Veiledere, Administratorer
172 648
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Seinere dette året kom han med i et uformelt organisert NS-lag i Gjøvik, og da partiet stilte liste ved kommunevalget i 1934, kom han og tre andre fra Nasjonal Samling inn i bystyret. Syvertsen ble på denne tida formann i partilaget på Gjøvik og virka ifølge bl.a. [[Willy Klevenberg]] og [[Bjørn Østring]] nærmest som en farsfigur for de unge NS-aktivistene i byen. Østring ble ansatt i Syvertsens butikk. | Seinere dette året kom han med i et uformelt organisert NS-lag i Gjøvik, og da partiet stilte liste ved kommunevalget i 1934, kom han og tre andre fra Nasjonal Samling inn i bystyret. Syvertsen ble på denne tida formann i partilaget på Gjøvik og virka ifølge bl.a. [[Willy Klevenberg]] og [[Bjørn Østring]] nærmest som en farsfigur for de unge NS-aktivistene i byen. Østring ble ansatt i Syvertsens butikk. | ||
Syvertsen var medlem av NS-rådet før krigen. Da [[Arbeidstjenesten]] ble oppretta, var han med fra første stund. Virkeområdet var skoleavdelingen, der han fikk fylkingsførers grad. Fra 1941 til 1945 var Syvertsen redaktør for [[NS Månedshefte]]. Sønnen [[Einar Haug Syvertsen]] var redaktør for billedmagasinet [[Munin]]. | Syvertsen var medlem av NS-rådet før krigen og deltok blant annet på det mye omtalte rådsmøtet 7. april 1940. Da [[Arbeidstjenesten]] ble oppretta, var han med fra første stund. Virkeområdet var skoleavdelingen, der han fikk fylkingsførers grad. Fra 1941 til 1945 var Syvertsen redaktør for [[NS Månedshefte]]. Sønnen [[Einar Haug Syvertsen]] var redaktør for billedmagasinet [[Munin]]. | ||
{{thumb høyre|Syvertsen 1982.jpg|Utdrag fra [[Også dette bør være sagt]], Syvertsens "politiske testamente" (s. 17 og 18).}}I rettsoppgjøret etter krigen ble Syvertsen dømt for landssvik. Seinere skreiv han ei rekke artikler der han prøvde å få fram et annet syn enn det etablerte på okkupasjonshistorien. | {{thumb høyre|Syvertsen 1982.jpg|Utdrag fra [[Også dette bør være sagt]], Syvertsens "politiske testamente" (s. 17 og 18).}}I rettsoppgjøret etter krigen ble Syvertsen dømt for landssvik. Seinere skreiv han ei rekke artikler der han prøvde å få fram et annet syn enn det etablerte på okkupasjonshistorien. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
*''Intervju med Willy Klevenberg, 11/3 1983 (intervjuer: Gudmund Moren)'', Opplandsarkivet (DSS 0302). | *''Intervju med Willy Klevenberg, 11/3 1983 (intervjuer: Gudmund Moren)'', Opplandsarkivet (DSS 0302). | ||
*[http://www.norgeslexi.com/krigslex/m/m4.html Norsk krigsleksikon] | *[http://www.norgeslexi.com/krigslex/m/m4.html Norsk krigsleksikon] | ||
*Syvertsen, Einar:''Også dette bør være sagt. Supplement til okkupasjonshistorien'' (manuskript fra 1958, utgitt posthumt 1982 av Historisk Forlag/Institutt for okkupasjonshistorie), s. 17-18. | *Syvertsen, Einar:''Også dette bør være sagt. Supplement til okkupasjonshistorien'' (manuskript fra 1958, utgitt posthumt 1982 av Historisk Forlag/Institutt for okkupasjonshistorie), s. 17-18 og 95. | ||
{{DEFAULTSORT:SYVERTSEN, EINAR}} | {{DEFAULTSORT:SYVERTSEN, EINAR}} | ||