Eiker: Forskjell mellom sideversjoner

1 byte lagt til ,  24. okt. 2014
m
Linje 98: Linje 98:
Etter hvert som det var stadig mindre jord ledig, ble husmannsfamiliene stadig mer avhengig av lønnsarbeid. De bosatte seg der det var mulighetene for dette var størst, og dette førte til at det vokste fram flere tettbebyggelser. Dette ble kalt «strandsteder», og de som bodde der ble kalt «strandsittere». De største vokste fram rundt sagbrukene i [[Vestfossen]] og [[Skotselv]], der også Hassel Jernverk sysselsatte mange, samt ved sundstedet [[Hokksund|Haugsund]], der Kongeveien krysset Drammenselva. Små tettbebyggelser vokste også fram ved de mindre sagbruksstedene, som [[Vendelborg]], [[Hoensbruket]] og [[Mjøndalen]], samt i [[Krokstadelva]] og [[Solbergelva]], der det var betydelige møllebruk, samt på [[Stenberglandet]], som utviklet seg til å bli et knutepunkt for tømmerfløtingen i vassdraget.
Etter hvert som det var stadig mindre jord ledig, ble husmannsfamiliene stadig mer avhengig av lønnsarbeid. De bosatte seg der det var mulighetene for dette var størst, og dette førte til at det vokste fram flere tettbebyggelser. Dette ble kalt «strandsteder», og de som bodde der ble kalt «strandsittere». De største vokste fram rundt sagbrukene i [[Vestfossen]] og [[Skotselv]], der også Hassel Jernverk sysselsatte mange, samt ved sundstedet [[Hokksund|Haugsund]], der Kongeveien krysset Drammenselva. Små tettbebyggelser vokste også fram ved de mindre sagbruksstedene, som [[Vendelborg]], [[Hoensbruket]] og [[Mjøndalen]], samt i [[Krokstadelva]] og [[Solbergelva]], der det var betydelige møllebruk, samt på [[Stenberglandet]], som utviklet seg til å bli et knutepunkt for tømmerfløtingen i vassdraget.


Befolkningvekst og økt avhengighet av lønnsarbeid var et resultat av den økonomiske utviklingen, men samtidig gjorde det at samfunnet ble sårbart når avlingen slo feil og det ikke var mat å få tak i. Flere ganger i løpet av 1700-tallet opplevde eikværingene uår og hungersnød. Samtidig bidro befolkningsveksten til at utviklingen av næringslivet fortsatte. En fikk stadig flere spesialiserte håndverkere, og nye bedrifter ble grunnlagt samtidig som de gamle blomstret. Hassel Jernverk opplevde en storhetstid under familien Neumann, som ble eiere i 1746. Et annet privat verk var «[[Det egerske sølv-og kobberholdige Blyværk]]», og [[Eidsfoss Jernverk]] hadd flere gruver på Eiker, blant annet ved [[Narverudgruvene|Narverud], [[Nikkerudgruvene|Nikkerud]] og i [[Krambudalsgruvene|Krambudalen]].
Befolkningvekst og økt avhengighet av lønnsarbeid var et resultat av den økonomiske utviklingen, men samtidig gjorde det at samfunnet ble sårbart når avlingen slo feil og det ikke var mat å få tak i. Flere ganger i løpet av 1700-tallet opplevde eikværingene uår og hungersnød. Samtidig bidro befolkningsveksten til at utviklingen av næringslivet fortsatte. En fikk stadig flere spesialiserte håndverkere, og nye bedrifter ble grunnlagt samtidig som de gamle blomstret. Hassel Jernverk opplevde en storhetstid under familien Neumann, som ble eiere i 1746. Et annet privat verk var «[[Det egerske sølv-og kobberholdige Blyværk]]», og [[Eidsfoss Jernverk]] hadd flere gruver på Eiker, blant annet ved [[Narverudgruvene|Narverud]], [[Nikkerudgruvene|Nikkerud]] og i [[Krambudalsgruvene|Krambudalen]].


I 1741 etablerte [[Det Nordske Compagnie]] en mangfoldig industrivirksomhet på [[Nøstetangen]] ved [[Haug (Øvre Eiker|Haug prestegård]], deriblant Norges aller første glassverk. [[Nøstetangen glassverk]] samlet etter hvert dyktige glassblåsere og gravører fra flere europeiske land og produserte både bruksgjenstander og luksusglass på høyt internasjonalt nivå.  
I 1741 etablerte [[Det Nordske Compagnie]] en mangfoldig industrivirksomhet på [[Nøstetangen]] ved [[Haug (Øvre Eiker|Haug prestegård]], deriblant Norges aller første glassverk. [[Nøstetangen glassverk]] samlet etter hvert dyktige glassblåsere og gravører fra flere europeiske land og produserte både bruksgjenstander og luksusglass på høyt internasjonalt nivå.  
Administratorer, Skribenter
26 156

redigeringer