Administratorer, Skribenter
26 157
redigeringer
m
→Sveaas-mølla
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Sveaas-mølla) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
===Sveaas-mølla=== | ===Sveaas-mølla=== | ||
[[Anders Christensen Sveaas]] fra [[Modum kommune|Modum]] kjøpte i 1886 de nederste vannfallene i [[Hoenselva]], og han bosatte seg på [[Hoensbruket (Øvre Eiker, 78/2)|Hoensbruket]]. Sveaas ønsket opprinnelig å bygge en cellulosefabrikk, men det ble forhindret fordi naboene var redd for en kraftig forurensning av vassdraget. Etter en langvarig strid endte det med at Sveaas isteden satset på å sette opp en kornmølle på eiendommen. Den kom i konkurranse med den eldre [[A/S Hoens Øvre mølle]], også kjent som «Stormølla». Den var eid av lokale bønder og lå bare hundre meter lenger opp i elva ved [[Stensetfossen (Øvre Eiker)|Stensetfossen]]. Ifølge en kontrakt som var inngått med Sveaas i 1886 hadde den øvre mølla enerett på såkalt «bondemaling», der bøndene leverte korn og fikk tilbake mel til eget bruk. Sveaasmølla kunne derfor bare drive «handelsmaling», det vil si maling av mel for salg. Etter mye strid og flere runder i rettsvesenet tapte Sveaas saken i høyesterett. Deretter ble planene om å anlegge [[Hoenselven Cellulosefabrik]] tatt fram igjen, men nok en gang ble dette prosjektet skrinlagt etter sterke protester fra naboene og oppslag i lokalavisene. Striden endte med at Øvre Eiker kommune i 1914 kjøpte begge de to konkurrerende møllene og samtidig sikret seg alle fallrettigheter i Hoenselva.<ref>Skeie s.136f</ref> | [[Anders Christensen Sveaas]] fra [[Modum kommune|Modum]] kjøpte i 1886 de nederste vannfallene i [[Hoenselva]], og han bosatte seg på [[Hoensbruket (Øvre Eiker, 78/2)|Hoensbruket]]. Sveaas ønsket opprinnelig å bygge en cellulosefabrikk, men det ble forhindret fordi naboene var redd for en kraftig forurensning av vassdraget. Etter en langvarig strid endte det med at Sveaas isteden satset på å sette opp en kornmølle på eiendommen. Den kom i konkurranse med den eldre [[A/S Hoens Øvre mølle]], også kjent som «Stormølla». Den var eid av lokale bønder og lå bare hundre meter lenger opp i elva ved [[Stensetfossen (Øvre Eiker)|Stensetfossen]]. Ifølge en kontrakt som var inngått med Sveaas i 1886 hadde den øvre mølla enerett på såkalt «bondemaling», der bøndene leverte korn og fikk tilbake mel til eget bruk. Sveaasmølla kunne derfor bare drive «handelsmaling», det vil si maling av mel for salg. Etter mye strid og flere runder i rettsvesenet tapte Sveaas saken i høyesterett. Deretter ble planene om å anlegge [[Hoenselven Cellulosefabrik]] tatt fram igjen, men nok en gang ble dette prosjektet skrinlagt etter sterke protester fra naboene og oppslag i lokalavisene. Striden endte med at Øvre Eiker kommune i 1914 kjøpte begge de to konkurrerende møllene og samtidig sikret seg alle fallrettigheter i Hoenselva.<ref>Skeie 2015, s.136f</ref> | ||
<br /> | <br /> | ||
<br /> | <br /> | ||
===Eiker kommunale mølle=== | ===Eiker kommunale mølle=== | ||
Kommunens hovedmotiv for å sikre seg rettighetene i Hoenselva var opprettelse av [[Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]] og byggingen av [[Hoen kraftstasjon]], men det var også starten på en periode med kommunal mølledrift ved Hoenselva. Den gamle Stormølla ble revet, mens driften av Sveaasmølla ble videreført under navnet «Eiker kommunale mølle». Den ble modernisert og bygd om for elektrisk drift. I mellomkrigstiden gikk driften ganske bra, men det var behov for modernisering, som var kostbart. | Kommunens hovedmotiv for å sikre seg rettighetene i Hoenselva var opprettelse av [[Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]] og byggingen av [[Hoen kraftstasjon]], men det var også starten på en periode med kommunal mølledrift ved Hoenselva. Den gamle Stormølla ble revet, mens driften av Sveaasmølla ble videreført under navnet «Eiker kommunale mølle». Den ble modernisert og bygd om for elektrisk drift. I mellomkrigstiden gikk driften ganske bra, men det var behov for modernisering, som var kostbart. | ||