Eiker: Forskjell mellom sideversjoner

204 byte lagt til ,  24. okt. 2014
(→‎Eiker som eget len (1603-1660): tillegg om Sehested)
(→‎Eiker som eget len (1603-1660): + om sagdommenei 1616)
Linje 80: Linje 80:


===Eiker som eget len (1603-1660)===
===Eiker som eget len (1603-1660)===
I 1602 bestemte kong [[Christian IV]] at [[Eker len]] skulle gjenopprettes, og han tvang igjennom et makeskifte med rikskansler [[Hans Pedersen (Litle)|Hans Pedersen]], som måtte flytte fra [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]], som han hadde brukt som setegård. Denne gården ble nå residens for den nye lensherren, [[Lorens von Hadelen]], som også fikk den nyopprettede embetet som [[berghauptmann]]. Opprettelsen av det nye lenet hang nøye sammen med kongens satsing på bergverksdrift, med anleggelsen av [[Vestfossen smeltehytte]] og omfattende skjerping etter malm både på Eiker og i nabobygda [[Sandsvær]]. Samtidig var kronen utvilsomt opptatt av å få bedre kontroll med inntektene fra trelasthandelen i distriktet, og gjennom hele første halvdel av 1600-tallet var lensherrene viktige aktører i denne virksomheten, både på egne og på kronens vegne.
I 1602 bestemte kong [[Christian IV]] at [[Eker len]] skulle gjenopprettes, og han tvang igjennom et makeskifte med rikskansler [[Hans Pedersen (Litle)|Hans Pedersen]], som måtte flytte fra [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]], som han hadde brukt som setegård. Denne gården ble nå residens for den nye lensherren, [[Lorens von Hadelen]], som også fikk den nyopprettede embetet som [[berghauptmann]]. Opprettelsen av det nye lenet hang nøye sammen med kongens satsing på bergverksdrift, med anleggelsen av [[Vestfossen smeltehytte]] og omfattende skjerping etter malm både på Eiker og i nabobygda [[Sandsvær]]. Samtidig var kronen utvilsomt opptatt av å få bedre kontroll med inntektene fra trelasthandelen i distriktet, og gjennom hele første halvdel av 1600-tallet var lensherrene viktige aktører i denne virksomheten, både på egne og på kronens vegne. [[Sagdommene i 1616]], som favoriserte de store sagbrukene, bidro også til å styrke kronens og embetsadelens posisjon, og den lokale bondestanden ble etter hvert ble presset helt ut av trelasthandelen.


Med det store sølvfunnet i Sandsvær i 1623 og anleggelsen av bergstaden [[Kongsberg]] året etter kom Eiker i bakgrunnen når det gjaldt bergverksdriften, selv om både [[Hartvig Huitfeldt den eldre|Hartvig Huitfeldt]] og [[Ove Gjedde|Ove Gedde]] kombinerte embetet som lensherre på Eiker med stillingen som leder for bergverksdriften på Kongsberg. Også etter at bergverksvirksomheten var blitt konsentrert rundt [[Kongsberg Sølvverk]] fikk denne næringen stor betydning for utviklingen på Eiker, ved at bøndene både leverte trevirke til Sølvverket og deltok i den omfattende transporten av korn og andre importvarer som Kongsberg ble avhengig av. Landets første offentlige kjørevei, Kongeveien [[Drammen-Kongsberg|Kongeveien]], ble anlagt gjennom Eiker på 1620-tallet. Dessuten hadde Sølvverket i flere perioder en del gruver på Eiker. I 1649 ble også det private [[Hassel Jernverk]] anlagt, med masovn ved [[Bingselva]] i [[Skotselv]].
Med det store sølvfunnet i Sandsvær i 1623 og anleggelsen av bergstaden [[Kongsberg]] året etter kom Eiker i bakgrunnen når det gjaldt bergverksdriften, selv om både [[Hartvig Huitfeldt den eldre|Hartvig Huitfeldt]] og [[Ove Gjedde|Ove Gedde]] kombinerte embetet som lensherre på Eiker med stillingen som leder for bergverksdriften på Kongsberg. Også etter at bergverksvirksomheten var blitt konsentrert rundt [[Kongsberg Sølvverk]] fikk denne næringen stor betydning for utviklingen på Eiker, ved at bøndene både leverte trevirke til Sølvverket og deltok i den omfattende transporten av korn og andre importvarer som Kongsberg ble avhengig av. Landets første offentlige kjørevei, Kongeveien [[Drammen-Kongsberg|Kongeveien]], ble anlagt gjennom Eiker på 1620-tallet. Dessuten hadde Sølvverket i flere perioder en del gruver på Eiker. I 1649 ble også det private [[Hassel Jernverk]] anlagt, med masovn ved [[Bingselva]] i [[Skotselv]].
Administratorer, Skribenter
26 140

redigeringer