforhold og tunge skattebyrder, som var nødvendige for at den nye norske staten skulle overleve. Krisen rammet alle de store trelasthandlerne i Drammensvassdraget, som gikk konkurs en etter en i årene omkring 1820. I 1822 gikk også Jørgen von Cappelen-Omsted over ende, slik at den siste av de store godssamlingene på Eiker, [[Fossesholmgodset]], ble oppløst. | ||