Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb høyre|Gamlehjemmet på Øvre Sama.jpg|Gamlehjemmet på Sama (midt i bildet) som Einar Kaarbø kjøpte og forærte Harstad Røde Kors, og som senere ble sykehjem.|[[Johan Henrik Küenholdt]]/Sør-Troms museum.}} | {{thumb høyre|Gamlehjemmet på Øvre Sama.jpg|Gamlehjemmet på Sama (midt i bildet) som Einar Kaarbø kjøpte og forærte Harstad Røde Kors, og som senere ble sykehjem.|[[Johan Henrik Küenholdt]]/Sør-Troms museum.}} | ||
{{thumb høyre|Einar Kaarbøs hus.jpg|Einar Kaarbøs hus i [[St. Olavs gate (Harstad)|St. Olavs gate]] 43 som han donerte til Harstad Røde Kors ved sin død. Huset gikk i sin tid under betegnelsen «Klokkergården», da det var bygd av Einars morfar, klokker/kirkesanger [[Aage Jonassen Lund|Aage Lund]], ca. 1885. Einar overtok huset ca. 1930. |Ukjent fotograf/Sør-Troms museum.}} | {{thumb høyre|Einar Kaarbøs hus.jpg|Einar Kaarbøs hus i [[St. Olavs gate (Harstad)|St. Olavs gate]] 43 som han donerte til Harstad Røde Kors ved sin død. Huset gikk i sin tid under betegnelsen «Klokkergården», da det var bygd av Einars morfar, klokker/kirkesanger [[Aage Jonassen Lund|Aage Lund]], ca. 1885. Einar overtok huset ca. 1930. |Ukjent fotograf/Sør-Troms museum.}} | ||
'''[[Einar Kaarbø]]''' (født 5.juni [[1984]], død [[1976]]) var sønn av [[Anna Elisabeth Kaarbø|Anna Elisabeth]] og [[Rikard Kaarbø]]. Einar hadde utdannelse fra [[Landbrukshøgskolen på Ås]] og var dampskipsekspeditør fra 1919 til 1932. Deretter var han kontorsjef i Kaarbøs Mek. Verksted A/S. Han var ugift. | '''[[Einar Kaarbø]]''' (født 5.juni [[1984]], død [[1976]]) var sønn av [[Anna Elisabeth Kaarbø|Anna Elisabeth]] og [[Rikard Kaarbø]]. Einar hadde utdannelse fra [[Landbrukshøgskolen på Ås]] og var dampskipsekspeditør fra 1919 til 1932 for [[Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab]] ([[NFDS]]) . Deretter var han kontorsjef i Kaarbøs Mek. Verksted A/S. Han var ugift. | ||
==Kongestøttas far?== | ==Kongestøttas far?== | ||
Einar Kaarbø er tillagt avgjørende betydning for at Harstad fikk sin Kongestøtte. [[Haakon Rønning]] skriver i sin bok ''De som bygde byen'' ([[Harstad]] [[1990]]): «Da kong Haakon besøkte Harstad 31. juli [[1907]], kjørte han fra besøket på [[Trondenes]] til strandstedet langs den eldste hovedveien som gikk over Harstadgårdene. Samtiden fortelles at en ung herre, Einar Kaarbø, hadde en avtale med Hanna Pedersen, senere gift gift Nymo, som eide den lille gården som senere ble kjøpt av Jacob Holst. Avtalen var at når kongen og hans følge passerte Kleiva, som det kaltes og som var strekningen fra Stiens hus og frem til Mikkel Henriksens hus som lå lenger fremme, skulle hun gå frem til kongevogna, neie dypt med blomster og et ark i handen og i ærbødighet med unnskyldning be Kongen om han ville skrive sitt navnetrekk på papiret. Dette skulle innhugges i en stein som ville bli ført opp som minne om Kongens første besøk i den unge by.» <br /> | Einar Kaarbø er tillagt avgjørende betydning for at Harstad fikk sin Kongestøtte. [[Haakon Rønning]] skriver i sin bok ''De som bygde byen'' ([[Harstad]] [[1990]]): «Da kong Haakon besøkte Harstad 31. juli [[1907]], kjørte han fra besøket på [[Trondenes]] til strandstedet langs den eldste hovedveien som gikk over Harstadgårdene. Samtiden fortelles at en ung herre, Einar Kaarbø, hadde en avtale med Hanna Pedersen, senere gift gift Nymo, som eide den lille gården som senere ble kjøpt av Jacob Holst. Avtalen var at når kongen og hans følge passerte Kleiva, som det kaltes og som var strekningen fra Stiens hus og frem til Mikkel Henriksens hus som lå lenger fremme, skulle hun gå frem til kongevogna, neie dypt med blomster og et ark i handen og i ærbødighet med unnskyldning be Kongen om han ville skrive sitt navnetrekk på papiret. Dette skulle innhugges i en stein som ville bli ført opp som minne om Kongens første besøk i den unge by.» <br /> | ||