Eiker Mølle: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Eiker Mølle - WF151.jpg|Eiker Mølle, midt på bildet, på 1960-tallet.|Widerøe Fltfoto}}'''[[Eiker Mølle]]''' er ei mølle og kornblanderi på [[Hoen (Øvre Eiker)|Hoen]] ved [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den ble opprinnelig bygd i [[1897]] av [[Anders Christensen Sveaas]] og ble da kalt «Sveaasmølla», «Maskinmølla» eller «Hoens nedre mølle». Ved en sammenslåing med [[A/S Hoens Øvre mølle]] i [[1914]] overtok Øvre Eiker kommune som eier, og navnet ble endret til «Eiker kommunale mølle». I 1952 overdro kommunen mølla til et andelslag, og samtidig ble navnet forandret til «Eiker Mølle & Kornlager A/L». Tre år seinere ble bedriften tatt opp som medlemslag i Felleskjøpet. I dag er det offisielle navnet «Felleskjøpet Agri Sa Region 4 Avd Eiker Mølle». Ved siden av mølledriften drives det butikk med salg av redskap og utstyr til landbruk og hagebruk.</onlyinclude>  

[[Anders Christensen Sveaas]] fra [[Modum kommune|Modum]] kjøpte i 1886 de nederste vannfallene i [[Hoenselva]], og han bosatte seg på [[Hoensbruket (Øvre Eiker, 78/2)|Hoensbruket]]. Sveaas ønsket opprinnelig å bygge en cellulosefabrikk, men det ble forhindret fordi naboene var redd for en kraftig forurensning av vassdraget. Etter en langvarig strid endte det med at Sveaas isteden satset på å sette opp en kornmølle på eiendommen. Den kom i konkurranse med den eldre [[A/S Hoens Øvre mølle]], også kjent som «Stormølla». Den var eid av lokale bønder og lå bare hundre meter lenger opp i elva ved [[Stensetfossen (Øvre Eiker)|Stensetfossen]]. Ifølge en kontrakt som var inngått med Sveaas i 1886 hadde den øvre mølla enerett på såkalt «bondemaling», der bøndene leverte korn og fikk tilbake mel til eget bruk. Sveaasmølla kunne derfor bare drive «handelsmaling», det vil si maling av mel for salg. Etter mye strid og flere runder i rettsvesenet tapte Sveaas saken i høyesterett. Deretter ble planene om å anlegge [[Hoenselven Cellulosefabrik]] tatt fram igjen, men nok en gang ble dette prosjektet skrinlagt etter sterke protester fra naboene og oppslag i lokalavisene. Striden endte med at Øvre Eiker kommune i 1914 kjøpte begge de to konkurrerende møllene og samtidig sikret seg alle fallrettigheter i Hoenselva.<ref>Skeie 2015, s.136f</ref>