Eiker ski og ballklubb: Forskjell mellom sideversjoner

Etter krigen var Ullernbakken i meget dårlig stand. Allerede i 1946 kom en plan om en ny hopp- bakke i Harakollen, men det gikk ikke i orden med leien, og dermed satset klubben videre i Ullern. Helt nødvendige utbedringer gikk sakte, men i 1951 lød den nye bakkerekorden på 62 me- ter. På halvårsmøtet i 1955 ble så bakken vedtatt nedlagt etter over 60 år i drift. Den opp- fylte ikke lenger tidens krav. I harakollen stod en treningsbakke stod klar i 1952. Klubben øn- sket tre bakker ved siden av hverandre, og den neste kom allerede året etter. Grunnleiekontrak- ten tok imidlertid lang tid å utarbeide, og hele anlegget stod ikke klart ved sammenslutningen i 1959.Håkon Rustand var i mange år primus motor i utbyggingen og la alene ned 1400 dugnadsti- mer her.  

Skinteressen etter krigen var ganske god, og i hoppbakken gikk navn som Kjell Jacobsen, Torgeir Tærum, Erik Bryntesen og Gunnar Fossli igjen. I langrenn gjorde Jørg Bredesen og Håkon Rustand

det bra. Organisert trening i hopp og langrenn kom først i gang etter åpningen av Harakollen i 1953, og det gav hurtig gode resultater. Klubbmesterskap i hopp, kombinert og langrenn gikk igjen hvert år. Etter 1950 tok klubben også på seg skoleskirenn for barn på Hobbelstadjordet. Viktigst var nok likevel de årlige arrangementene av distriktshopprenn og langrenn. Gode navn i sporet mot slutten av årtiet var Hans Kristoffersen, Kjell Sveen, Henry Skar, Sverre Sundhau-

gen, Ivar Lie-Jensen, Øystein Holmen, Knut Bakke og Ole Trondsen. I hopp gikk unge navn som Alf Borgersen, Jan Abrahamsen, Terje Irby og Erland Steen igjen. Alt i alt gjorde klubben det mye bedre i langrennssporet enn i hoppbakken tiltross for satsingen i Harakollen