Administratorer, Skribenter
26 156
redigeringer
m
→Eiker som eget len (1603-1660)
| Linje 82: | Linje 82: | ||
I 1602 bestemte kong [[Christian IV]] at [[Eker len]] skulle gjenopprettes, og han tvang igjennom et makeskifte med rikskansler [[Hans Pederssøn Litle|Hans Pedersen]], som måtte flytte fra [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]], som han hadde brukt som setegård. Denne gården ble nå residens for den nye lensherren, [[Lorens von Hadelen]], som også fikk den nyopprettede embetet som [[berghauptmann]]. Opprettelsen av det nye lenet hang nøye sammen med kongens satsing på bergverksdrift, med anleggelsen av [[Vestfossen smeltehytte]] og omfattende skjerping etter malm både på Eiker og i nabobygda [[Sandsvær]]. Samtidig var kronen utvilsomt opptatt av å få bedre kontroll med inntektene fra trelasthandelen i distriktet, og gjennom hele første halvdel av 1600-tallet var lensherrene viktige aktører i denne virksomheten, både på egne og på kronens vegne. [[Sagdommene i 1616]], som favoriserte de store sagbrukene, bidro også til å styrke kronens og embetsadelens posisjon, og den lokale bondestanden ble etter hvert ble presset helt ut av trelasthandelen. | I 1602 bestemte kong [[Christian IV]] at [[Eker len]] skulle gjenopprettes, og han tvang igjennom et makeskifte med rikskansler [[Hans Pederssøn Litle|Hans Pedersen]], som måtte flytte fra [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]], som han hadde brukt som setegård. Denne gården ble nå residens for den nye lensherren, [[Lorens von Hadelen]], som også fikk den nyopprettede embetet som [[berghauptmann]]. Opprettelsen av det nye lenet hang nøye sammen med kongens satsing på bergverksdrift, med anleggelsen av [[Vestfossen smeltehytte]] og omfattende skjerping etter malm både på Eiker og i nabobygda [[Sandsvær]]. Samtidig var kronen utvilsomt opptatt av å få bedre kontroll med inntektene fra trelasthandelen i distriktet, og gjennom hele første halvdel av 1600-tallet var lensherrene viktige aktører i denne virksomheten, både på egne og på kronens vegne. [[Sagdommene i 1616]], som favoriserte de store sagbrukene, bidro også til å styrke kronens og embetsadelens posisjon, og den lokale bondestanden ble etter hvert ble presset helt ut av trelasthandelen. | ||
Med det store sølvfunnet i Sandsvær i 1623 og anleggelsen av bergstaden [[Kongsberg]] året etter kom Eiker i bakgrunnen når det gjaldt bergverksdriften, selv om både [[Hartvig Andersen Huitfeldt|Hartvig Huitfeldt]] og [[Ove Gjedde|Ove Gedde]] kombinerte embetet som lensherre på Eiker med stillingen som leder for bergverksdriften på Kongsberg. Også etter at bergverksvirksomheten var blitt konsentrert rundt [[Kongsberg Sølvverk]] fikk denne næringen stor betydning for utviklingen på Eiker, ved at bøndene både leverte trevirke til Sølvverket og deltok i den omfattende transporten av korn og andre importvarer som Kongsberg ble avhengig av. Landets første offentlige kjørevei, | Med det store sølvfunnet i Sandsvær i 1623 og anleggelsen av bergstaden [[Kongsberg]] året etter kom Eiker i bakgrunnen når det gjaldt bergverksdriften, selv om både [[Hartvig Andersen Huitfeldt|Hartvig Huitfeldt]] og [[Ove Gjedde|Ove Gedde]] kombinerte embetet som lensherre på Eiker med stillingen som leder for bergverksdriften på Kongsberg. Også etter at bergverksvirksomheten var blitt konsentrert rundt [[Kongsberg Sølvverk]] fikk denne næringen stor betydning for utviklingen på Eiker, ved at bøndene både leverte trevirke til Sølvverket og deltok i den omfattende transporten av korn og andre importvarer som Kongsberg ble avhengig av. Landets første offentlige kjørevei, [[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Kongeveien]], ble anlagt gjennom Eiker på 1620-tallet. Dessuten hadde Sølvverket i flere perioder en del gruver på Eiker. I 1649 ble også det private [[Hassel Jernverk]] anlagt, med masovn ved [[Bingselva]] i [[Skotselv]]. | ||
I årene 1648-1652 var Christian IV's svigersønn, [[Hannibal Sehested]], lensherre på Eiker samtidig som han hadde embetet som Norges stattholder. I løpet av denne korte perioden kjøpte han opp store jord-og skogeiendommer, deriblant alle de store godssamlingene på Eiker, slik at det meste av jorda på Eiker ble hans private eiendom. Da Sehested falt i unåde, ble alt dette godset konfiskert av kronen. Siden ble det pantsatt og deretter solgt til det store [[Familien Marselis|handelshuset Marselis]], som var kronens hovedkreditor. | I årene 1648-1652 var Christian IV's svigersønn, [[Hannibal Sehested]], lensherre på Eiker samtidig som han hadde embetet som Norges stattholder. I løpet av denne korte perioden kjøpte han opp store jord-og skogeiendommer, deriblant alle de store godssamlingene på Eiker, slik at det meste av jorda på Eiker ble hans private eiendom. Da Sehested falt i unåde, ble alt dette godset konfiskert av kronen. Siden ble det pantsatt og deretter solgt til det store [[Familien Marselis|handelshuset Marselis]], som var kronens hovedkreditor. | ||