276 462
redigeringer
Einar Gerhardsen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Einar Gerhardsen OB Ø50 1843 2.jpg |Einar Gerhardsen i 1950.|[[Leif Ørnelund]]}} | ||
'''[[Einar Gerhardsen|Einar Henry Gerhardsen]]''' (født 10. mai 1897 i [[Asker]], død 19. september 1987 i [[Oslo]]) var politiker ([[Ap]]). Han var partiformann for [[Arbeiderpartiet]] i 20 år, satt som [[statsminister]] i til sammen 17 år, og var også [[stortingspresident]]. Han regnes gjerne som landets mest betydningsfulle politiker i etterkrigstiden. | '''[[Einar Gerhardsen|Einar Henry Gerhardsen]]''' (født 10. mai 1897 i [[Asker]], død 19. september 1987 i [[Oslo]]) var politiker ([[Ap]]). Han var partiformann for [[Arbeiderpartiet]] i 20 år, satt som [[statsminister]] i til sammen 17 år, og var også [[stortingspresident]]. Han regnes gjerne som landets mest betydningsfulle politiker i etterkrigstiden. | ||
[[Einar Gerhardsens plass]] i [[Regjeringskvartalet]] i Oslo og [[Einar Gerhardsens vei (Notodden)|Einar Gerhardsens vei]] på [[Notodden]] er oppkalt etter ham. | 1972 fikk Gerhardsen [[Borgerdådsmedaljen]] i gull, landets høyeste sivile utmerkelse. [[Einar Gerhardsens plass]] i [[Regjeringskvartalet]] i Oslo og [[Einar Gerhardsens vei (Notodden)|Einar Gerhardsens vei]] på [[Notodden]] er oppkalt etter ham. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Einar Gerhardsen var født ''Einar Henry Olsen'', og var sønn av rodemester i Vegvesenet Gerhard Olsen (1867–1949) og Emma Hansen (1872–1949). I 1932 giftet han seg med Werna Koren Christie (1912–1970). De fikk tre barn, Torgunn (g. Lieungh, 1934-2019), Truls (1937-) og Rune (1946-). Einar Gerhardsen var storebroren til pressemannen og politikeren [[Rolf Gerhardsen]] (1902-71). | Einar Gerhardsen var født ''Einar Henry Olsen'', og var sønn av rodemester i Vegvesenet Gerhard Olsen (1867–1949) og Emma Hansen (1872–1949). I 1932 giftet han seg med Werna Koren Christie (1912–1970). De fikk tre barn, Torgunn (g. Lieungh, 1934-2019), [[Truls Gerhardsen|Truls]] (1937-2022) og [[Rune Gerhardsen|Rune]] (1946-2021). Einar Gerhardsen var storebroren til pressemannen og politikeren [[Rolf Gerhardsen]] (1902-71). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{ | {{Thumb|Einar Gerhardsens bisettelse faksimile Aftenposten 1987.JPG| Faksimile fra Aftenpostens forside 26. september 1987: Gerhardsens bisettelse.}} | ||
Einar Gerhardsen vokste opp i en arbeiderfamilie i Kristiania. I [[folketellinga 1900]] finner vi familien i [[Lakkegata (Oslo)|Lakkegata 45]], en leiegård med 27 leiligheter. Litt seinere flyttet de til [[Hammerstads gate (Oslo)|Hammerstads gate]] på [[Majorstua]]. | Einar Gerhardsen vokste opp i en arbeiderfamilie i Kristiania. I [[folketellinga 1900]] finner vi familien i [[Lakkegata (Oslo)|Lakkegata 45]], en leiegård med 27 leiligheter. Litt seinere flyttet de til [[Hammerstads gate (Oslo)|Hammerstads gate]] på [[Majorstua]]. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Gerhardsen var varaordfører i Oslo 1938-40, og [[Ordfører i Oslo|ordfører]] i august 1940 og i mai–juni 1945. Det var fra denne posisjonen Gerhardsen tok i mot Kongen i Oslo etter fem års eksil den 7. juni 1945. Under krigen satt Gerhardsen i tysk fangenskap 1941-45 ([[Grini (tysk fangeleir)|Grini]] og [[Sachsenhausen]]) på grunn av motstandsarbeid. | Gerhardsen var varaordfører i Oslo 1938-40, og [[Ordfører i Oslo|ordfører]] i august 1940 og i mai–juni 1945. Det var fra denne posisjonen Gerhardsen tok i mot Kongen i Oslo etter fem års eksil den 7. juni 1945. Under krigen satt Gerhardsen i tysk fangenskap 1941-45 ([[Grini (tysk fangeleir)|Grini]] og [[Sachsenhausen]]) på grunn av motstandsarbeid. | ||
Gerhardsen ledet fire regjeringer: 1945 ([[Samlingsregjeringen]]), 1945–1951 (avløst av [[Oscar Torp]]), 1955–1963 (gikk av på [[Kings Bay-saken]]) og 1963–1965 (da [[Per Borten]] overtok). Han var Arbeiderpartiets leder 1945–1965, og var valgt inn på Stortinget fra Oslo 1945-1969. Han | Gerhardsen ledet fire regjeringer: 1945 ([[Samlingsregjeringen]]), 1945–1951 (avløst av [[Oscar Torp]]), 1955–1963 (gikk av på [[Kings Bay-saken]]) og 1963–1965 (da [[Per Borten]] overtok). Han var Arbeiderpartiets leder 1945–1965, og var valgt inn på Stortinget fra Oslo 1945-1969. Han var stortingspresident fra 1954 til 1955, i den perioden Torp var statsminister. | ||
Da [[Arbeidernes Edruskapsforbund|Arbeidernes Avholdslandslag]] ble konstituert/stiftet 25. juni 1932, ble Einar Gerhardsen valgt til dirigent - og forble aktivt medlem. | Da [[Arbeidernes Edruskapsforbund|Arbeidernes Avholdslandslag]] ble konstituert/stiftet 25. juni 1932, ble Einar Gerhardsen valgt til dirigent - og forble aktivt medlem. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
== Gerhardsens bisettelse == | == Gerhardsens bisettelse == | ||
{{ | {{Thumb| Einar Gerhardsen gravminne.jpg|Werna og Einar Gerhardsen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Einar Gerhardsen døde 19. september 1987 på Lilleborg alders- og sykehjem i [[Dynekilgata (Oslo)|Dynekilgata]] 20 i Oslo. Han ble bisatt ved en minnehøytidelighet 25. september i [[Oslo rådhus]], uten religiøse innslag. Statsminister [[Gro Harlem Brundtland]] holdt hovedtalen under seremonien i rådhuset, som samlet 800 personer, både inviterte gjester og øvrig publikum. Kongen, kronprinsparet og det offisielle Norge var til stede, sammen med den danske statsminister Poul Schlüter, den svenske utenriksminister Sten Andersson og andre utenlandske gjester. | Einar Gerhardsen døde 19. september 1987 på Lilleborg alders- og sykehjem i [[Dynekilgata (Oslo)|Dynekilgata]] 20 i Oslo. Han ble bisatt ved en minnehøytidelighet 25. september i [[Oslo rådhus]], uten religiøse innslag. Statsminister [[Gro Harlem Brundtland]] holdt hovedtalen under seremonien i rådhuset, som samlet 800 personer, både inviterte gjester og øvrig publikum. Kongen, kronprinsparet og det offisielle Norge var til stede, sammen med den danske statsminister Poul Schlüter, den svenske utenriksminister Sten Andersson og andre utenlandske gjester. | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
{{sitat|Ikke siden kong Haakon VIIs bortgang i 1957 har så mange sluttet seg til en sørgeskare i Oslo. … Da minnehøytideligheten i Rådhuset var over, ble Gerhardsens båre løftet opp i en åpen bil. Først i prosesjonen gikk en gutt og en jente fra AUF med henholdsvis et rødt og et norsk flagg. Tett efter båren fulgte avdødes nærmeste familie, hånd i hånd. … Ca. 4000 mennesker sluttet seg til prosesjonen gjennom Oslos gater. Mange av dem la merke til kjempefanen i treetasjes høyde som Norsk Kommuneforbund hadde heist midt på Rådhusplassen. «Takk, Einar», sto det ved siden av landsfaderens bilde i sort sørgeramme.}} | {{sitat|Ikke siden kong Haakon VIIs bortgang i 1957 har så mange sluttet seg til en sørgeskare i Oslo. … Da minnehøytideligheten i Rådhuset var over, ble Gerhardsens båre løftet opp i en åpen bil. Først i prosesjonen gikk en gutt og en jente fra AUF med henholdsvis et rødt og et norsk flagg. Tett efter båren fulgte avdødes nærmeste familie, hånd i hånd. … Ca. 4000 mennesker sluttet seg til prosesjonen gjennom Oslos gater. Mange av dem la merke til kjempefanen i treetasjes høyde som Norsk Kommuneforbund hadde heist midt på Rådhusplassen. «Takk, Einar», sto det ved siden av landsfaderens bilde i sort sørgeramme.}} | ||
Aftenposten | Aftenposten refererte også fra talene som ble holdt, blant annet fra Rune Gerhardsens tale for sin far på den lukkede seremonien på Oslo Arbeidersamfunn før avreisen til Vestre gravlund (utdrag): | ||
{{sitat|Far var mett av dage. Han hadde gjort sitt, han hadde ikke lenger noe spesielt å se frem til. Han hadde bak seg et helt utrolig liv. Han hadde levd som et lykkelig menneske.}} | {{sitat|Far var mett av dage. Han hadde gjort sitt, han hadde ikke lenger noe spesielt å se frem til. Han hadde bak seg et helt utrolig liv. Han hadde levd som et lykkelig menneske.}} | ||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
Fil: Gerhardsen Sofienberggata 61 Oslo.JPG| Plakett på vegg, Sofienberggata 61, Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Gerhardsen Sofienberggata 61 Oslo.JPG| Plakett på vegg, Sofienberggata 61, Oslo. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: Regjeringskvartalet Grubbegata 2006.jpg|Einar Gerhardsens plass ved Regjeringskvartalet i Oslo ble navngitt i 1997. Her er et foto fra 2006. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Regjeringskvartalet Grubbegata 2006.jpg|Einar Gerhardsens plass ved Regjeringskvartalet i Oslo ble navngitt i 1997. Her er et foto fra 2006. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Nea kraftverk åpning.jpg|Åpningen av [[Nea kraftverk]] 26. september 1960, Sveriges statsminister Tage Erlander (t.v.) og Gerhardsen i midten. Til stede er også overingeniør Gunnar Schulerud og driftsbestyrer Harald Einum. Kraftverket hadde magasin i [[Sylsjön]] i [[Jämtlands län|Jämtland]], og finansiert med svensk kapital.{{byline|TEV|1960}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 58: | Linje 59: | ||
== Videre lesing == | == Videre lesing == | ||
*Olstad, Finn: ''Einar Gerhardsen : en politisk biografi'', 1999. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010080308018}} | |||
*Olstad, Finn: ''Einar Gerhardsen : en politisk biografi'', 1999. {{ | *Memoarer: | ||
**''Fellesskap i krig og fred. Erindringer 1940–1945'', 1970. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007072500033}} | |||
**''Samarbeid og strid. Erindringer 1945–55'', 1971. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007072004020}} | |||
**''I medgang og motgang. Erindringer 1955–65'', 1972. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007072001075}} | |||
**''Unge år. Erindringer fra århundreskiftet til 1940'', 1974. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007060701015}} | |||
**''Mennesker og politikk. Erindringer 1965–78'', 1978. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007070301023}} | |||
{{DEFAULTSORT:Gerhardsen,Einar}} | {{DEFAULTSORT:Gerhardsen,Einar}} | ||
| Linje 78: | Linje 84: | ||
[[Kategori:Avholdsfolk]] | [[Kategori:Avholdsfolk]] | ||
[[Kategori:Partiledere]] | [[Kategori:Partiledere]] | ||
{{bm}} | |||