Einar Skjæraasen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «hadde hadde» til «hadde»
({{bm}})
m (Teksterstatting – «hadde hadde» til «hadde»)
Linje 12: Linje 12:
På skolen i Trysil, hvor ungene gikk på skole annenhver uke da Einar Skjæraasen var i barneskolealder, møtte han først en norsklærer som ikke likte dikterisk svermeri. Unge Einar elska å skrive stil, men brukte han fantasien fikk han kommentaren «Du skal ikke lyve!» med store røde bokstaver i margen. Men da de fikk ny lærer endra alt seg; han skaffe nye lærebøker, oppmuntra til å skrive og ikke minst, han tok med sjetteklassingen inn i skolens boksamling og lot ham få med seg ''Synnøve Solbakken''<ref>Magne Skjæraasen, 1972 s. 13.</ref>. Dette første møtet med voksenlitteraturen åpna dører for ham. Som elleveåring fikk han sitt første dikt trykt i et søndagsskoleblad, og han fortsatte å skrive.  
På skolen i Trysil, hvor ungene gikk på skole annenhver uke da Einar Skjæraasen var i barneskolealder, møtte han først en norsklærer som ikke likte dikterisk svermeri. Unge Einar elska å skrive stil, men brukte han fantasien fikk han kommentaren «Du skal ikke lyve!» med store røde bokstaver i margen. Men da de fikk ny lærer endra alt seg; han skaffe nye lærebøker, oppmuntra til å skrive og ikke minst, han tok med sjetteklassingen inn i skolens boksamling og lot ham få med seg ''Synnøve Solbakken''<ref>Magne Skjæraasen, 1972 s. 13.</ref>. Dette første møtet med voksenlitteraturen åpna dører for ham. Som elleveåring fikk han sitt første dikt trykt i et søndagsskoleblad, og han fortsatte å skrive.  


Einar Skjæraasen dro tidlig hjemmefra, og tok middelskoleeksamen på [[Rena]]. Faren solgte bruket i 1918, og flytta til [[Nordby (Trysil)|Nordby]] i [[Innbygda (Trysil)|Innbygda]]. Valget om å ta utdanning heller enn å ta over småbruket var nok riktig. Han kunne senere i livet kjenne at han hadde svikta, men hadde hadde nok ikke den praktiske sans som krevdes. Sønnen forteller at han godt kunne sitte i mørket hvis sikringen gikk, og si: «Nei, nå ble det mørkt, kjerring!»<ref>Magne Skjæraasen, 1972 s. 31.</ref> Etter middelskolen fulgte [[Oslo Handelsgymnas|Handelsgymnaset]] i [[Oslo|Kristiania]]. I 1921 begynte han å jobbe i bank. Fram til 1926 jobba han i [[Andresens Bank]], og så flytta han til [[Tynset]] der han jobba i [[Tønset Sparebank]].  
Einar Skjæraasen dro tidlig hjemmefra, og tok middelskoleeksamen på [[Rena]]. Faren solgte bruket i 1918, og flytta til [[Nordby (Trysil)|Nordby]] i [[Innbygda (Trysil)|Innbygda]]. Valget om å ta utdanning heller enn å ta over småbruket var nok riktig. Han kunne senere i livet kjenne at han hadde svikta, men hadde nok ikke den praktiske sans som krevdes. Sønnen forteller at han godt kunne sitte i mørket hvis sikringen gikk, og si: «Nei, nå ble det mørkt, kjerring!»<ref>Magne Skjæraasen, 1972 s. 31.</ref> Etter middelskolen fulgte [[Oslo Handelsgymnas|Handelsgymnaset]] i [[Oslo|Kristiania]]. I 1921 begynte han å jobbe i bank. Fram til 1926 jobba han i [[Andresens Bank]], og så flytta han til [[Tynset]] der han jobba i [[Tønset Sparebank]].  


Einar Skjæraasen ble 26. juni 1926 gift i [[Vestre Aker kirke]] med Ingrid Olason (f. 1903) fra [[Lier kommune|Lier]], som var datter av handelsmann Herman Olason (f. 1870) og Ragna Pedersen (f. 1870). De fikk to barn, som nevnes i flere av hans dikt som «Vesla» og «Påsan». Einar og Ingrid traff hverandre gjennom [[Bondeungdomslaget]], hvor hun spilte piano ved tilstelninger. Han bodde da de traff hverandre på [[Bekkelaget]], og hun bodde på [[Tåsen (strøk)|Tåsen]]. Det ble langt å gå for en forelska ung mann, så han flytta litt nærmere, til [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]]. Og så fikk han tak i en hybel på [[Tåsen hageby]], og lykken var gjort. Lønna i Oslobanken var ikke nok for et par å leve av, men jobben han fikk i Tynset var bra nok lønna.  
Einar Skjæraasen ble 26. juni 1926 gift i [[Vestre Aker kirke]] med Ingrid Olason (f. 1903) fra [[Lier kommune|Lier]], som var datter av handelsmann Herman Olason (f. 1870) og Ragna Pedersen (f. 1870). De fikk to barn, som nevnes i flere av hans dikt som «Vesla» og «Påsan». Einar og Ingrid traff hverandre gjennom [[Bondeungdomslaget]], hvor hun spilte piano ved tilstelninger. Han bodde da de traff hverandre på [[Bekkelaget]], og hun bodde på [[Tåsen (strøk)|Tåsen]]. Det ble langt å gå for en forelska ung mann, så han flytta litt nærmere, til [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]]. Og så fikk han tak i en hybel på [[Tåsen hageby]], og lykken var gjort. Lønna i Oslobanken var ikke nok for et par å leve av, men jobben han fikk i Tynset var bra nok lønna.  
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer