Administratorer, Skribenter
26 140
redigeringer
→Overgang til bondesjøleie (1660-1720): Nytt avsnitt
(→Eiker som eget len (1603-1660): + om sagdommenei 1616) |
(→Overgang til bondesjøleie (1660-1720): Nytt avsnitt) |
||
| Linje 87: | Linje 87: | ||
===Overgang til bondesjøleie (1660-1720)=== | ===Overgang til bondesjøleie (1660-1720)=== | ||
Ved innføringen av eneveldet i 1660, da [[len]] ble erstattet av [[amt]], ble [[Eker len]] en del av det nyopprettede [[Buskerud amt]]. De første amtmennene, [[Willum Meclenburg]] og [[Mathias de Tonsberg]], både var store jordeiere og deltok aktivt i trelasthandelen, men likevel var dette en periode da offentlige embeter, jordeiendom og handel i større grad enn før var atskilt fra hverandre. Dette hadde sammenheng med oppløsningen av de store adels-og krongodsene, som var et resultatav at Marselis'ene ganske raskt valgte å selge de store eiendommene de var blitt eiere av i egenskap av kronkreditorer. Kjøperne var for det meste lokale bønder, slik at bondestanden på Eiker i tiårene omkring 1700 gikk fra å være leilendinger til å bli sjøleiere. [[Sem (Øvre Eiker)|Sem hovedgård]] ble holdt samlet en stund under familiene Brochdorff og Richelieu, men omkring 1720 begynte oppdelingen av den tidligere kongsgården. Unntaket fra denne utviklingen var [[Fossesholm-godset]] med sine store skogeiendommer rundt [[Eikeren]]. Det fortsatte å bestå utover 1700-tallet, med familiene Neumann, Cappelen og Omsted som eiere. | |||
De sjøleiende bøndene kom til en vis grad inn i trelastnæringen igjen i denne perioden, som leverandører av tømmer fra egen skog. Imidlertid begynte skogene å bli temmelig uthogget, etter et par hundre år med sagbruksdrift og en stadig økende bergverksvirksomhet. Sagene ble dermed stadig mer avhengig av tilgang på tømmer fra de øvre delene av vassdraget, og fløtingen i Drammensvassdraget økte stadig i omfang. Arbeidet med denne fløtingen var i stor grad sesongarbeid som bøndene påtok seg, på samme måte som kjørsel og brenning av kull for bergverkene. Disse attåtnæringene ble starten på en yrkesblanding som etter hvert ble svært utbredt og som også etter hvert la grunnlaget for en tallrik befolkning av husmenn og arbeidere. | |||
===Handelspatrisiat og strandsteder (1720-1800)=== | ===Handelspatrisiat og strandsteder (1720-1800)=== | ||