Skribenter
6 941
redigeringer
→Eiker kommunale mølle
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
===Eiker kommunale mølle=== | ===Eiker kommunale mølle=== | ||
Kommunens hovedmotiv for å sikre seg rettighetene i Hoenselva var opprettelse av [[Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]] og byggingen av [[Hoen kraftstasjon]], men det var også starten på en periode med kommunal mølledrift ved Hoenselva. Den gamle Stormølla ble revet, mens driften av Sveaasmølla ble videreført under navnet «Eiker kommunale mølle». Den ble modernisert og bygd om for elektrisk drift. I mellomkrigstiden gikk driften | Kommunens hovedmotiv for å sikre seg rettighetene i Hoenselva var opprettelse av [[Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]] og byggingen av [[Hoen kraftstasjon]], men det var også starten på en periode med kommunal mølledrift ved Hoenselva. Den gamle Stormølla ble revet, mens driften av Sveaasmølla ble videreført under navnet «Eiker kommunale mølle». Den ble modernisert og bygd om for elektrisk drift. I mellomkrigstiden gikk driften bra, men mølla hadde ennå ikke økonomi til en påkrevet modernisering. | ||
<br /> | <br /> | ||
<br /> | <br /> | ||
===Eiker Mølle og Kornlager A/L=== | ===Eiker Mølle og Kornlager A/L=== | ||
Kommunen kom til å bli sittende med anlegget til 1952, da de lokale jordbruksorganisasjonene dannet andelslaget «Eiker Mølle og Kornlager AL». Kommunen overdro mølla til dette andelslaget mot en betaling på 200.000 kroner hvorav halvparten forble i bedriften som innskudd. På denne måten fikk en kapital til å gjennomføre de nødvendige moderniseringene. Alt i 1953 kom ny silo og en ombygging av det gamle anlegget, og i 1954 fulgte nytt potetkokeri. Fra 1955 arbeidet bedriften med planer for å bygge ut med et forblanderi, men ble samtidig medlem av Felleskjøpet. Et stort lager ble nå bygget, men striden om nytt forblanderi fortsatte fram til 1968 da det endelig stod ferdig. Mølla hadde innledet et samarbeid med Moss Aktiemøller, men det ble tatt ille opp av Felleskjøpet, som hadde utvidet sin virkomhet til Holmen i Drammen med et nytt forblanderi der. Avtalen ble sagt opp, og Felleskjøpet truet med å avslutte vareleveranser til Eiker Mølle og Kornlager. I 1972 avsluttet Moss Aktiemøller sitt samarbeid med Eiker, og samarbeidet med Felleskjøpet begynte på nytt. Nå utvidet mølla også sin kundekrets av bønder til Modum og Sigdal.<ref>Skeie 2016, s.102f</ref> | Kommunen kom til å bli sittende med anlegget til 1952, da de lokale jordbruksorganisasjonene dannet andelslaget «Eiker Mølle og Kornlager AL». Kommunen overdro mølla til dette andelslaget mot en betaling på 200.000 kroner hvorav halvparten forble i bedriften som innskudd. På denne måten fikk en kapital til å gjennomføre de nødvendige moderniseringene. Alt i 1953 kom ny silo og en ombygging av det gamle anlegget, og i 1954 fulgte nytt potetkokeri. Fra 1955 arbeidet bedriften med planer for å bygge ut med et forblanderi, men ble samtidig medlem av Felleskjøpet. Et stort lager ble nå bygget, men striden om nytt forblanderi fortsatte fram til 1968 da det endelig stod ferdig. Mølla hadde innledet et samarbeid med Moss Aktiemøller, men det ble tatt ille opp av Felleskjøpet, som hadde utvidet sin virkomhet til Holmen i Drammen med et nytt forblanderi der. Avtalen ble sagt opp, og Felleskjøpet truet med å avslutte vareleveranser til Eiker Mølle og Kornlager. I 1972 avsluttet Moss Aktiemøller sitt samarbeid med Eiker, og samarbeidet med Felleskjøpet begynte på nytt. Nå utvidet mølla også sin kundekrets av bønder til Modum og Sigdal.<ref>Skeie 2016, s.102f</ref> | ||