276 462
redigeringer
(→Kilder: -) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
(12 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 7: | Linje 7: | ||
I 1941 protesterte foreningen mot nazifiseringen av [[Norges Idrettsforbund|Idrettsforbundet]] ved å ikke delta på kretstinget, og [[9. juni]] [[1941]] nedla styremedlemmene sine verv fordi de nektet å underskrive en erklæring fra [[Departementet for Idrett og Arbeidstjeneste]]. | I 1941 protesterte foreningen mot nazifiseringen av [[Norges Idrettsforbund|Idrettsforbundet]] ved å ikke delta på kretstinget, og [[9. juni]] [[1941]] nedla styremedlemmene sine verv fordi de nektet å underskrive en erklæring fra [[Departementet for Idrett og Arbeidstjeneste]]. | ||
Etter krigen fortsatte sommerteatret å være en inntektskilde for klubben, men det gikk likevel opp og ned med økonomien, og i 1953 bestemte en ekstraordinær generalforsamling å bygge et i praksis nytt teater med scene og garderobe, overbygd dansegulv, skytebane og restaurant. Det ble i den anledning tatt opp et lån på 20.000 kroner til utbyggingen. I 1956 kom økonomien igjen i problemer, og klubben bestemte da å selge Strømsletta til [[Eker Dampsag & Høvleri]] for 60.000 kroner. På årsmøtet i 1958 besluttet styret dessuten å forhøye kontingenten | Etter krigen fortsatte sommerteatret å være en inntektskilde for klubben, men det gikk likevel opp og ned med økonomien, og i 1953 bestemte en ekstraordinær generalforsamling å bygge et i praksis nytt teater med scene og garderobe, overbygd dansegulv, skytebane og restaurant. Det ble i den anledning tatt opp et lån på 20.000 kroner til utbyggingen. I 1956 kom økonomien igjen i problemer, og klubben bestemte da å selge Strømsletta til [[Eker Dampsag & Høvleri]] for 60.000 kroner. På årsmøtet i 1958 besluttet styret dessuten å forhøye kontingenten og la hver gruppe være ansvarlig for egen økonomi. | ||
==Ski== | ==Ski== | ||
Linje 14: | Linje 14: | ||
Skisportens store forbilde på Eiker var [[Knut Holst]], og i 1936 ble han æresmedlem i klubben. I 1930-årene fulgte følgende fint opp i løypa: Karl Hartviksen, kombinert, Håkon Rustand, Anders Viken, Jørg Bredesen, Erling Hagen, Reidar Paulsen og Lorentz Kristoffersen. I hoppbakken fant klubben talenter i Birger Mæhlum, Einar Engeseth, Leif Hansen og Arthur Jacobsen. Mæhlum ble nr. 7 i Holmenkollen i 1936. Hver sesong i 1930-årene arrangerte klubben distriktsrenn, hovedkretsrenn, klubbrenn og sørperenn hvori inngikk «[[Eikerrennet]]». | Skisportens store forbilde på Eiker var [[Knut Holst]], og i 1936 ble han æresmedlem i klubben. I 1930-årene fulgte følgende fint opp i løypa: Karl Hartviksen, kombinert, Håkon Rustand, Anders Viken, Jørg Bredesen, Erling Hagen, Reidar Paulsen og Lorentz Kristoffersen. I hoppbakken fant klubben talenter i Birger Mæhlum, Einar Engeseth, Leif Hansen og Arthur Jacobsen. Mæhlum ble nr. 7 i Holmenkollen i 1936. Hver sesong i 1930-årene arrangerte klubben distriktsrenn, hovedkretsrenn, klubbrenn og sørperenn hvori inngikk «[[Eikerrennet]]». | ||
Etter krigen var Ullernbakken i meget dårlig stand. Allerede i 1946 kom en plan om en ny hoppbakke i [[Harakollen (Øvre Eiker)|Harakollen]], men det gikk ikke i orden med leien, og bakken fikk leve videre. Nødvendige utbedringer ble gjort, og i 1951 lød den nye bakkerekorden på 62 meter. På halvårsmøtet i 1955 ble | Etter krigen var Ullernbakken i meget dårlig stand. Allerede i 1946 kom en plan om en ny hoppbakke i [[Harakollen (Øvre Eiker)|Harakollen]], men det gikk ikke i orden med leien, og bakken fikk leve videre. Nødvendige utbedringer ble gjort, og i 1951 lød den nye bakkerekorden på 62 meter. På halvårsmøtet i 1955 ble bakken vedtatt nedlagt etter over 60 år. I [[Harakollen]] stod en treningsbakke klar i 1952. Klubben ønsket tre bakker, og den neste kom allerede året etter. Grunnleiekontrakten tok imidlertid lang tid å utarbeide, og hele anlegget var ikke klart ved klubbsammenslutningen i 1959. Håkon Rustand var i mange år primus motor for utbyggingen og la alene ned 1400 dugnadstimer her. | ||
Skiinteressen etter krigen var ganske god, og i hoppbakken gikk navn som Kjell Jacobsen, Torgeir Tærum, Erik Bryntesen og Gunnar Fossli igjen. I langrenn gjorde | Skiinteressen etter krigen var ganske god, og i hoppbakken gikk navn som Kjell Jacobsen, Torgeir Tærum, Erik Bryntesen og Gunnar Fossli igjen. I langrenn gjorde Jørgen Bredesen og Håkon Rustand det bra. Organisert trening i hopp og langrenn kom for alvor i gang etter åpningen av Harakollen i 1953, og det gav hurtig gode resultater. Klubbmesterskap i hopp, kombinert og langrenn gikk igjen hvert år. Viktigst var nok likevel de årlige arrangementene av distriktshopprenn og distriktslangrenn. Gode navn i sporet mot slutten av 1950-årene var Hans Kristofersen, Kjell Sveen, Henry Skar, Sverre Sundhaugen, Ivar Lie Jensen, Øystein Holmen, Knut Bakke og Ole Trondsen. I hopp slo unge navn som Alf Borgersen, Jan Abrahamsen, Terje Irby og Erland Steen igjennom. Alt i alt gjorde klubben det mye bedre i langrenn enn i hopp til tross for satsingen i Harakollen. | ||
==Fotball== | ==Fotball== | ||
Linje 22: | Linje 22: | ||
Etter sammenslutningen i 1927 hadde fotballgruppa dårlig økonomi og en slett bane. I 1928 ble det lagt slaggdekke på [[Strømsletta]], og i 1933 kom garderobe. Hvert år deltok klubben i NM, og kom til 1. og 2. runde, med ett unntak: I 1936 vant de over [[Roy]], [[Tofte Idrettslag|Tofte]], og slo [[Raufoss Idrettslag|Raufoss]] 5-1. I 3. runde hadde de ikke vært før og tapte 0-3 mot [[Ørn Horten]]. I 1937-38 vant de ligamesterskapet i 1. divisjon og hadde mulighet for å nå landsserien. Men interessen for treningen gikk ned til tross for fast trener, og det ble tap i de tre opprykkskampene, mot [[Skeid]] 6-1, mot [[Strømmen Idrettslag|Strømmen]] 1-0 og mot [[Strømsgodset Idrettsforening|Strømsgodset]] 4-1. Alt i alt gav denne perioden oppløftende resultater, og mønstret spillere som Anders Kløve, Lorentz Kristoffersen, Simen Loe, Ivar Lie Jensen, Nils Styve, Thorleif Holm, Gunnar Abrahamsen og Knut Holst jr. | Etter sammenslutningen i 1927 hadde fotballgruppa dårlig økonomi og en slett bane. I 1928 ble det lagt slaggdekke på [[Strømsletta]], og i 1933 kom garderobe. Hvert år deltok klubben i NM, og kom til 1. og 2. runde, med ett unntak: I 1936 vant de over [[Roy]], [[Tofte Idrettslag|Tofte]], og slo [[Raufoss Idrettslag|Raufoss]] 5-1. I 3. runde hadde de ikke vært før og tapte 0-3 mot [[Ørn Horten]]. I 1937-38 vant de ligamesterskapet i 1. divisjon og hadde mulighet for å nå landsserien. Men interessen for treningen gikk ned til tross for fast trener, og det ble tap i de tre opprykkskampene, mot [[Skeid]] 6-1, mot [[Strømmen Idrettslag|Strømmen]] 1-0 og mot [[Strømsgodset Idrettsforening|Strømsgodset]] 4-1. Alt i alt gav denne perioden oppløftende resultater, og mønstret spillere som Anders Kløve, Lorentz Kristoffersen, Simen Loe, Ivar Lie Jensen, Nils Styve, Thorleif Holm, Gunnar Abrahamsen og Knut Holst jr. | ||
Etter frigjøringen i 1945 stod en oppgave foran alle andre i Eiker Ski & Ballklubb: å anlegge en gressbane. Øvre Eiker kommune viste ikke noen stor interesse, men det kom fart i arbeidet da naboklubben [[Eiker Kvikk]] sa seg villig til å delta. En «gressbanekomité» med Knut Lie Jensen (1912-) som formann kom i gang, penger ble samlet inn og tomt erhvervet i 1946. [[Vestfossen Idrettsforening|Vestfossen IF]] kom | Etter frigjøringen i 1945 stod en oppgave foran alle andre i Eiker Ski & Ballklubb: å anlegge en gressbane. Øvre Eiker kommune viste ikke noen stor interesse, men det kom fart i arbeidet da naboklubben [[Eiker Kvikk]] sa seg villig til å delta. En «gressbanekomité» med Knut Lie Jensen (1912-92) som formann kom i gang, penger ble samlet inn og tomt erhvervet i 1946. [[Vestfossen Idrettsforening|Vestfossen IF]] kom etter hvert med, og kommunen sa ja. Tilsåing av banen ble gjort i 1948, og innvielsen av [[Øvre Eiker Stadion]] skjedde året etter. Grunnarbeidet hadde vært omfattende og anlegget derfor et betydelig løft, men VIF og Eiker Kvikk ønsket tilslutt å trekke seg ut da de ønsket tidsmessige baner selv. Strømsletta ble nå kun benyttet til trening og friidrett, og i 1951 ble det bygget en garderobe på den nye stadion. Vedlikehold var krevende opp gjennom 1950-årene for medlemmene da klubben ikke klarte å ansette egen banemester. I 1959 hadde kommunen ennå ikke overtatt anlegget, noe som vel egentlig hadde vært en forutsetning hele tiden. | ||
Fotballen var ikke overraskende den idrett som skapte størst interesse rett etter krigen. Publikum strømmet til, og A-laget vant avdelingsmesterskapet. De deltok også i NM og møtte i 1. ordinære runde Mjøndalen og spilte 3-3 i en meget dramatisk kamp, men tapte 0-1 i omkampen. I årene som fulgte var interessen bra for fotballtreningen noe som gav framgang fram til 1948, men så rykket laget ned fra 1. til 3. divisjon i sesongene 1949, 1950 og 1951. Stabile spillere i denne perioden var brødrene Ivar og Knut Lie Jensen, Sigurd Warlo, Simen Loe, Thorleif Holm og Nils Styve. I 1952 gikk det bedre, og klubben rykket opp i 2. divisjon. I 1953-54 vant A-laget kretsmesterskapet med følgende spillere: Knut Holst, Yngvar Iversen, Asbjørn Bakke, Odd Engebretsen, Torbjørn Varlo, Arne Bakke, Kristen Borge, Gunnar Bakke, Arne Engebretsen, Georg Engebretsen, Åge Hansen, John Anders Blegeberg, Olaf Gevelt og [[Hans Kristoffersen]]. I 1955 kom laget på 2. plass i den nye 4. divisjon, og året etter fikk de fast trener. Klubben hadde tilhørt [[Øvre Buskerud fotballkrets]], og det gav ulemper med lange reiser. En søknad om overføring til nedre krets i fylket ble sendt flere ganger og gikk tilslutt i orden i 1958. Andre forhold hadde også spilt inn. Dette skapte enda et oppsving i fotballinteressen. Nye talenter mot slutten av 1950-årene dukket opp med Jonny Abrahamsen, Sverre Lie og Erling Løvstad fra [[Geithus Idrettslag|Geithus]], Per-Bjørn Hansen fra [[Steinberg Idrettsforening|Steinberg]], John Anders og Olav Blegeberg og Alf Lake. I 1958-59 var Yngvar Iversen oppmann og trener. | Fotballen var ikke overraskende den idrett som skapte størst interesse rett etter krigen. Publikum strømmet til, og A-laget vant avdelingsmesterskapet. De deltok også i NM og møtte i 1. ordinære runde Mjøndalen og spilte 3-3 i en meget dramatisk kamp, men tapte 0-1 i omkampen. I årene som fulgte var interessen bra for fotballtreningen noe som gav framgang fram til 1948, men så rykket laget ned fra 1. til 3. divisjon i sesongene 1949, 1950 og 1951. Stabile spillere i denne perioden var brødrene Ivar og Knut Lie Jensen, Sigurd Warlo, Simen Loe, Thorleif Holm og Nils Styve. I 1952 gikk det bedre, og klubben rykket opp i 2. divisjon. I 1953-54 vant A-laget kretsmesterskapet med følgende spillere: Knut Holst, Yngvar Iversen, Asbjørn Bakke, Odd Engebretsen, Torbjørn Varlo, Arne Bakke, Kristen Borge, Gunnar Bakke, Arne Engebretsen, Georg Engebretsen, Åge Hansen, John Anders Blegeberg, Olaf Gevelt og [[Hans Kristoffersen]]. I 1955 kom laget på 2. plass i den nye 4. divisjon, og året etter fikk de fast trener. Klubben hadde tilhørt [[Øvre Buskerud fotballkrets]], og det gav ulemper med lange reiser. En søknad om overføring til nedre krets i fylket ble sendt flere ganger og gikk tilslutt i orden i 1958. Andre forhold hadde også spilt inn. Dette skapte enda et oppsving i fotballinteressen. Nye talenter mot slutten av 1950-årene dukket opp med Jonny Abrahamsen, Sverre Lie og Erling Løvstad fra [[Geithus Idrettslag|Geithus]], Per-Bjørn Hansen fra [[Steinberg Idrettsforening|Steinberg]], John Anders og Olav Blegeberg og Alf Lake. I 1958-59 var Yngvar Iversen oppmann og trener. | ||
Linje 43: | Linje 43: | ||
Nasjonal Samling overtok styringen av norsk idrett, og i løpet av [[1941]] ble aktiviteten innstilt i Eiker Ski & Ballklubb. Samme år ble det imidlertid arrangert et illegalt og strengt hemmelig "Norgesmesterskap", der [[Knut Lie-Jensen]] fra Hokksund ble mester. Helt fram til [[1943]] fortsatte orienteringsløperne på Eiker å arrangere løp, og det stanset først da ett av medlemmene ble arrestert. | Nasjonal Samling overtok styringen av norsk idrett, og i løpet av [[1941]] ble aktiviteten innstilt i Eiker Ski & Ballklubb. Samme år ble det imidlertid arrangert et illegalt og strengt hemmelig "Norgesmesterskap", der [[Knut Lie-Jensen]] fra Hokksund ble mester. Helt fram til [[1943]] fortsatte orienteringsløperne på Eiker å arrangere løp, og det stanset først da ett av medlemmene ble arrestert. | ||
Harald Loe var meget aktiv i Hjemmefronten, og hans erfaringer | Harald Loe var meget aktiv i Hjemmefronten, og hans erfaringer fra gutta på skauen derfor kom til nytte på flere måter. | ||
Da freden kom, ble aktiviteten i orienteringsgruppa straks tatt opp igjen, og i januar [[1946]] gikk Eiker Ski & Ballklubb i spissen for dannelsen av [[Buskerud Orienteringskrets]], der Harald Loe ble den første formann. Han var også sentral i [[Norges Orienteringsforbund]], som ble stiftet høsten [[1945]]. | Da freden kom, ble aktiviteten i orienteringsgruppa straks tatt opp igjen, og i januar [[1946]] gikk Eiker Ski & Ballklubb i spissen for dannelsen av [[Buskerud Orienteringskrets]], der Harald Loe ble den første formann. Han var også sentral i [[Norges Orienteringsforbund]], som ble stiftet høsten [[1945]]. | ||
Årene rett etter krigen ble en blomstringstid for orienteringssporten på Eiker, og det ble rekruttert flere gode løpere lokalt, som [[Erling Hagen]], [[Hans Engen]], [[Odd Fjerdingstad]], [[Åge Skramstad]] og [[Ole Brodahl]]. Klubben fikk også to løpere på høyt nivå. [[Knut Berglia]] (1928-1996) flyttet til Hokksund som lensmannsbetjent i [[1949]], og et par år etter meldte eikværingen [[Ole Skramstad]] seg inn i klubben. Han var blitt Norgesmester i 1949 som medlem av [[IF Hellas]] i Drammen. Sammen med Ole Brodahl utgjorde disse to i flere år ett av landets beste stafettlag. Det sportslige høydepunktet i denne perioden var Knut Berglias individuelle Norgesmesterskap i [[1953]]. Årsberetningen forteller at hele Hokksund var på stasjonen og tok imot da han kom hjem, og han ble båret på gullstol gjennom gatene. | Årene rett etter krigen ble en blomstringstid for orienteringssporten på Eiker, og det ble rekruttert flere gode løpere lokalt, som [[Erling Hagen]], [[Hans Engen]], [[Odd Fjerdingstad (1926–2017)|Odd Fjerdingstad]], [[Åge Skramstad]] og [[Ole Brodahl]]. Klubben fikk også to løpere på høyt nivå. [[Knut Berglia]] (1928-1996) flyttet til Hokksund som lensmannsbetjent i [[1949]], og et par år etter meldte eikværingen [[Ole Skramstad]] seg inn i klubben. Han var blitt Norgesmester i 1949 som medlem av [[IF Hellas]] i Drammen. Sammen med Ole Brodahl utgjorde disse to i flere år ett av landets beste stafettlag. Det sportslige høydepunktet i denne perioden var Knut Berglias individuelle Norgesmesterskap i [[1953]]. Årsberetningen forteller at hele Hokksund var på stasjonen og tok imot da han kom hjem, og han ble båret på gullstol gjennom gatene. | ||
Også i bredden var aktiviteten stor. Eiker Ski & Ballklubb arrangerte hvert år fra 1945 til 1959 et større o-stevne som samlet fra 80 til 350 deltakere. Høydepunktet kom med NM for junior i 1954 som foregikk på Gorud (Øvre Eiker)|Gorud utenfor Hokksund. Disse løpene ble arrangert i alle deler av bygda, og o-gruppa hadde også en stor oppgave med å utføre stadige oppdateringer og nytegning og synfaring av kart. | Også i bredden var aktiviteten stor. Eiker Ski & Ballklubb arrangerte hvert år fra 1945 til 1959 et større o-stevne som samlet fra 80 til 350 deltakere. Høydepunktet kom med NM for junior i 1954 som foregikk på Gorud (Øvre Eiker)|Gorud utenfor Hokksund. Disse løpene ble arrangert i alle deler av bygda, og o-gruppa hadde også en stor oppgave med å utføre stadige oppdateringer og nytegning og synfaring av kart. | ||
Linje 66: | Linje 66: | ||
Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 1.jpg|Montør [[Arthur Haugen]], f. 1925 i [[Hokksund]]. Hopp.{{Byline|Ranheim: Norske skiløpere}} | Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 1.jpg|Montør [[Arthur Haugen]], f. 1925 i [[Hokksund]]. Hopp.{{Byline|Ranheim: Norske skiløpere}} | ||
Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 2.jpg|Verkstedarbeider [[Harald Haugen]], f. 1917 i [[Hokksund]]. Hopp og langrenn, styremedlem i skigruppa.{{Byline|Ranheim: Norske skiløpere}} | Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 2.jpg|Verkstedarbeider [[Harald Haugen]], f. 1917 i [[Hokksund]]. Hopp og langrenn, styremedlem i skigruppa.{{Byline|Ranheim: Norske skiløpere}} | ||
Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 6.jpg|Sementvarearbeider [[Knut Holst]], født 1884 i [[Hokksund]]. Var en av Norges beste kombinertløpere i en rekke år, Holmenkollmedaljen i 1911.{{Byline|Ranheim: Norske skiløpere}} | |||
Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 3.jpg|Gardbruker [[Johan Ihlen]], f. 1875 i [[Ullern (Øvre Eiker)|Ullern]]. Hopp og kombinert.{{Byline|Ranheim: Norske skiløpere}} | Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 3.jpg|Gardbruker [[Johan Ihlen]], f. 1875 i [[Ullern (Øvre Eiker)|Ullern]]. Hopp og kombinert.{{Byline|Ranheim: Norske skiløpere}} | ||
Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 5.jpg|Gardbruker [[Arthur Jacobsen]], f. 1903 i [[Østre Aker]]. Hopp. Styremedlem i Modum og omegn skikrets, forbundsdommer i hopp fra 1951.{{Byline|Ranheim: Norske skiløpere}} | Fil:No-nb digibok 2012010308056 0939 5.jpg|Gardbruker [[Arthur Jacobsen]], f. 1903 i [[Østre Aker]]. Hopp. Styremedlem i Modum og omegn skikrets, forbundsdommer i hopp fra 1951.{{Byline|Ranheim: Norske skiløpere}} | ||
Linje 76: | Linje 77: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* ''Topp og bredde. Hokksund Idrettslag gjennom 100 år'', 1904-2004. | * ''Topp og bredde. Hokksund Idrettslag gjennom 100 år'', 1904-2004. | ||
*Ranheim, Erling: ''Norske skiløpere : Østlandet nord''. 1955. {{ | *Ranheim, Erling: ''Norske skiløpere : Østlandet nord''. 1955. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012010308056}} | ||
{{Eiker Leksikon}} | {{Eiker Leksikon}} | ||
[[Kategori: Hokksund]] | |||
[[Kategori: Idrettslag | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Hokksund]] | |||
[[Kategori:Idrettslag]] | |||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||