Skribenter
6 941
redigeringer
→Ski
(→Ski) |
(→Ski) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
==Ski== | ==Ski== | ||
Skisportens store forbilde på Eiker var Knut Holst, og i 1936 ble han æresmedlem i klubben. I 1930-årene fulgte følgende fint opp i løypa: Karl Hartviksen, kombinert, Håkon Rustand, Anders Viken, Jørg Bredesen, Erling Hagen, Reidar Paulsen og Lorentz Kristoffersen. I hoppbakken fant klubben talenter | Ullernbakken hadde helt fra starten gitt Eiker Ski- og Ballklubb problemer. Den viste seg tid- lig for liten, og det betydde færre aktive og færre tilskuere. Men bakken var også føre- og | ||
vindutsatt, og i 1936 fikk en komite for første gang i oppdrag å finne en ny bakke, men det ble | |||
ikke til noe. I stedet ble Ullern utgravd og fikk nytt stillas. men løsningen var ikke helt god. I 1935-36 kom "Eiker-løypa fra "Skistua" på Øytjern og ned til Hokksund, og mange benyttet seg av den. Skistua fikk også en oppgradering. | |||
Skisportens store forbilde på Eiker var Knut Holst, og i 1936 ble han æresmedlem i klubben. I 1930-årene fulgte følgende fint opp i løypa: Karl Hartviksen, kombinert, Håkon Rustand, Anders Viken, Jørg Bredesen, Erling Hagen, Reidar Paulsen og Lorentz Kristoffersen. I hoppbakken fant klubben talenter i Birger Mæhlum, Einar Engeseth, Leif Hansen og Arthur Jacobsen. Mæhlum ble nr. 7 i Holmenkollen i 1936. Hvers esong i 1930-årene arrangerte klubben distriktsrenn, hoved- kretsrenn, klubbrenn og sørperenn hvor inngikk "Eikerrennet". | |||
Etter krigen var Ullernbakken i meget dårlig stand. Allerede i 1946 kom en plan om en ny hopp- bakke i Harakollen, men det gikk ikke i orden med leien, og dermed satset klubben videre i Ul- lern. Helt nødvendige utbedringer gikk sakte, men i 1951 lød den nye bakkerekorden på 62 meter. På halvårsmøtet i 1955 ble så bakken vedtatt nedlagt etter over 60 år. Den oppfylte ikke lenger tidens krav. I Harakollen stod en treningsbakke stod klar i 1952. Klubben ønsket tre bakker ved siden av hverandre, og den neste kom allerede året etter. Grunnleiekontrakten tok imidlertid lang tid å utarbeide, og hele anlegget stod ikke klart ved sammenslutningen i 1959. Håkon Rus- tand var i mange år primus motor i utbyggingen og la alene ned 1400 dugnadstimer her. | Etter krigen var Ullernbakken i meget dårlig stand. Allerede i 1946 kom en plan om en ny hopp- bakke i Harakollen, men det gikk ikke i orden med leien, og dermed satset klubben videre i Ul- lern. Helt nødvendige utbedringer gikk sakte, men i 1951 lød den nye bakkerekorden på 62 meter. På halvårsmøtet i 1955 ble så bakken vedtatt nedlagt etter over 60 år. Den oppfylte ikke lenger tidens krav. I Harakollen stod en treningsbakke stod klar i 1952. Klubben ønsket tre bakker ved siden av hverandre, og den neste kom allerede året etter. Grunnleiekontrakten tok imidlertid lang tid å utarbeide, og hele anlegget stod ikke klart ved sammenslutningen i 1959. Håkon Rus- tand var i mange år primus motor i utbyggingen og la alene ned 1400 dugnadstimer her. | ||