Eiker ski og ballklubb: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 44: Linje 44:
Det skal først og fremst ha vært [[Harald Loes]] fortjeneste at orienteringssporten fikk så tidlig fotfeste på Eiker. Han arbeidet ivrig for at Eiker Ski & Ballklubb skulle ta opp den nye idretten i tillegg til de tradisjonelle aktivitetene. Det fikk han gjennomslag for på general- forsamlingen i november 1940, etter at klubben hadde arrangert tre vellykkede løp samme høst. Loe ble selv valgt til orienteringsgruppas første formann.  
Det skal først og fremst ha vært [[Harald Loes]] fortjeneste at orienteringssporten fikk så tidlig fotfeste på Eiker. Han arbeidet ivrig for at Eiker Ski & Ballklubb skulle ta opp den nye idretten i tillegg til de tradisjonelle aktivitetene. Det fikk han gjennomslag for på general- forsamlingen i november 1940, etter at klubben hadde arrangert tre vellykkede løp samme høst. Loe ble selv valgt til orienteringsgruppas første formann.  


Tidspunktet for å starte en slik aktivitet var selvsagt uheldig, sett i sammenheng med de stor- politiske begivenhetene. Nasjonal Samling overtok styringen av norsk idrett, og i løpet av [[1941]] ble aktiviteten innstilt i Eiker Ski & Ballklubb i likhet med så mange andre idretts- lag. Samme år ble det imidlertid arrangert et illegalt og strengt hemmelig "Norgesmesterskap", der [[Knut Lie-Jensen]] fra Hokksund ble mester. Helt fram til [[1943]] fortsatte orienterings- løperne på Eiker å arrangere slike løp, og det stanset først da ett av medlemmene ble arrestert.
Tidspunktet for å starte en slik aktivitet var selvsagt uheldig, sett i sammenheng med de stor- politiske begivenhetene. Nasjonal Samling overtok styringen av norsk idrett, og i løpet av [[1941]] ble aktiviteten innstilt i Eiker Ski & Ballklubb i likhet med så mange andre idretts- lag. Samme år ble det imidlertid arrangert et illegalt og strengt hemmelig "Norgesmesterskap", der [[Knut Lie-Jensen]] fra Hokksund ble mester. Helt fram til [[1943]] fortsatte orienteringsløperne på Eiker å arrangere slike løp, og det stanset først da ett av medlemmene ble arrestert.
Harald Loe var forøvrig aktiv i Hjemmefronten, og hans erfaringer i skauen derfor kom til nytte på mer enn en måte.
Harald Loe var forøvrig meget aktiv i Hjemmefronten, og hans erfaringer i skauen derfor kom til nytte på mer enn en måte.


Da freden kom, ble aktiviteten i orienteringsgruppa straks tatt opp igjen, og i januar [[1946]] gikk Eiker Ski & Ballklubb i spissen for dannelsen av [[Buskerud Orienteringskrets]], der Harald Loe ble den første formann. Han var også sentral i [[Norges Orienteringsforbund]], som ble stiftet høsten [[1945]].
Da freden kom, ble aktiviteten i orienteringsgruppa straks tatt opp igjen, og i januar [[1946]] gikk Eiker Ski & Ballklubb i spissen for dannelsen av [[Buskerud Orienteringskrets]], der Harald Loe ble den første formann. Han var også sentral i [[Norges Orienteringsforbund]], som ble stiftet høsten [[1945]].


Årene rett etter krigen ble en blomstringstid for orienteringssporten på Eiker, og det ble rekruttert flere gode løpere lokalt, som [[Erling Hagen]], [[Hans Engen]], [[Odd Fjerdingstad]], [[Åge Skramstad]] og [[Ole Brodahl]]. Klubben fikk også to løpere på aller høyeste nivå. [[Knut Berglia]] kom til Hokksund som lenmannsbetjent i [[1949]], og et par år etter meldte eikværingen [[Ole Skramstad]] seg inn i klubben. Han var blitt Norgesmester i 1949 som medlem av [[IF Hellas]] i Drammen. Sammen med Ole Brodahl utgjorde disse to i flere år ett av landets beste stafettlag. Det sportslige høydepunktet i denne perioden var likevel Knut Berglias individuelle Norgesmesterskap i [[1953]]. Årsberetningen forteller at hele Hokksund var på stasjonen og tok imot da han kom hjem, og han ble båret på gullstol gjennom gatene.
Årene rett etter krigen ble en blomstringstid for orienteringssporten på Eiker, og det ble rekruttert flere gode løpere lokalt, som [[Erling Hagen]], [[Hans Engen]], [[Odd Fjerdingstad]], [[Åge Skramstad]] og [[Ole Brodahl]]. Klubben fikk også to løpere på aller høyeste nivå. [[Knut Berglia]] kom til Hokksund som lensmannsbetjent i [[1949]], og et par år etter meldte eikværingen [[Ole Skramstad]] seg inn i klubben. Han var blitt Norgesmester i 1949 som medlem av [[IF Hellas]] i Drammen. Sammen med Ole Brodahl utgjorde disse to i flere år ett av landets beste stafettlag. Det sportslige høydepunktet i denne perioden var likevel Knut Berglias individuelle Norgesmesterskap i [[1953]]. Årsberetningen forteller at hele Hokksund var på stasjonen og tok imot da han kom hjem, og han ble båret på gullstol gjennom gatene.


Også i bredden var aktiviteten stor. Eiker Ski & Ballklubb arrangerte hvert år fra 1945 til 1959 et større o-stevne som samlet fra 80 til 350 deltakere. Høydepunktet kom med NM for junior i 1954 som foregikk på Gorud utenfor Hokksund. Disse løpene ble dermed arrangert i alle deler av bygda, og o-gruppa hadde en stor oppgave med stadige oppdateringer og nytegning og synfaring av kart.
Også i bredden var aktiviteten stor. Eiker Ski & Ballklubb arrangerte hvert år fra 1945 til 1959 et større o-stevne som samlet fra 80 til 350 deltakere. Høydepunktet kom med NM for junior i 1954 som foregikk på Gorud utenfor Hokksund. Disse løpene ble dermed arrangert i alle deler av bygda, og o-gruppa hadde en stor oppgave med stadige oppdateringer og nytegning og synfaring av kart.


Ved sammenslutningen mellom Eiker Ski & Ballklubb og [[Falk-kameratene]] til [[Hokksund Idretts-lag]] i [[1959]], brøt O-løperne ut og stiftet [[Eiker O-lag]] [[8. januar]] [[1960]]. Dette hadde sin bakgrunn i at orientererne ønsket å favne bredere med tilslutning fra begge de to Eikerkommunene.
Ved sammenslutningen mellom Eiker Ski & Ballklubb og [[Falk-kameratene]] til [[Hokksund Idretts-lag]] i [[1959]], brøt O-løperne ut og stiftet [[Eiker O-lag]] [[8. januar]] [[1960]]. Dette hadde sin bakgrunn i at orientererne ønsket å favne bredere med tilslutning fra begge Eikerkommunene.


==Friidrett==
==Friidrett==
Skribenter
6 941

redigeringer