Einar Syvertsen (1896–1973): Forskjell mellom sideversjoner

Einar Syvertsen (1896–1973) (vis kilde)

Sideversjonen fra 18. mai 2009 kl. 08:27

32 byte lagt til , 18. mai 2009

ingen redigeringsforklaring

Trond Nygård (Kallrustad)

Veiledere, Administratorer

172 749

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''[[Einar Syvertsen]]''' (født [[1896]] i [[Drammen]], død [[1973]]) var kjøpmann, revisor og NS-politiker.
-I ungdomstida var Syversten engasjert i speider- og ungdomsbevegelsen. Som 22-åring kom han i 1918 til [[Gjøvik]], der han starta utsalg for papir og fotoutstyr. I mjøsbyen ble han gift med fotograf [[Marie Haug]] (1887-1980). Syversten var sterkt antisosialistisk og ble på 1920-tallet styremedlem i det lokale [[Frisinnede Venstre]]. Fra 1924 til 1933 var han sekretær for [[Gjøvik Borgerparti]], en valgsammenslutning for Frisinnede Venstre og Høyre. Syvertsen skal imidlertid ha reagert på at partimedlemmenes egeninteresser var viktigere enn lokalsamfunnet og fedrelandet, og forlot i sinne Borgerpartiets generalfosamling i april 1933.
+I ungdomstida var Syversten engasjert i speider- og ungdomsbevegelsen. Som 22-åring kom han i 1918 til [[Gjøvik]], der han starta utsalg for papir og fotoutstyr. I mjøsbyen ble han gift med fotograf [[Marie Haug]] (1887-1980). Syversten var sterkt antisosialistisk og ble på 1920-tallet styremedlem i det lokale [[Frisinnede Venstre]]. Fra 1924 til 1933 var han sekretær for [[Gjøvik Borgerparti]], en valgsammenslutning for Frisinnede Venstre og Høyre. Syvertsen hevda imidlertid sjøl at han reagerte på at partimedlemmenes egeninteresser var viktigere enn lokalsamfunnet og fedrelandet, og forlot i sinne Borgerpartiets generalforsamling i april 1933.
 Seinere dette året kom han med i et uformelt organisert NS-lag i Gjøvik, og da partiet stilte liste ved kommunevalget i 1934, kom han og tre andre fra Nasjonal Samling inn i bystyret. Syvertsen ble på denne tida formann i partilaget på Gjøvik og virka ifølge bl.a. [[Willy Klevenberg]] og [[Bjørn Østring]] nærmest som en farsfigur for de unge NS-aktivistene i byen. Østring ble ansatt i Syvertsens butikk.
-Syvertsen var medlem av NS-rådet før krigen. Da [[Arbeidstjenesten]] ble oppretta, var han med fra første stund. Virkeområdet var skoleavdelingen, der han fikk fylkingsførers grad. Fra 1941 til 1945 var Syvertsen redaktør for [[NS Månedshefte]], fra 1942 og ut krigen også for billedmagasinet [[Munin]].
+Syvertsen var medlem av NS-rådet før krigen. Da [[Arbeidstjenesten]] ble oppretta, var han med fra første stund. Virkeområdet var skoleavdelingen, der han fikk fylkingsførers grad. Fra 1941 til 1945 var Syvertsen redaktør for [[NS Månedshefte]]. Sønnen [[Einar Haug Syvertsen]] var redaktør for billedmagasinet [[Munin]].
 {{thumb høyre|Syvertsen 1982.jpg|Utdrag fra [[Også dette bør være sagt]], Syvertsens "politiske testamente" (s. 17 og 18).}}I rettsoppgjøret etter krigen ble Syvertsen dømt for landssvik. Seinere skreiv han ei rekke artikler der han prøvde å få fram et annet syn enn det etablerte på okkupasjonshistorien.