Skribenter
6 941
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
==Ski== | ==Ski== | ||
Ullernbakken hadde helt fra starten gitt Eiker Ski- og Ballklubb problemer. Den viste seg tid- lig å være for liten, og det betydde færre aktive og tilskuere. Men bakken var også føre- og vindutsatt, og i 1936 fikk en komite for første gang i oppdrag å finne et ny sted, men det ble ikke noe av. I stedet ble Ullern utgravd og stillas bygget, men løsningen var ikke helt til- fredsstillende, og en ny komite for ombygging | Ullernbakken hadde helt fra starten gitt Eiker Ski- og Ballklubb problemer. Den viste seg tid- lig å være for liten, og det betydde færre aktive og tilskuere. Men bakken var også føre- og vindutsatt, og i 1936 fikk en komite for første gang i oppdrag å finne et ny sted, men det ble ikke noe av. I stedet ble Ullern utgravd og stillas bygget, men løsningen var ikke helt til- fredsstillende, og en ny komite for ombygging kom i 1940. I 1935-36 ble forøvrig "Eiker-løypa anlagt fra "Skistua" på Øytjern og ned til Hokksund, og mange benyttet seg av den. Stua fikk også en oppgradering. | ||
Skisportens store forbilde på Eiker var Knut Holst, og i 1936 ble han æresmedlem i klubben. I 1930-årene fulgte følgende fint opp i løypa: Karl Hartviksen, kombinert, Håkon Rustand, Anders Viken, Jørg Bredesen, Erling Hagen, Reidar Paulsen og Lorentz Kristoffersen. I hoppbakken fant klubben talenter i Birger Mæhlum, Einar Engeseth, Leif Hansen og Arthur Jacobsen. Mæhlum ble nr. 7 i Holmenkollen i 1936. Hver sesong i 1930-årene arrangerte klubben distriktsrenn, hoved- kretsrenn, klubbrenn og sørperenn hvor inngikk "Eikerrennet". | Skisportens store forbilde på Eiker var Knut Holst, og i 1936 ble han æresmedlem i klubben. I 1930-årene fulgte følgende fint opp i løypa: Karl Hartviksen, kombinert, Håkon Rustand, Anders Viken, Jørg Bredesen, Erling Hagen, Reidar Paulsen og Lorentz Kristoffersen. I hoppbakken fant klubben talenter i Birger Mæhlum, Einar Engeseth, Leif Hansen og Arthur Jacobsen. Mæhlum ble nr. 7 i Holmenkollen i 1936. Hver sesong i 1930-årene arrangerte klubben distriktsrenn, hoved- kretsrenn, klubbrenn og sørperenn hvor inngikk "Eikerrennet". | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Etter krigen var Ullernbakken i meget dårlig stand. Allerede i 1946 kom en plan om en ny hopp- bakke i Harakollen, men det gikk ikke i orden med leien, og dermed satset klubben videre i Ul- lern. Helt nødvendige utbedringer gikk sakte, men i 1951 lød den nye bakkerekorden på 62 meter. På halvårsmøtet i 1955 ble så bakken vedtatt nedlagt etter over 60 år. Den oppfylte ikke lenger tidens krav. I Harakollen stod en treningsbakke stod klar i 1952. Klubben ønsket tre bakker ved siden av hverandre, og den neste kom allerede året etter. Grunnleiekontrakten tok imidlertid lang tid å utarbeide, og hele anlegget stod ikke klart ved sammenslutningen i 1959. Håkon Rus- tand var i mange år primus motor for utbyggingen og la alene ned 1400 dugnadstimer her. | Etter krigen var Ullernbakken i meget dårlig stand. Allerede i 1946 kom en plan om en ny hopp- bakke i Harakollen, men det gikk ikke i orden med leien, og dermed satset klubben videre i Ul- lern. Helt nødvendige utbedringer gikk sakte, men i 1951 lød den nye bakkerekorden på 62 meter. På halvårsmøtet i 1955 ble så bakken vedtatt nedlagt etter over 60 år. Den oppfylte ikke lenger tidens krav. I Harakollen stod en treningsbakke stod klar i 1952. Klubben ønsket tre bakker ved siden av hverandre, og den neste kom allerede året etter. Grunnleiekontrakten tok imidlertid lang tid å utarbeide, og hele anlegget stod ikke klart ved sammenslutningen i 1959. Håkon Rus- tand var i mange år primus motor for utbyggingen og la alene ned 1400 dugnadstimer her. | ||
Skiinteressen etter krigen var ganske god, og i hoppbakken gikk navn som Kjell Jacobsen, Tor- geir Tærum, Erik Bryntesen og Gunnar Fossli igjen. I langrenn gjorde Jørg Bredesen og Håkon Rustand det bra. Organisert trening i hopp og langrenn kom i gang etter åpningen av Harakollen i 1953, og det gav hurtig gode resultater. Klubbmesterskap i hopp, kombinert og langrenn gikk igjen hvert år. Viktigst var nok likevel de årlige arrangementene av distriktshopprenn og langrenn. Gode navn i sporet mot slutten av årtiet var Hans Kristoffersen, Kjell Sveen, Henry Skar, Sverre Sundhaugen, Ivar Lie-Jensen, Øystein Holmen, Knut Bakke og Ole Trondsen. I hopp slo unge navn som Alf Borgersen, Jan Abrahamsen, Terje Irby og Erland Steen igjennom. Alt i alt gjorde klubben det mye bedre i | Skiinteressen etter krigen var ganske god, og i hoppbakken gikk navn som Kjell Jacobsen, Tor- geir Tærum, Erik Bryntesen og Gunnar Fossli igjen. I langrenn gjorde Jørg Bredesen og Håkon Rustand det bra. Organisert trening i hopp og langrenn kom i gang etter åpningen av Harakollen i 1953, og det gav hurtig gode resultater. Klubbmesterskap i hopp, kombinert og langrenn gikk igjen hvert år. Viktigst var nok likevel de årlige arrangementene av distriktshopprenn og langrenn. Gode navn i sporet mot slutten av årtiet var Hans Kristoffersen, Kjell Sveen, Henry Skar, Sverre Sundhaugen, Ivar Lie-Jensen, Øystein Holmen, Knut Bakke og Ole Trondsen. I hopp slo unge navn som Alf Borgersen, Jan Abrahamsen, Terje Irby og Erland Steen igjennom. Alt i alt gjorde klubben det mye bedre i langrenn enn i hopp til tross for satsingen i Harakollen. | ||
==Fotball== | ==Fotball== | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
==Håndball== | ==Håndball== | ||
Håndballgruppa kom istand etter krigen fordi klubben ikke hadde et godt tilbud for kvinner. Arild Holst var primus motor, oppmann og trener, og i 1946 ble både A-laget og juniorlaget kretsmestere. Snart gikk imidlertid interessen ned, og i 1950 ble håndballgruppa avviklet. I 1954 kom et nytt initativ, og gruppa gjenoppstod året etter. Tilbudet gjaldt fortsatt bare jenter, og bedre organisert trening og flere kamper for ulike årsklassene gav nå et varig opp- sving. Bredden viste seg i 1958 da gruppa stilte med damelag og pikelag på 14-16 år i krets- | |||
Håndballgruppa kom istand etter krigen fordi klubben ikke hadde et godt tilbud for kvinner. Arild Holst var primus motor, oppmann og trener, og i 1946 ble både A-laget og juniorlaget kretsmestere. Snart | |||
serien. Navn å huske før klubbsammenslutningen i 1959 var Ellen Hobbelstad, Berit Flesaker, Be- | serien. Navn å huske før klubbsammenslutningen i 1959 var Ellen Hobbelstad, Berit Flesaker, Be- | ||
rit Lunde og Ellen Bekken. | rit Lunde og Ellen Bekken. | ||
==Orientering== | ==Orientering== | ||
| Linje 79: | Linje 60: | ||
==Fri-idrett== | ==Fri-idrett== | ||
Etter 1945 fikk fridrett aldri noen virkelig stor oppslutning i Hokksund Ski- og Ballklubb, men de aktive oppnådde mange gode resultater. Navn som gikk igjen i slutten av 1940-årene var Ole Bryntesen, Odd Røst, Ole Knutsen, Per Kirkebøen og Erling Nordby. Fra 1948 ble det arrangert klubbmesterskap hvert år for | Etter 1945 fikk fridrett aldri noen virkelig stor oppslutning i Hokksund Ski- og Ballklubb, men de aktive oppnådde mange gode resultater. Navn som gikk igjen i slutten av 1940-årene var Ole Bryntesen, Odd Røst, Ole Knutsen, Per Kirkebøen og Erling Nordby. Fra 1948 ble det arrangert klubbmesterskap hvert år for juniore og senior, senere også for gutter og jenter. I 1950-årene hadde klubben lovende utøvere i Arne Fossli, Johnny Medrud og Bjørn Berg. På samme tid samlet friidretten i IF EkerKvikk stor interesse og oppslutning, og etter 1959 gikk derfor alle aktive i disse grenene med inn i denne idrettsforeningen.. | ||
Håndballgruppa kom istand etter krigen fordi klubben ikke hadde et godt tilbud for kvinner. Arild Holst var primus motor, oppmann og trener, og i 1946 ble både A-laget og juniorlaget kretsmestere. Snart dabbet imidlertid av interessen av, og i 1950 ble håndballgruppa avviklet. I 1954 kom et nytt initativ, og gruppa gjenoppstod året etter. Tilbudet gjaldt fortsatt bare jenter, og bedre organisert trening og flere kamper for ulike årsklassene gav nå et varig oppsving. Bredden viste seg i 1958 da gruppa stilte med damelag og pikelag på 14-16 år i krets- | Håndballgruppa kom istand etter krigen fordi klubben ikke hadde et godt tilbud for kvinner. Arild Holst var primus motor, oppmann og trener, og i 1946 ble både A-laget og juniorlaget kretsmestere. Snart dabbet imidlertid av interessen av, og i 1950 ble håndballgruppa avviklet. I 1954 kom et nytt initativ, og gruppa gjenoppstod året etter. Tilbudet gjaldt fortsatt bare jenter, og bedre organisert trening og flere kamper for ulike årsklassene gav nå et varig oppsving. Bredden viste seg i 1958 da gruppa stilte med damelag og pikelag på 14-16 år i krets- | ||