Administratorer, Skribenter
26 148
redigeringer
→Husmenn, storbønder og småindustri (1800-1885): + avsnitt om sjøleiende småbrukere
(→Husmenn, storbønder og småindustri (1800-1885): + avsnitt om sjøleiende småbrukere) |
|||
| Linje 109: | Linje 109: | ||
De to første tiårene av 1800-tallet var på Eiker preget av store økonomiske og sosiale omveltninger, men samtidig av kulturelle og åndelige brytninger, som blant annet kom fram i striden rundt lekpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]], som besøkte Eiker flere ganger og hadde mange tilhengere der. | De to første tiårene av 1800-tallet var på Eiker preget av store økonomiske og sosiale omveltninger, men samtidig av kulturelle og åndelige brytninger, som blant annet kom fram i striden rundt lekpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]], som besøkte Eiker flere ganger og hadde mange tilhengere der. | ||
En langvarig kriseperiode i trelasthandelen førte til et generasjonsskifte i det lokale næringslivet, der det gamle handelspatrisiatet forsvant og ble erstattet av nye og mer nøkterne | En langvarig kriseperiode i trelasthandelen førte til et generasjonsskifte i det lokale næringslivet, der det gamle handelspatrisiatet forsvant og ble erstattet av nye og mer nøkterne kjøpmenn og industrigründere, ofte med bakgrunn fra bygdene. Også bøndene på Eiker ble i sterkere grad enn før involvert i trelasthandel og annet næringsliv. Samtidig gjorde den nye [[Grunnloven av 1814]] at de sjøleiende bøndene fikk en mer framtredende posisjon, og med innføringen av [[Formannskapslovene]] i [[1837]] fikk bøndene en dominerende rolle i det lokale sjølstyret. | ||
Første halvdel av 1800-tallet var preget av rask folkevekst, og dette førte til ny bruksdeling og rydding av husmannsplasser. Det ble stadig mer vanlig | Første halvdel av 1800-tallet var preget av rask folkevekst, og dette førte til ny bruksdeling og rydding av husmannsplasser. Samtidig ble en del husmenn og strandsittere etter hvert sjøleiere. Det var en utvikling som startet alt mot slutten av 1700-tallet, da vertshuseier [[Rasmus Olsen Schistad]], som eide en rekke tomter i Vestfossen, bestemte seg for å testamentere alt sammen til dem som bodde der. Slik ble en stor del av strandsitterne i Vestfossen sjøleiere. Andre grupper som tidlig ble sjøleiere var bergverksarbeiderne i [[Lurdalen]] og de faste tømmerfløterne ved [[Stenberg hengsle]]. Slik oppsto det etter hvert en gruppe av sjøleiende småbrukere og arbeidere, som befant seg mellom bondestanden og husmannsstanden på den sosiale rangstigen. Både for de selveiende småbrukerne og for husmennene ble det stadig mer vanlig å ha lønnsarbeid utenom jordbruket. Slik fikk Eiker tidlig en arbeiderbefolkning som etter hvert var omtrent like tallrik som bøndene. | ||
Omkring midten av 1800-tallet stagnerte folkeveksten, og etter hvert begynte folketallet å synke. Dette skyldes trolig i stor grad at emigrasjon og flytting til byene hadde blitt et realistisk alternativ for yngre mennesker som ikke ønsket å bosette seg på en marginal husmannsplass. Dessuten kan det ha sammenheng med problemene i den eldre industrien, spesielt sagbruksdriften, som opplevde stagnasjon etter vedtaket om å oppheve [[sagbruksprivilegiene]]. Etter hvert gjorde også mekaniseringen av jordbruket at det ble mindre behov for arbeidskraft der. | Omkring midten av 1800-tallet stagnerte folkeveksten, og etter hvert begynte folketallet å synke. Dette skyldes trolig i stor grad at emigrasjon og flytting til byene hadde blitt et realistisk alternativ for yngre mennesker, som ikke ønsket å bosette seg på en marginal husmannsplass. Dessuten kan det ha sammenheng med problemene i den eldre industrien, spesielt sagbruksdriften, som opplevde stagnasjon etter vedtaket om å oppheve [[sagbruksprivilegiene]]. Etter hvert gjorde også mekaniseringen av jordbruket at det ble mindre behov for arbeidskraft der. | ||
Samtidig med den økonomiske stagnasjonen, opplevde lokalsamfunnet en modernisering, blant annet gjennom innføring av jernbane og telegraf, som kom på 1860-tallet. Nye industribedrifter ble også etablert, blant annet de første treforedlingsbedriftene omkring 1870. Foreløpig var imidlertid ikke veksten i denne nye industrien sterk nok til å oppveie de faktorene som førte til stagnasjon. De spenningene som dette skapte, peker fram mot delingen av Eiker i 1885. | Samtidig med den økonomiske stagnasjonen, opplevde lokalsamfunnet en modernisering, blant annet gjennom innføring av jernbane og telegraf, som kom på 1860-tallet. Nye industribedrifter ble også etablert, blant annet de første treforedlingsbedriftene omkring 1870. Foreløpig var imidlertid ikke veksten i denne nye industrien sterk nok til å oppveie de faktorene som førte til stagnasjon. De spenningene som dette skapte, peker fram mot delingen av Eiker i 1885. | ||