Skribenter
15 705
redigeringer
Omredigering og nye opplysninger
mIngen redigeringsforklaring Tagg: 2017-kilderedigering |
(Omredigering og nye opplysninger) Tagg: 2017-kilderedigering |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb høyre|Gamlehjemmet på Øvre Sama.jpg|Gamlehjemmet på Sama (midt i bildet) som Einar Kaarbø kjøpte og forærte Harstad Røde Kors, og som senere ble sykehjem.|[[Johan Henrik Küenholdt]]/Sør-Troms museum.}} | {{thumb høyre|Gamlehjemmet på Øvre Sama.jpg|Gamlehjemmet på Sama (midt i bildet) som Einar Kaarbø kjøpte og forærte Harstad Røde Kors, og som senere ble sykehjem.|[[Johan Henrik Küenholdt]]/Sør-Troms museum.}} | ||
{{thumb høyre|Einar Kaarbøs hus.jpg|Einar Kaarbøs hus i [[St. Olavs gate (Harstad)|St. Olavs gate]] 43 som han donerte til Harstad Røde Kors ved sin død. Huset gikk i sin tid under betegnelsen «Klokkergården», da det var bygd av Einars morfar, klokker/kirkesanger [[Aage Jonassen Lund|Aage Lund]], ca. 1885. Einar overtok huset ca. 1930. |Ukjent fotograf/Sør-Troms museum.}} | {{thumb høyre|Einar Kaarbøs hus.jpg|Einar Kaarbøs hus i [[St. Olavs gate (Harstad)|St. Olavs gate]] 43 som han donerte til Harstad Røde Kors ved sin død. Huset gikk i sin tid under betegnelsen «Klokkergården», da det var bygd av Einars morfar, klokker/kirkesanger [[Aage Jonassen Lund|Aage Lund]], ca. 1885. Einar overtok huset ca. 1930. |Ukjent fotograf/Sør-Troms museum.}} | ||
'''[[Einar Kaarbø]]''' (født 5.juni [[1884]], død [[1976]]) var sønn av [[Anna Elisabeth Kaarbø|Anna Elisabeth]] og [[Rikard Kaarbø]]. Han drev farsgården, Kaarbøgården, til 1919 og var dampskipsekspeditør fra 1919 til 1932. Deretter var han kontorsjef i Kaarbøs Mek. Verksted A/S. Han var ugift. | '''[[Einar Kaarbø]]''' (født 5.juni [[1884]], død [[1976]]) var sønn av [[Anna Elisabeth Kaarbø|Anna Elisabeth]] og [[Rikard Kaarbø]]. Han drev farsgården, Kaarbøgården, til [[1919]] og var dampskipsekspeditør fra 1919 til [[1932]]. Deretter var han kontorsjef i familiebedriften Kaarbøs Mek. Verksted A/S. Han var ugift. | ||
Skolegangen fikk han ved Harstad private middelskole, som den gang ikke hadde eksamensrett. Eksamen tok han derfor i Tromsø i [[1901]] og begynte straks etter på å utdanne seg til landmann. Han var først elev ved Vinterlandbrugsskolen i Kristiania, senere ved [[Landbrukshøgskolen på Ås]], hvor han tok avgangseksamen [[1906]]. Som ung landbrukskandidat oppholdt han seg en tid i England og Skottland, hvor han studerte kvegavl og sauavl. Etter det bestyrte han farsgården, [[Kaarbøgården (Harstad)|Kaarbøgården]], og drev ved siden av en del forretningsvirksomhet. Han tok del i opprettelsen av og ble bestyrer av filialen for Harstad og Troms av Nordenfjeldske Landhusholdningsselskabers forretning - det som senere ble Felleskjøpet fra [[1914]]. Under første verdenskrig ble denne forretning i [[1918]] erstattet med den såkalte Amtsproviantering, med sete i Troms. - Kaarbø overtok etterpå stillingen som rasjoneringsinspektør for Troms fylke, en stilling han søkte seg fritatt fra da han i 1919 ble ekspeditør i Harstad for Bergenske Dampskipsselskab, Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab og Stavangerske Dampskibsselskab. Samtidig sluttet han som gårdbruker, idet driften av [[Kaarbøgården (Harstad)|Kaarbøgården]] ble overtatt av broren [[Reidar Kaarbø]]. | |||
==En bereist mann== | |||
Einar Kaarbø reiste mye i utlandet. Foruten de skandinaviske land og Storbritanni besøkte han Italia, Frankrike, Spania og USA. | |||
==Tillitsverv== | |||
*Einar Kaarbø var medlem av Statens jordkommisjon fra 1919 til 1923. | |||
*I 1923 ble han formann i administrasjonsstyret for Harstad Sparebank til 1931. | |||
*Han var en tid formann i Harstad provianteringsråd, | |||
*Formann i Harstad Røde Kors 1926. | |||
==Kongestøttas far?== | ==Kongestøttas far?== | ||
Einar Kaarbø er tillagt avgjørende betydning for at Harstad fikk sin Kongestøtte. [[Haakon Rønning]] skriver i sin bok ''De som bygde byen'' ([[Harstad]] [[1990]]): «Da kong Haakon besøkte Harstad 31. juli [[1907]], kjørte han fra besøket på [[Trondenes]] til strandstedet langs den eldste hovedveien som gikk over Harstadgårdene. Samtiden fortelles at en ung herre, Einar Kaarbø, hadde en avtale med Hanna Pedersen, senere | Einar Kaarbø er tillagt avgjørende betydning for at Harstad fikk sin Kongestøtte. [[Haakon Rønning]] skriver i sin bok ''De som bygde byen'' ([[Harstad]] [[1990]]): «Da kong Haakon besøkte Harstad 31. juli [[1907]], kjørte han fra besøket på [[Trondenes]] til strandstedet langs den eldste hovedveien som gikk over Harstadgårdene. Samtiden fortelles at en ung herre, Einar Kaarbø, hadde en avtale med Hanna Pedersen, senere gift Nymo, som eide den lille gården som senere ble kjøpt av Jacob Holst. Avtalen var at når kongen og hans følge passerte Kleiva, som det kaltes og som var strekningen fra Stiens hus og frem til Mikkel Henriksens hus som lå lenger fremme, skulle hun gå frem til kongevogna, neie dypt med blomster og et ark i handen og i ærbødighet med unnskyldning be Kongen om han ville skrive sitt navnetrekk på papiret. Dette skulle innhugges i en stein som ville bli ført opp som minne om Kongens første besøk i den unge by.» <br /> | ||
Ifølge dette var det den 23 år gamle Einar Kaarbø som sørget for at byen fikk sin kongestøtte. Den ble satt opp øverst i Harstadgårdsveien. | Ifølge dette var det den 23 år gamle Einar Kaarbø som sørget for at byen fikk sin kongestøtte. Den ble satt opp øverst i Harstadgårdsveien. | ||