Eiker ski og ballklubb: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 9: Linje 9:


Etter krigen fortsatte Sommerteatret å være en sikker inntekstkilde, men det gikk opp og ned med økonomien, og i 1953 bestemte en ekstraordinær generalforsamling å bygge i praksis et nytt
Etter krigen fortsatte Sommerteatret å være en sikker inntekstkilde, men det gikk opp og ned med økonomien, og i 1953 bestemte en ekstraordinær generalforsamling å bygge i praksis et nytt
sommerteater med scene og garderobe, overbygd dansegulv, skytebane og restaurant. Det ble også tatt opp et lån på 20.000 kroner til utbyggingen. I 1956 kom økonomien igjen i problemer, og klubben bestemte da å selge Strømssletta til Eker Dampsag & Høvleri for 60.000 kroner. Årsmøtet i 1958 besluttet styret dessuten å forhøye kontingenten og la hver gruppe være ansvarlig for egen økonomi.     
sommerteater med scene og garderobe, overbygd dansegulv, skytebane og restaurant. Det ble også tatt opp et lån på 20.000 kroner til utbyggingen. I 1956 kom økonomien igjen i problemer, og klubben bestemte da å selge Strømssletta til Eker Dampsag & Høvleri for 60.000 kroner. På års-møtet i 1958 besluttet styret dessuten å forhøye kontingenten og la hver gruppe være ansvarlig for egen økonomi.     


==Ski==
==Ski==


Ullernbakken hadde helt fra starten gitt Eiker Ski- og Ballklubb problemer. Den viste seg å  være for liten, og det betydde færre aktive og tilskuere. Men bakken var også føre- og vindut- satt, og i 1936 fikk en komite for første gang i oppdrag å finne et ny sted, men det ble ikke noe av. I stedet ble Ullern utgravd og stillas bygget, men løsningen var ikke helt tilfredsstil-lende, og en ny komite for ombygging kom i 1940. I 1935-36 ble forøvrig "Eiker-løypa" anlagt fra Skistua på Øytjern og ned til Hokksund, og mange brukte den. Stua fikk også en oppgradering.
Ullernbakken hadde helt fra starten gitt Eiker Ski- og Ballklubb problemer. Den viste seg for liten, og det betydde færre aktive og tilskuere. Men bakken var også føre- og vindutsatt, og i 1936 fikk en komite for første gang i oppdrag å finne et ny sted, men det ble ikke noe av. I stedet ble Ullern utgravd og stillas bygget, men løsningen var ikke helt tilfredsstillende, og en ny komite for ombygging kom i 1940. I 1935-36 ble forøvrig "Eiker-løypa" anlagt fra Skistua på Øytjern og ned til Hokksund, og mange brukte den. Stua fikk også en oppgradering.


Skisportens store forbilde på Eiker var Knut Holst, og i 1936 ble han æresmedlem i klubben. I 1930-årene fulgte følgende fint opp i løypa: Karl Hartviksen, kombinert, Håkon Rustand, Anders Viken, Jørg Bredesen, Erling Hagen, Reidar Paulsen og Lorentz Kristoffersen. I hoppbakken fant klubben talenter i Birger Mæhlum, Einar Engeseth, Leif Hansen og Arthur Jacobsen. Mæhlum ble nr. 7 i Holmenkollen i 1936. Hver sesong i 1930-årene arrangerte klubben distriktsrenn, hoved- kretsrenn, klubbrenn og sørperenn hvori inngikk "Eikerrennet".  
Skisportens store forbilde på Eiker var Knut Holst, og i 1936 ble han æresmedlem i klubben. I 1930-årene fulgte følgende fint opp i løypa: Karl Hartviksen, kombinert, Håkon Rustand, Anders Viken, Jørg Bredesen, Erling Hagen, Reidar Paulsen og Lorentz Kristoffersen. I hoppbakken fant klubben talenter i Birger Mæhlum, Einar Engeseth, Leif Hansen og Arthur Jacobsen. Mæhlum ble nr. 7 i Holmenkollen i 1936. Hver sesong i 1930-årene arrangerte klubben distriktsrenn, hoved- kretsrenn, klubbrenn og sørperenn hvori inngikk "Eikerrennet".  


Etter krigen var Ullernbakken i meget dårlig stand. Allerede i 1946 kom en plan om en ny hopp- bakke i Harakollen, men det gikk ikke i orden med leien, og dermed satset klubben videre i Ul- lern. Helt nødvendige utbedringer gikk sakte, men i 1951 lød den nye bakkerekorden på 62 meter. På halvårsmøtet i 1955 ble så bakken vedtatt nedlagt etter over 60 år. Den oppfylte ikke lenger tidens krav. I Harakollen stod en treningsbakke klar i 1952. Klubben ønsket tre bakker ved  siden av hverandre, og den neste kom allerede året etter. Grunnleiekontrakten tok imidlertid lang tid å utarbeide, og hele anlegget stod ikke klart ved sammenslutningen i 1959. Håkon Rus- tand var i mange år primus motor for utbyggingen og la alene ned 1400 dugnadstimer her.  
Etter krigen var Ullernbakken i meget dårlig stand. Allerede i 1946 kom en plan om en ny hopp- bakke i Harakollen, men det gikk ikke i orden med leien, og dermed satset klubben videre i Ul- lern. Helt nødvendige utbedringer gikk sakte, men i 1951 lød den nye bakkerekorden på 62 meter. På halvårsmøtet i 1955 ble så bakken vedtatt nedlagt etter over 60 år. Den oppfylte ikke lenger tidens krav. I Harakollen stod en treningsbakke klar i 1952. Klubben ønsket tre bakker ved si- den av hverandre, og den neste kom allerede året etter. Grunnleiekontrakten tok imidlertid lang tid å utarbeide, og hele anlegget stod ikke klart ved sammenslutningen i 1959. Håkon Rustand var i mange år primus motor for utbyggingen og la alene ned 1400 dugnadstimer her.  
    
    
Skiinteressen etter krigen var ganske god, og i hoppbakken gikk navn som Kjell Jacobsen, Tor- geir Tærum, Erik Bryntesen og Gunnar Fossli igjen. I langrenn gjorde Jørg Bredesen og Håkon Rustand det bra. Organisert trening i hopp og langrenn kom i gang etter åpningen av Harakollen i 1953, og det gav hurtig gode resultater. Klubbmesterskap i hopp, kombinert og langrenn gikk igjen hvert år. Viktigst var nok likevel de årlige arrangementene av distriktshopprenn og langrenn. Gode navn i sporet mot slutten av årtiet var Hans Kristoffersen, Kjell Sveen, Henry Skar, Sverre Sundhaugen, Ivar Lie-Jensen, Øystein Holmen, Knut Bakke og Ole Trondsen. I hopp slo unge navn som Alf Borgersen, Jan Abrahamsen, Terje Irby og Erland Steen igjennom. Alt i alt gjorde klubben det mye bedre i langrenn enn i hopp til tross for satsingen i Harakollen.
Skiinteressen etter krigen var ganske god, og i hoppbakken gikk navn som Kjell Jacobsen, Tor- geir Tærum, Erik Bryntesen og Gunnar Fossli igjen. I langrenn gjorde Jørg Bredesen og Håkon Rustand det bra. Organisert trening i hopp og langrenn kom i gang etter åpningen av Harakollen i 1953, og det gav hurtig gode resultater. Klubbmesterskap i hopp, kombinert og langrenn gikk igjen hvert år. Viktigst var nok likevel de årlige arrangementene av distriktshopprenn og langrenn. Gode navn i sporet mot slutten av årtiet var Hans Kristoffersen, Kjell Sveen, Henry Skar, Sverre Sundhaugen, Ivar Lie-Jensen, Øystein Holmen, Knut Bakke og Ole Trondsen. I hopp slo unge navn som Alf Borgersen, Jan Abrahamsen, Terje Irby og Erland Steen igjennom. Alt i alt gjorde klubben det mye bedre i langrenn enn i hopp til tross for satsingen i Harakollen.
Linje 68: Linje 68:
==IF Falk-kameratene==
==IF Falk-kameratene==


Denne klubben var stiftet 19. august 1934, og det skjedde i regi av gutter mellom 15 og 18 år. Navnet var Falk-Wendelborg til 1946, og først da het den IF Falk-kameratene. Klubben hadde en meget dårlig bane, men ungdommene var dyktige og gjorde det bra i fotball og på ski. Klubben hadde disponert idrettsplassen på Falkbanen ved Ringeriksveien, og etter ett veldig omfattende arbeid kunne banen tas i bruk i 1946. I 1947 kom eget klubbhus, som var restene av en tysker- brakke på Tangenkaia i Drammen. Falk-kameratene opptrådte i en viss utrekning som konkurrent til den større ballklubben i Hokksund da de etter krigen holdt på med ski, fotball og håndball, men samarbeidet mellom dem gikk helt utmerket. Falkbanen og klubbhuset fikk stor betydning for den sammenslåingen som kom i 1959.
Denne klubben var stiftet 19. august 1934, og det skjedde i regi av gutter mellom 15 og 18 år. Navnet var Falk-Wendelborg til 1946, og først da het den IF Falk-kameratene. Klubben hadde en meget dårlig bane, men ungdommene var dyktige og gjorde det bra i fotball og på ski. Klubben hadde disponert idrettsplassen på Falkbanen ved Ringeriksveien, og etter ett veldig omfattende arbeid kunne banen tas i bruk i 1946. I 1947 kom eget klubbhus, som var restene av en tysker- brakke på Tangenkaia i Drammen. Falk-kameratene opptrådte i en viss utstrekning som konkurrent til den større ballklubben i Hokksund da de etter krigen holdt på med ski, fotball og håndball, men samarbeidet mellom dem gikk helt utmerket. Falkbanen og klubbhuset fikk stor betydning for den klubbsammenslåingen som kom i 1959.


==Kilder==
==Kilder==
Skribenter
6 941

redigeringer