Eiker ski og ballklubb: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 29: Linje 29:
==Skøyter, bandy og ishockey==
==Skøyter, bandy og ishockey==


I 1930-årene ble skøyter og bandy tatt opp som nye grener hvorpå ny skøytebane ble anlagt på [[Eikersletta]] i 1934. Den fikk også egen banemester. Ivar Lie-Jensen presterte i 1936, 1937 og 1938 store resultater på skøyter, og hans personlige rekorder var av internasjonal kaliber. I 1939 gikk han til [[Drammens Skøyteklubb]]. Værforholdene var ofte vanskelige, med enten store snømengder eller mildvær, utstyr var kostbart og med forverret økonomi så bestemte årsmøtet i 1937 å melde klubben ut av bandyforbundet, og det samme skjedde i skøytegruppa året etter.  
I 1930-årene ble skøyter og bandy tatt opp som nye grener hvorpå ny skøytebane ble anlagt på [[Eikersletta]] i 1934. Den fikk også egen banemester. Ivar Lie Jensen presterte i årene 1936, 1937 og 1938 store resultater på skøyter, og hans personlige rekorder var av internasjonal kaliber. I 1939 gikk han til [[Drammens Skøyteklubb]]. Værforholdene var ofte vanskelige, med enten store snømengder eller mildvær, utstyr var kostbart og med forverret økonomi så bestemte årsmøtet i 1937 å melde klubben ut av bandyforbundet, og det samme skjedde i skøytegruppa året etter.  


Etter krigen var det igjen stor interesse for skøyteløp og bandy, men bøygen var en tilfredstillende bane. På halvårsmøtet i 1946 ble ideen tatt opp på nytt, og allerede 21. desember 1946 lå isen der etter omfattende planering. Optimismen var stor, og entusiastene ville drive banen med overskudd. Resultatene var ikke ubetydelige, og en bandygruppe startet også opp. Men i 1949 besluttet styret å nedlegge skøyte- og bandysatsingen. Dette kom også av strømrasjoneringen vinteren 1948. I 1950 prøvde noen initiativrike ungdommer å islegge banen, men det viste seg å være en for krevende oppgave. Et initiativ til å opprette en ishockeygruppe kom i 1958 etterat forbundet hadde holdt et propagandamøte i Hokksund, men det ble aldri til noe pga manglende økonomisk støtte.
Etter krigen var det igjen stor interesse for skøyteløp og bandy, men bøygen var en tilfredstillende bane. På halvårsmøtet i 1946 ble ideen tatt opp på nytt, og allerede 21. desember 1946 lå isen der etter omfattende planering. Optimismen var stor, og entusiastene ville drive banen med overskudd. Resultatene var ikke ubetydelige, og en bandygruppe startet også opp. Men i 1949 besluttet styret å nedlegge skøyte- og bandysatsingen. Dette kom også av strømrasjoneringen vinteren 1948. I 1950 prøvde noen initiativrike ungdommer å islegge banen, men det viste seg å være en for krevende oppgave. Et initiativ til å opprette en ishockeygruppe kom i 1958 etterat forbundet hadde holdt et propagandamøte i Hokksund, men det ble aldri til noe pga manglende økonomisk støtte.
Skribenter
6 941

redigeringer