Skribenter
6 941
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Skisportens store forbilde på Eiker var Knut Holst, og i 1936 ble han æresmedlem i klubben. I 1930-årene fulgte følgende fint opp i løypa: Karl Hartviksen, kombinert, Håkon Rustand, Anders Viken, Jørg Bredesen, Erling Hagen, Reidar Paulsen og Lorentz Kristoffersen. I hoppbakken fant klubben talenter i Birger Mæhlum, Einar Engeseth, Leif Hansen og Arthur Jacobsen. Mæhlum ble nr. 7 i Holmenkollen i 1936. Hver sesong i 1930-årene arrangerte klubben distriktsrenn, hoved- kretsrenn, klubbrenn og sørperenn hvori inngikk "Eikerrennet". | Skisportens store forbilde på Eiker var Knut Holst, og i 1936 ble han æresmedlem i klubben. I 1930-årene fulgte følgende fint opp i løypa: Karl Hartviksen, kombinert, Håkon Rustand, Anders Viken, Jørg Bredesen, Erling Hagen, Reidar Paulsen og Lorentz Kristoffersen. I hoppbakken fant klubben talenter i Birger Mæhlum, Einar Engeseth, Leif Hansen og Arthur Jacobsen. Mæhlum ble nr. 7 i Holmenkollen i 1936. Hver sesong i 1930-årene arrangerte klubben distriktsrenn, hoved- kretsrenn, klubbrenn og sørperenn hvori inngikk "Eikerrennet". | ||
Etter krigen var Ullernbakken i meget dårlig stand. Allerede i 1946 kom en plan om en ny hopp- bakke i Harakollen, men det gikk ikke i orden med leien, og dermed satset klubben videre i Ul- lern. Helt nødvendige utbedringer gikk sakte, men i 1951 lød den nye bakkerekorden på 62 meter. På halvårsmøtet i 1955 ble så bakken vedtatt nedlagt etter over 60 år. Den oppfylte ikke lenger tidens krav. I Harakollen stod en treningsbakke | Etter krigen var Ullernbakken i meget dårlig stand. Allerede i 1946 kom en plan om en ny hopp- bakke i Harakollen, men det gikk ikke i orden med leien, og dermed satset klubben videre i Ul- lern. Helt nødvendige utbedringer gikk sakte, men i 1951 lød den nye bakkerekorden på 62 meter. På halvårsmøtet i 1955 ble så bakken vedtatt nedlagt etter over 60 år. Den oppfylte ikke lenger tidens krav. I Harakollen stod en treningsbakke klar i 1952. Klubben ønsket tre bakker ved siden av hverandre, og den neste kom allerede året etter. Grunnleiekontrakten tok imidlertid lang tid å utarbeide, og hele anlegget stod ikke klart ved sammenslutningen i 1959. Håkon Rus- tand var i mange år primus motor for utbyggingen og la alene ned 1400 dugnadstimer her. | ||
Skiinteressen etter krigen var ganske god, og i hoppbakken gikk navn som Kjell Jacobsen, Tor- geir Tærum, Erik Bryntesen og Gunnar Fossli igjen. I langrenn gjorde Jørg Bredesen og Håkon Rustand det bra. Organisert trening i hopp og langrenn kom i gang etter åpningen av Harakollen i 1953, og det gav hurtig gode resultater. Klubbmesterskap i hopp, kombinert og langrenn gikk igjen hvert år. Viktigst var nok likevel de årlige arrangementene av distriktshopprenn og langrenn. Gode navn i sporet mot slutten av årtiet var Hans Kristoffersen, Kjell Sveen, Henry Skar, Sverre Sundhaugen, Ivar Lie-Jensen, Øystein Holmen, Knut Bakke og Ole Trondsen. I hopp slo unge navn som Alf Borgersen, Jan Abrahamsen, Terje Irby og Erland Steen igjennom. Alt i alt gjorde klubben det mye bedre i langrenn enn i hopp til tross for satsingen i Harakollen. | Skiinteressen etter krigen var ganske god, og i hoppbakken gikk navn som Kjell Jacobsen, Tor- geir Tærum, Erik Bryntesen og Gunnar Fossli igjen. I langrenn gjorde Jørg Bredesen og Håkon Rustand det bra. Organisert trening i hopp og langrenn kom i gang etter åpningen av Harakollen i 1953, og det gav hurtig gode resultater. Klubbmesterskap i hopp, kombinert og langrenn gikk igjen hvert år. Viktigst var nok likevel de årlige arrangementene av distriktshopprenn og langrenn. Gode navn i sporet mot slutten av årtiet var Hans Kristoffersen, Kjell Sveen, Henry Skar, Sverre Sundhaugen, Ivar Lie-Jensen, Øystein Holmen, Knut Bakke og Ole Trondsen. I hopp slo unge navn som Alf Borgersen, Jan Abrahamsen, Terje Irby og Erland Steen igjennom. Alt i alt gjorde klubben det mye bedre i langrenn enn i hopp til tross for satsingen i Harakollen. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
I 1945 stod en oppgave foran alle andre i Eker Ski- og Ballklubb: å anlegge en gressbane. Øvre Eiker kommune var ikke særlig interessert, men det kom fart i arbeidet da naboklubben Eiker- Kvikk sa seg villig til å delta. En "gressbanekomite" med Knut Lie-Jensen som formann kom i gang, penger ble samlet inn og tomt erhvervet i 1946. Vestfossen IF kom etterhvert med, kommu- nen sa ja, tilsåing skjedde i 1948, og innvielsen av Øvre Eiker Stadion skjedde året etter. Grunnarbeidet hadde vært meget omfattende og anlegget derfor et betydelig løft, men etterhvert dabbet interessen av hos VIF og EikerKvikk da de ønsket tidsmessige baner selv. Vedlikeholdet må ha vært krevende opp gjennom 1950-årene for medlemmene da klubben ikke hadde klart å ansette en egen banemester. I 1959 hadde kommunen ennå ikke overtatt anlegget, noe som vel egentlig hadde vært en forutsetning hele tiden. | I 1945 stod en oppgave foran alle andre i Eker Ski- og Ballklubb: å anlegge en gressbane. Øvre Eiker kommune var ikke særlig interessert, men det kom fart i arbeidet da naboklubben Eiker- Kvikk sa seg villig til å delta. En "gressbanekomite" med Knut Lie-Jensen som formann kom i gang, penger ble samlet inn og tomt erhvervet i 1946. Vestfossen IF kom etterhvert med, kommu- nen sa ja, tilsåing skjedde i 1948, og innvielsen av Øvre Eiker Stadion skjedde året etter. Grunnarbeidet hadde vært meget omfattende og anlegget derfor et betydelig løft, men etterhvert dabbet interessen av hos VIF og EikerKvikk da de ønsket tidsmessige baner selv. Vedlikeholdet må ha vært krevende opp gjennom 1950-årene for medlemmene da klubben ikke hadde klart å ansette en egen banemester. I 1959 hadde kommunen ennå ikke overtatt anlegget, noe som vel egentlig hadde vært en forutsetning hele tiden. | ||
Fotballen var ikke overraskende den idrett som skapte størst interesse i | Fotballen var ikke overraskende den idrett som skapte størst interesse i fredsåret. Publikum strømmet til, og A-laget vant avdelingsmesterskapet. De deltok også i NM og møtte i 1. ordinære runde Mjøndalen og spilte 3-3 i en meget dramatisk kamp, men tapte 0-1 i omkampen. I årene som fulgte kom det bra fart i treningen for A-laget og juniorlaget noe som gav framgang fram til 1948, men så rykket laget ned fra 1. til 3. divisjon i sesongene 1949, 1950 og 1951. Stabile spillere i denne perioden var brødrene Ivar og Knut Lie-Jensen, Sigurd Warlo, Simen Loe, Thor- leif Holm og Nils Styve. I 1952 gikk det bedre, og klubben rykket opp i 2. divisjon. I 1953-54 vant A-laget kretsmesterskapet med følgende spillere: Knut Holst, Yngvar Iversen, Asbjørn Bak- ke, Odd Engebretsen,, Torbjørn Varlo, Arne Bakke, Kristen Borge, Gunnar Bakke, Arne Engebret- sen, Georg Engebretsen, Åge Hansen, John Anders Blegeberg, Olaf Gevelt og Hans Kristoffersen. Hans kom på A-laget i 1952, 16 år gammel, og spilte der til 1976. | ||
I 1955 gjorde A-laget det meget bra med 2. plass i den nye 4. divisjon, og året etter fikk de fast trener. Klubben hadde tilhørt Øvre Buskerud fotballkrets, og det gav ulemper med lange reiser. En søknad om overføring til nedre krets gikk tilslutt i orden i 1958, og det skapte en- da et oppsving i interessen. | I 1955 gjorde A-laget det meget bra med 2. plass i den nye 4. divisjon, og året etter fikk de fast trener. Klubben hadde tilhørt Øvre Buskerud fotballkrets, og det gav ulemper med lange reiser. En søknad om overføring til nedre krets gikk tilslutt i orden i 1958, og det skapte en- da et oppsving i interessen. | ||