Administratorer, Skribenter
26 156
redigeringer
m
→Nødsår og omveltninger (1807-1825): link
(→Nødsår og omveltninger (1807-1825): + Selskabet for Ekers Vel) |
m (→Nødsår og omveltninger (1807-1825): link) |
||
| Linje 115: | Linje 115: | ||
Under nødsårene var det haugianerbonden Christopher Hoen som fikk oppgaven med å bestyre bygdas kornmagasin, og han ledet innsamlingen av [[islandsk mose]], som ble brukt som erstatning for mel. Han må ha hatt et tett samarbeid med sognepresten, som hadde ansvaret for bygdas fattigvesen. I 1814 var både Schmidt og Hoen blant Buskeruds deputerte til Eidsvollsforsamlingen. Den tredje var amtmann [[Johan Collett (1775–1827)|Johan Collett]], som var den som hadde tatt initiativ til arrestasjonen av Hauge i 1804. | Under nødsårene var det haugianerbonden Christopher Hoen som fikk oppgaven med å bestyre bygdas kornmagasin, og han ledet innsamlingen av [[islandsk mose]], som ble brukt som erstatning for mel. Han må ha hatt et tett samarbeid med sognepresten, som hadde ansvaret for bygdas fattigvesen. I 1814 var både Schmidt og Hoen blant Buskeruds deputerte til Eidsvollsforsamlingen. Den tredje var amtmann [[Johan Collett (1775–1827)|Johan Collett]], som var den som hadde tatt initiativ til arrestasjonen av Hauge i 1804. | ||
Etter unionsoppløsningen kom Kongsberg Sølvverk i gang igjen, med de positive ringvirkningene som det hadde både for Fiskumbygda og resten av Eiker. I andre bransjer fortsatte imidlertid de økonomiske vanskelighetene, med ustabile pengeforhold og tunge skattebyrder, som var nødvendige for at den nye norske staten skulle overleve. Krisen rammet alle de store trelasthandlerne i Drammensvassdraget, som gikk konkurs en etter en i årene omkring 1820. I 1822 gikk også Jørgen von Cappelen-Omsted over ende, slik at den siste av de store godssamlingene på Eiker, [[Fossesholmgodset]], ble oppløst. | Etter unionsoppløsningen kom Kongsberg Sølvverk i gang igjen, med de positive ringvirkningene som det hadde både for Fiskumbygda og resten av Eiker. I andre bransjer fortsatte imidlertid de økonomiske vanskelighetene, med ustabile pengeforhold og tunge skattebyrder, som var nødvendige for at den nye norske staten skulle overleve. Krisen rammet alle de store trelasthandlerne i Drammensvassdraget, som gikk konkurs en etter en i årene omkring 1820. I [[1822]] gikk også Jørgen von Cappelen-Omsted over ende, slik at den siste av de store godssamlingene på Eiker, [[Fossesholmgodset]], ble oppløst. | ||
Disse konkursene åpnet for at nye eiere kom inn i sagbruks-og trelastnæringen. I svært mange tilfeller var dette menn med bakgrunn fra Eiker og de øvrige bygdene i Drammensvassdraget, og mange av de største var erklærte haugianere. En del av dem flyttet til Drammen og utgjorde kjernen i et nytt borgerskap der, mens andre ble værende på bygdene og spilte en sentral rolle i det lokale næringslivet der. Eiker og nabobygdene opplevde med andre ord store økonomiske og sosiale omveltninger, som | Disse konkursene åpnet for at nye eiere kom inn i sagbruks-og trelastnæringen. I svært mange tilfeller var dette menn med bakgrunn fra Eiker og de øvrige bygdene i Drammensvassdraget, og mange av de største var erklærte haugianere. En del av dem flyttet til Drammen og utgjorde kjernen i et nytt borgerskap der, mens andre ble værende på bygdene og spilte en sentral rolle i det lokale næringslivet der. Eiker og nabobygdene opplevde med andre ord store økonomiske og sosiale omveltninger, som preget den videre utviklingen både økonomisk og politisk. | ||
===Folkevekst og krisetider (1825-1885)=== | ===Folkevekst og krisetider (1825-1885)=== | ||