Eiker ski og ballklubb: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Robot: Legger til {{bm}}
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 22: Linje 22:
Etter sammenslutningen i 1927 hadde fotballgruppa dårlig økonomi og en slett bane. I 1928 ble det lagt slaggdekke på [[Strømsletta]], og i 1933 kom garderobe. Hvert år deltok klubben i NM, og kom til 1. og 2. runde, med ett unntak: I 1936 vant de over [[Roy]], [[Tofte Idrettslag|Tofte]], og slo [[Raufoss Idrettslag|Raufoss]] 5-1. I 3. runde hadde de ikke vært før og tapte 0-3 mot [[Ørn Horten]]. I 1937-38 vant de ligamesterskapet i 1. divisjon og hadde mulighet for å nå landsserien. Men interessen for treningen gikk ned til tross for fast trener, og det ble tap i de tre opprykkskampene, mot [[Skeid]] 6-1, mot [[Strømmen Idrettslag|Strømmen]] 1-0 og mot [[Strømsgodset Idrettsforening|Strømsgodset]] 4-1. Alt i alt gav denne perioden oppløftende resultater, og mønstret spillere som Anders Kløve, Lorentz Kristoffersen, Simen Loe, Ivar Lie Jensen, Nils Styve, Thorleif Holm, Gunnar Abrahamsen og Knut Holst jr.
Etter sammenslutningen i 1927 hadde fotballgruppa dårlig økonomi og en slett bane. I 1928 ble det lagt slaggdekke på [[Strømsletta]], og i 1933 kom garderobe. Hvert år deltok klubben i NM, og kom til 1. og 2. runde, med ett unntak: I 1936 vant de over [[Roy]], [[Tofte Idrettslag|Tofte]], og slo [[Raufoss Idrettslag|Raufoss]] 5-1. I 3. runde hadde de ikke vært før og tapte 0-3 mot [[Ørn Horten]]. I 1937-38 vant de ligamesterskapet i 1. divisjon og hadde mulighet for å nå landsserien. Men interessen for treningen gikk ned til tross for fast trener, og det ble tap i de tre opprykkskampene, mot [[Skeid]] 6-1, mot [[Strømmen Idrettslag|Strømmen]] 1-0 og mot [[Strømsgodset Idrettsforening|Strømsgodset]] 4-1. Alt i alt gav denne perioden oppløftende resultater, og mønstret spillere som Anders Kløve, Lorentz Kristoffersen, Simen Loe, Ivar Lie Jensen, Nils Styve, Thorleif Holm, Gunnar Abrahamsen og Knut Holst jr.
    
    
Etter frigjøringen i 1945 stod en oppgave foran alle andre i Eiker Ski & Ballklubb: å anlegge en gressbane. Øvre Eiker kommune viste ikke noen stor interesse, men det kom fart i arbeidet da naboklubben [[Eiker Kvikk]] sa seg villig til å delta. En «gressbanekomité» med Knut Lie Jensen (1912-92) som formann kom i gang, penger ble samlet inn og tomt erhvervet i 1946. [[Vestfossen Idrettsforening|Vestfossen IF]] kom etterhvert med, og kommunen sa ja. Tilsåing av banen ble gjort i 1948, og innvielsen av [[Øvre Eiker Stadion]] skjedde året etter. Grunnarbeidet hadde vært omfattende og anlegget derfor et betydelig løft, men VIF og Eiker Kvikk ønsket tilslutt å trekke seg ut da de ønsket tidsmessige baner selv. Strømsletta ble nå kun benyttet til trening og friidrett, og i 1951 ble det bygget en garderobe på den nye stadion. Vedlikehold var krevende opp gjennom 1950-årene for medlemmene da klubben ikke klarte å ansette egen banemester. I 1959 hadde kommunen ennå ikke overtatt anlegget, noe som vel egentlig hadde vært en forutsetning hele tiden.
Etter frigjøringen i 1945 stod en oppgave foran alle andre i Eiker Ski & Ballklubb: å anlegge en gressbane. Øvre Eiker kommune viste ikke noen stor interesse, men det kom fart i arbeidet da naboklubben [[Eiker Kvikk]] sa seg villig til å delta. En «gressbanekomité» med Knut Lie Jensen (1912-92) som formann kom i gang, penger ble samlet inn og tomt erhvervet i 1946. [[Vestfossen Idrettsforening|Vestfossen IF]] kom etter hvert med, og kommunen sa ja. Tilsåing av banen ble gjort i 1948, og innvielsen av [[Øvre Eiker Stadion]] skjedde året etter. Grunnarbeidet hadde vært omfattende og anlegget derfor et betydelig løft, men VIF og Eiker Kvikk ønsket tilslutt å trekke seg ut da de ønsket tidsmessige baner selv. Strømsletta ble nå kun benyttet til trening og friidrett, og i 1951 ble det bygget en garderobe på den nye stadion. Vedlikehold var krevende opp gjennom 1950-årene for medlemmene da klubben ikke klarte å ansette egen banemester. I 1959 hadde kommunen ennå ikke overtatt anlegget, noe som vel egentlig hadde vært en forutsetning hele tiden.


Fotballen var ikke overraskende den idrett som skapte størst interesse rett etter krigen. Publikum strømmet til, og A-laget vant avdelingsmesterskapet. De deltok også i NM og møtte i 1. ordinære runde Mjøndalen og spilte 3-3 i en meget dramatisk kamp, men tapte 0-1 i omkampen. I årene som fulgte var interessen bra for fotballtreningen noe som gav framgang fram til 1948, men så rykket laget ned fra 1. til 3. divisjon i sesongene 1949, 1950 og 1951. Stabile spillere i denne perioden var brødrene Ivar og Knut Lie Jensen, Sigurd Warlo, Simen Loe, Thorleif Holm og Nils Styve. I 1952 gikk det bedre, og klubben rykket opp i 2. divisjon. I 1953-54 vant A-laget kretsmesterskapet med følgende spillere: Knut Holst, Yngvar Iversen, Asbjørn Bakke, Odd Engebretsen, Torbjørn Varlo, Arne Bakke, Kristen Borge, Gunnar Bakke, Arne Engebretsen, Georg Engebretsen, Åge Hansen, John Anders Blegeberg, Olaf Gevelt og [[Hans Kristoffersen]]. I 1955 kom laget på 2. plass i den nye 4. divisjon, og året etter fikk de fast trener. Klubben hadde tilhørt [[Øvre Buskerud fotballkrets]], og det gav ulemper med lange reiser. En søknad om overføring til nedre krets i fylket ble sendt flere ganger og gikk tilslutt i orden i 1958. Andre forhold hadde også spilt inn. Dette skapte enda et oppsving i fotballinteressen. Nye talenter mot slutten av 1950-årene dukket opp med Jonny Abrahamsen, Sverre Lie og Erling Løvstad fra [[Geithus Idrettslag|Geithus]], Per-Bjørn Hansen fra [[Steinberg Idrettsforening|Steinberg]], John Anders og Olav Blegeberg og Alf Lake. I 1958-59 var Yngvar Iversen oppmann og trener.
Fotballen var ikke overraskende den idrett som skapte størst interesse rett etter krigen. Publikum strømmet til, og A-laget vant avdelingsmesterskapet. De deltok også i NM og møtte i 1. ordinære runde Mjøndalen og spilte 3-3 i en meget dramatisk kamp, men tapte 0-1 i omkampen. I årene som fulgte var interessen bra for fotballtreningen noe som gav framgang fram til 1948, men så rykket laget ned fra 1. til 3. divisjon i sesongene 1949, 1950 og 1951. Stabile spillere i denne perioden var brødrene Ivar og Knut Lie Jensen, Sigurd Warlo, Simen Loe, Thorleif Holm og Nils Styve. I 1952 gikk det bedre, og klubben rykket opp i 2. divisjon. I 1953-54 vant A-laget kretsmesterskapet med følgende spillere: Knut Holst, Yngvar Iversen, Asbjørn Bakke, Odd Engebretsen, Torbjørn Varlo, Arne Bakke, Kristen Borge, Gunnar Bakke, Arne Engebretsen, Georg Engebretsen, Åge Hansen, John Anders Blegeberg, Olaf Gevelt og [[Hans Kristoffersen]]. I 1955 kom laget på 2. plass i den nye 4. divisjon, og året etter fikk de fast trener. Klubben hadde tilhørt [[Øvre Buskerud fotballkrets]], og det gav ulemper med lange reiser. En søknad om overføring til nedre krets i fylket ble sendt flere ganger og gikk tilslutt i orden i 1958. Andre forhold hadde også spilt inn. Dette skapte enda et oppsving i fotballinteressen. Nye talenter mot slutten av 1950-årene dukket opp med Jonny Abrahamsen, Sverre Lie og Erling Løvstad fra [[Geithus Idrettslag|Geithus]], Per-Bjørn Hansen fra [[Steinberg Idrettsforening|Steinberg]], John Anders og Olav Blegeberg og Alf Lake. I 1958-59 var Yngvar Iversen oppmann og trener.
Linje 47: Linje 47:
Da freden kom, ble aktiviteten i orienteringsgruppa straks tatt opp igjen, og i januar [[1946]] gikk Eiker Ski & Ballklubb i spissen for dannelsen av [[Buskerud Orienteringskrets]], der Harald Loe ble den første formann. Han var også sentral i [[Norges Orienteringsforbund]], som ble stiftet høsten [[1945]].
Da freden kom, ble aktiviteten i orienteringsgruppa straks tatt opp igjen, og i januar [[1946]] gikk Eiker Ski & Ballklubb i spissen for dannelsen av [[Buskerud Orienteringskrets]], der Harald Loe ble den første formann. Han var også sentral i [[Norges Orienteringsforbund]], som ble stiftet høsten [[1945]].


Årene rett etter krigen ble en blomstringstid for orienteringssporten på Eiker, og det ble rekruttert flere gode løpere lokalt, som [[Erling Hagen]], [[Hans Engen]], [[Odd Fjerdingstad]], [[Åge Skramstad]] og [[Ole Brodahl]]. Klubben fikk også to løpere på høyt nivå. [[Knut Berglia]] (1928-1996) flyttet til Hokksund som lensmannsbetjent i [[1949]], og et par år etter meldte eikværingen [[Ole Skramstad]] seg inn i klubben. Han var blitt Norgesmester i 1949 som medlem av [[IF Hellas]] i Drammen. Sammen med Ole Brodahl utgjorde disse to i flere år ett av landets beste stafettlag. Det sportslige høydepunktet i denne perioden var Knut Berglias individuelle Norgesmesterskap i [[1953]]. Årsberetningen forteller at hele Hokksund var på stasjonen og tok imot da han kom hjem, og han ble båret på gullstol gjennom gatene.
Årene rett etter krigen ble en blomstringstid for orienteringssporten på Eiker, og det ble rekruttert flere gode løpere lokalt, som [[Erling Hagen]], [[Hans Engen]], [[Odd Fjerdingstad (1926–2017)|Odd Fjerdingstad]], [[Åge Skramstad]] og [[Ole Brodahl]]. Klubben fikk også to løpere på høyt nivå. [[Knut Berglia]] (1928-1996) flyttet til Hokksund som lensmannsbetjent i [[1949]], og et par år etter meldte eikværingen [[Ole Skramstad]] seg inn i klubben. Han var blitt Norgesmester i 1949 som medlem av [[IF Hellas]] i Drammen. Sammen med Ole Brodahl utgjorde disse to i flere år ett av landets beste stafettlag. Det sportslige høydepunktet i denne perioden var Knut Berglias individuelle Norgesmesterskap i [[1953]]. Årsberetningen forteller at hele Hokksund var på stasjonen og tok imot da han kom hjem, og han ble båret på gullstol gjennom gatene.


Også i bredden var aktiviteten stor. Eiker Ski & Ballklubb arrangerte hvert år fra 1945 til 1959 et større o-stevne som samlet fra 80 til 350 deltakere. Høydepunktet kom med NM for junior i 1954 som foregikk på Gorud (Øvre Eiker)|Gorud utenfor Hokksund. Disse løpene ble arrangert i alle deler av bygda, og o-gruppa hadde også en stor oppgave med å utføre stadige oppdateringer og nytegning og synfaring av kart.
Også i bredden var aktiviteten stor. Eiker Ski & Ballklubb arrangerte hvert år fra 1945 til 1959 et større o-stevne som samlet fra 80 til 350 deltakere. Høydepunktet kom med NM for junior i 1954 som foregikk på Gorud (Øvre Eiker)|Gorud utenfor Hokksund. Disse løpene ble arrangert i alle deler av bygda, og o-gruppa hadde også en stor oppgave med å utføre stadige oppdateringer og nytegning og synfaring av kart.
Linje 77: Linje 77:
==Kilder==
==Kilder==
* ''Topp og bredde. Hokksund Idrettslag gjennom 100 år'', 1904-2004.
* ''Topp og bredde. Hokksund Idrettslag gjennom 100 år'', 1904-2004.
*Ranheim, Erling: ''Norske skiløpere : Østlandet nord''. 1955. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012010308056}}
*Ranheim, Erling: ''Norske skiløpere : Østlandet nord''. 1955. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012010308056}}
 




<br />
{{Eiker Leksikon}}
{{Eiker Leksikon}}
<br />


[[Kategori: Hokksund]]
 
[[Kategori: Idrettslag]]
{{F1}}
[[Kategori:Foreninger]]
{{bm}}
 
[[Kategori:Hokksund]]
[[Kategori:Idrettslag]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
{{F1}}

Navigasjonsmeny