Administratorer, Skribenter
26 156
redigeringer
→Nødsår og omveltninger (1807-1825): + Selskabet for Ekers Vel
m (→Nødsår og omveltninger (1807-1825): link) |
(→Nødsår og omveltninger (1807-1825): + Selskabet for Ekers Vel) |
||
| Linje 111: | Linje 111: | ||
I krigsårene mellom 1807 og 1814 døde det flere mennesker enn det ble født, og befolkningen på Eiker sank. Verst var det i 1809. Da døde over 500 mennesker, mens tallet på døde i et "normalt" år, uten krig og hungersnød, lå rundt 120. | I krigsårene mellom 1807 og 1814 døde det flere mennesker enn det ble født, og befolkningen på Eiker sank. Verst var det i 1809. Da døde over 500 mennesker, mens tallet på døde i et "normalt" år, uten krig og hungersnød, lå rundt 120. | ||
Denne nøden må ha tvunget fram et samarbeid på tvers av tidligere motsetninger. | Denne nøden må ha tvunget fram et samarbeid på tvers av tidligere motsetninger. Sogneprest [[Frederik Schmidt]], som hadde spilt en sentral rolle ved arrestasjonen av Hans Nielsen Hauge, tok et viktig initiativ i nødsåret 1809 da han startet [[Selskabet for Ekers Vel]], som en lokal avdeling av [[Selskabet for Norges Vel]], som var grunnlagt et par år tidligere. Her var sentrale haugianere med helt fra starten og flere kom med etter hvert. Selskapet drev med opplysningsarbeid av alle slag, men var spesielt opptatt av å innføre forbedringer i jordbruket som kunne forhindre slike katastrofer som det en hadde opplevd i 1809. | ||
Under nødsårene var det haugianerbonden Christopher Hoen som fikk oppgaven med å bestyre bygdas kornmagasin, og han ledet innsamlingen av [[islandsk mose]], som ble brukt som erstatning for mel. Han må ha hatt et tett samarbeid med sognepresten, som hadde ansvaret for bygdas fattigvesen. I 1814 var både Schmidt og Hoen blant Buskeruds deputerte til Eidsvollsforsamlingen. Den tredje var amtmann [[Johan Collett (1775–1827)|Johan Collett]], som var den som hadde tatt initiativ til arrestasjonen av Hauge i 1804. | |||
Etter unionsoppløsningen kom Kongsberg Sølvverk i gang igjen, med de positive ringvirkningene som det hadde både for Fiskumbygda og resten av Eiker. I andre bransjer fortsatte imidlertid de økonomiske vanskelighetene, med ustabile pengeforhold og tunge skattebyrder, som var nødvendige for at den nye norske staten skulle overleve. Krisen rammet alle de store trelasthandlerne i Drammensvassdraget, som gikk konkurs en etter en i årene omkring 1820. I 1822 gikk også Jørgen von Cappelen-Omsted over ende, slik at den siste av de store godssamlingene på Eiker, [[Fossesholmgodset]], ble oppløst. | Etter unionsoppløsningen kom Kongsberg Sølvverk i gang igjen, med de positive ringvirkningene som det hadde både for Fiskumbygda og resten av Eiker. I andre bransjer fortsatte imidlertid de økonomiske vanskelighetene, med ustabile pengeforhold og tunge skattebyrder, som var nødvendige for at den nye norske staten skulle overleve. Krisen rammet alle de store trelasthandlerne i Drammensvassdraget, som gikk konkurs en etter en i årene omkring 1820. I 1822 gikk også Jørgen von Cappelen-Omsted over ende, slik at den siste av de store godssamlingene på Eiker, [[Fossesholmgodset]], ble oppløst. | ||