Skribenter
6 941
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Etter krigen fortsatte Sommerteatret å være en sikker inntekstkilde, men det gikk opp og ned med økonomien, og i 1953 bestemte en ekstraordinær generalforsamling å bygge i praksis et nytt | Etter krigen fortsatte Sommerteatret å være en sikker inntekstkilde, men det gikk opp og ned med økonomien, og i 1953 bestemte en ekstraordinær generalforsamling å bygge i praksis et nytt | ||
sommerteater med scene og garderobe, overbygd dansegulv, skytebane og restaurant. Det ble også tatt opp et lån på 20.000 kroner til utbyggingen. I 1956 kom økonomien igjen i problemer, og klubben bestemte da å selge Strømssletta til Eker Dampsag & Høvleri for 60.000 kroner. | sommerteater med scene og garderobe, overbygd dansegulv, skytebane og restaurant. Det ble også tatt opp et lån på 20.000 kroner til utbyggingen. I 1956 kom økonomien igjen i problemer, og klubben bestemte da å selge Strømssletta til Eker Dampsag & Høvleri for 60.000 kroner. På års-møtet i 1958 besluttet styret dessuten å forhøye kontingenten og la hver gruppe være ansvarlig for egen økonomi. | ||
==Ski== | ==Ski== | ||
Ullernbakken hadde helt fra starten gitt Eiker Ski- og Ballklubb problemer. Den viste seg | Ullernbakken hadde helt fra starten gitt Eiker Ski- og Ballklubb problemer. Den viste seg for liten, og det betydde færre aktive og tilskuere. Men bakken var også føre- og vindutsatt, og i 1936 fikk en komite for første gang i oppdrag å finne et ny sted, men det ble ikke noe av. I stedet ble Ullern utgravd og stillas bygget, men løsningen var ikke helt tilfredsstillende, og en ny komite for ombygging kom i 1940. I 1935-36 ble forøvrig "Eiker-løypa" anlagt fra Skistua på Øytjern og ned til Hokksund, og mange brukte den. Stua fikk også en oppgradering. | ||
Skisportens store forbilde på Eiker var Knut Holst, og i 1936 ble han æresmedlem i klubben. I 1930-årene fulgte følgende fint opp i løypa: Karl Hartviksen, kombinert, Håkon Rustand, Anders Viken, Jørg Bredesen, Erling Hagen, Reidar Paulsen og Lorentz Kristoffersen. I hoppbakken fant klubben talenter i Birger Mæhlum, Einar Engeseth, Leif Hansen og Arthur Jacobsen. Mæhlum ble nr. 7 i Holmenkollen i 1936. Hver sesong i 1930-årene arrangerte klubben distriktsrenn, hoved- kretsrenn, klubbrenn og sørperenn hvori inngikk "Eikerrennet". | Skisportens store forbilde på Eiker var Knut Holst, og i 1936 ble han æresmedlem i klubben. I 1930-årene fulgte følgende fint opp i løypa: Karl Hartviksen, kombinert, Håkon Rustand, Anders Viken, Jørg Bredesen, Erling Hagen, Reidar Paulsen og Lorentz Kristoffersen. I hoppbakken fant klubben talenter i Birger Mæhlum, Einar Engeseth, Leif Hansen og Arthur Jacobsen. Mæhlum ble nr. 7 i Holmenkollen i 1936. Hver sesong i 1930-årene arrangerte klubben distriktsrenn, hoved- kretsrenn, klubbrenn og sørperenn hvori inngikk "Eikerrennet". | ||
Etter krigen var Ullernbakken i meget dårlig stand. Allerede i 1946 kom en plan om en ny hopp- bakke i Harakollen, men det gikk ikke i orden med leien, og dermed satset klubben videre i Ul- lern. Helt nødvendige utbedringer gikk sakte, men i 1951 lød den nye bakkerekorden på 62 meter. På halvårsmøtet i 1955 ble så bakken vedtatt nedlagt etter over 60 år. Den oppfylte ikke lenger tidens krav. I Harakollen stod en treningsbakke klar i 1952. Klubben ønsket tre bakker ved | Etter krigen var Ullernbakken i meget dårlig stand. Allerede i 1946 kom en plan om en ny hopp- bakke i Harakollen, men det gikk ikke i orden med leien, og dermed satset klubben videre i Ul- lern. Helt nødvendige utbedringer gikk sakte, men i 1951 lød den nye bakkerekorden på 62 meter. På halvårsmøtet i 1955 ble så bakken vedtatt nedlagt etter over 60 år. Den oppfylte ikke lenger tidens krav. I Harakollen stod en treningsbakke klar i 1952. Klubben ønsket tre bakker ved si- den av hverandre, og den neste kom allerede året etter. Grunnleiekontrakten tok imidlertid lang tid å utarbeide, og hele anlegget stod ikke klart ved sammenslutningen i 1959. Håkon Rustand var i mange år primus motor for utbyggingen og la alene ned 1400 dugnadstimer her. | ||
Skiinteressen etter krigen var ganske god, og i hoppbakken gikk navn som Kjell Jacobsen, Tor- geir Tærum, Erik Bryntesen og Gunnar Fossli igjen. I langrenn gjorde Jørg Bredesen og Håkon Rustand det bra. Organisert trening i hopp og langrenn kom i gang etter åpningen av Harakollen i 1953, og det gav hurtig gode resultater. Klubbmesterskap i hopp, kombinert og langrenn gikk igjen hvert år. Viktigst var nok likevel de årlige arrangementene av distriktshopprenn og langrenn. Gode navn i sporet mot slutten av årtiet var Hans Kristoffersen, Kjell Sveen, Henry Skar, Sverre Sundhaugen, Ivar Lie-Jensen, Øystein Holmen, Knut Bakke og Ole Trondsen. I hopp slo unge navn som Alf Borgersen, Jan Abrahamsen, Terje Irby og Erland Steen igjennom. Alt i alt gjorde klubben det mye bedre i langrenn enn i hopp til tross for satsingen i Harakollen. | Skiinteressen etter krigen var ganske god, og i hoppbakken gikk navn som Kjell Jacobsen, Tor- geir Tærum, Erik Bryntesen og Gunnar Fossli igjen. I langrenn gjorde Jørg Bredesen og Håkon Rustand det bra. Organisert trening i hopp og langrenn kom i gang etter åpningen av Harakollen i 1953, og det gav hurtig gode resultater. Klubbmesterskap i hopp, kombinert og langrenn gikk igjen hvert år. Viktigst var nok likevel de årlige arrangementene av distriktshopprenn og langrenn. Gode navn i sporet mot slutten av årtiet var Hans Kristoffersen, Kjell Sveen, Henry Skar, Sverre Sundhaugen, Ivar Lie-Jensen, Øystein Holmen, Knut Bakke og Ole Trondsen. I hopp slo unge navn som Alf Borgersen, Jan Abrahamsen, Terje Irby og Erland Steen igjennom. Alt i alt gjorde klubben det mye bedre i langrenn enn i hopp til tross for satsingen i Harakollen. | ||
| Linje 68: | Linje 68: | ||
==IF Falk-kameratene== | ==IF Falk-kameratene== | ||
Denne klubben var stiftet 19. august 1934, og det skjedde i regi av gutter mellom 15 og 18 år. Navnet var Falk-Wendelborg til 1946, og først da het den IF Falk-kameratene. Klubben hadde en meget dårlig bane, men ungdommene var dyktige og gjorde det bra i fotball og på ski. Klubben hadde disponert idrettsplassen på Falkbanen ved Ringeriksveien, og etter ett veldig omfattende arbeid kunne banen tas i bruk i 1946. I 1947 kom eget klubbhus, som var restene av en tysker- brakke på Tangenkaia i Drammen. Falk-kameratene opptrådte i en viss | Denne klubben var stiftet 19. august 1934, og det skjedde i regi av gutter mellom 15 og 18 år. Navnet var Falk-Wendelborg til 1946, og først da het den IF Falk-kameratene. Klubben hadde en meget dårlig bane, men ungdommene var dyktige og gjorde det bra i fotball og på ski. Klubben hadde disponert idrettsplassen på Falkbanen ved Ringeriksveien, og etter ett veldig omfattende arbeid kunne banen tas i bruk i 1946. I 1947 kom eget klubbhus, som var restene av en tysker- brakke på Tangenkaia i Drammen. Falk-kameratene opptrådte i en viss utstrekning som konkurrent til den større ballklubben i Hokksund da de etter krigen holdt på med ski, fotball og håndball, men samarbeidet mellom dem gikk helt utmerket. Falkbanen og klubbhuset fikk stor betydning for den klubbsammenslåingen som kom i 1959. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||