Skribenter
6 941
redigeringer
→Ski
(→Ski) |
|||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
==Ski== | ==Ski== | ||
[[Ullernbakken]] hadde helt fra starten gitt Eiker Ski- og Ballklubb problemer. Den | [[Ullernbakken]] hadde helt fra starten gitt Eiker Ski- og Ballklubb problemer. Den var for liten, og det betydde færre aktive og tilskuere. Men bakken var også føre- og vindutsatt, og i 1936 fikk en komite for første gang i oppdrag å finne et nytt sted, men det ble ikke noe av. I stedet ble Ullern utgravd og stillas bygget, men løsningen var ikke helt tilfredsstillende, og en ny ombyggingskomite kom i 1940. I 1935-36 ble forøvrig «[[Eikerløypa]]» anlagt fra [[Skistua (Hokksund)|Skistua]] på [[Øytjenn (Øvre Eiker)|Øytjern]] og ned til Hokksund, noe som mange benyttet seg av. Skistua fikk også en oppgradering. | ||
Skisportens store forbilde på Eiker var [[Knut Holst]], og i 1936 ble han æresmedlem i klubben. I 1930-årene fulgte følgende fint opp i løypa: Karl Hartviksen, kombinert, Håkon Rustand, Anders Viken, Jørg Bredesen, Erling Hagen, Reidar Paulsen og Lorentz Kristoffersen. I hoppbakken fant klubben talenter i Birger Mæhlum, Einar Engeseth, Leif Hansen og Arthur Jacobsen. Mæhlum ble nr. 7 i Holmenkollen i 1936. Hver sesong i 1930-årene arrangerte klubben distriktsrenn, hovedkretsrenn, klubbrenn og sørperenn hvori inngikk «[[Eikerrennet]]». | Skisportens store forbilde på Eiker var [[Knut Holst]], og i 1936 ble han æresmedlem i klubben. I 1930-årene fulgte følgende fint opp i løypa: Karl Hartviksen, kombinert, Håkon Rustand, Anders Viken, Jørg Bredesen, Erling Hagen, Reidar Paulsen og Lorentz Kristoffersen. I hoppbakken fant klubben talenter i Birger Mæhlum, Einar Engeseth, Leif Hansen og Arthur Jacobsen. Mæhlum ble nr. 7 i Holmenkollen i 1936. Hver sesong i 1930-årene arrangerte klubben distriktsrenn, hovedkretsrenn, klubbrenn og sørperenn hvori inngikk «[[Eikerrennet]]». | ||
Etter krigen var Ullernbakken i meget dårlig stand. Allerede i 1946 kom en plan om en ny hoppbakke i [[Harakollen (Øvre Eiker)|Harakollen]], men det gikk ikke i orden med leien, og bakken fikk leve videre. Nødvendige utbedringer | Etter krigen var Ullernbakken i meget dårlig stand. Allerede i 1946 kom en plan om en ny hoppbakke i [[Harakollen (Øvre Eiker)|Harakollen]], men det gikk ikke i orden med leien, og bakken fikk leve videre. Nødvendige utbedringer ble gjort, og i 1951 lød den nye bakkerekorden på 62 meter. På halvårsmøtet i 1955 ble så bakken vedtatt nedlagt etter over 60 år. I [[Harakollen]] stod en treningsbakke klar i 1952. Klubben ønsket tre bakker, og den neste kom allerede året etter. Grunnleiekontrakten tok imidlertid lang tid å utarbeide, og hele anlegget var ikke klart ved klubbsammenslutningen i 1959. Håkon Rustand var i mange år primus motor for utbyggingen og la alene ned 1400 dugnadstimer her. | ||
Skiinteressen etter krigen var ganske god, og i hoppbakken gikk navn som Kjell Jacobsen, Torgeir Tærum, Erik Bryntesen og Gunnar Fossli igjen. I langrenn gjorde Jørg Bredesen og Håkon Rustand det bra. Organisert trening i hopp og langrenn kom for alvor i gang etter åpningen av Harakollen i 1953, og det gav hurtig gode resultater. Klubbmesterskap i hopp, kombinert og langrenn gikk igjen hvert år. Viktigst var nok likevel de årlige arrangementene av distriktshopprenn og distriktslangrenn. Gode navn i sporet mot slutten av 50-årene var Hans Kristoffersen, Kjell Sveen, Henry Skar, Sverre Sundhaugen, Ivar Lie Jensen, Øystein Holmen, Knut Bakke og Ole Trondsen. I hopp slo unge navn som Alf Borgersen, Jan Abrahamsen, Terje Irby og Erland Steen igjennom. Alt i alt gjorde klubben det mye bedre i langrenn enn i hopp til tross for satsingen i Harakollen. | Skiinteressen etter krigen var ganske god, og i hoppbakken gikk navn som Kjell Jacobsen, Torgeir Tærum, Erik Bryntesen og Gunnar Fossli igjen. I langrenn gjorde Jørg Bredesen og Håkon Rustand det bra. Organisert trening i hopp og langrenn kom for alvor i gang etter åpningen av Harakollen i 1953, og det gav hurtig gode resultater. Klubbmesterskap i hopp, kombinert og langrenn gikk igjen hvert år. Viktigst var nok likevel de årlige arrangementene av distriktshopprenn og distriktslangrenn. Gode navn i sporet mot slutten av 50-årene var Hans Kristoffersen, Kjell Sveen, Henry Skar, Sverre Sundhaugen, Ivar Lie Jensen, Øystein Holmen, Knut Bakke og Ole Trondsen. I hopp slo unge navn som Alf Borgersen, Jan Abrahamsen, Terje Irby og Erland Steen igjennom. Alt i alt gjorde klubben det mye bedre i langrenn enn i hopp til tross for satsingen i Harakollen. | ||