Einar Syvertsen (1896–1973): Forskjell mellom sideversjoner

Einar Syvertsen (1896–1973) (vis kilde)

Sideversjonen fra 18. mai 2009 kl. 07:13

533 byte lagt til , 18. mai 2009

ingen redigeringsforklaring

Trond Nygård (Kallrustad)

Veiledere, Administratorer

172 648

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''[[Einar Syvertsen]]''' (født [[1896]] i [[Drammen]], død [[1973]]) var kjøpmann, revisor og NS-politiker.
-Syvertsen kom i 1918 til [[Gjøvik]] der han starta utsalg for papir og fotoutstyr. I mjøsbyen ble han gift med fotograf [[Marie Haug]] (1887-1980). I 1933 var Syvertsen med i et uformelt organisert NS-lag i Gjøvik, og da partiet stilte liste ved kommunevalget i 1934, kom han og tre andre fra NS inn i bystyret. Syvertsen ble på denne tida formann i partilaget på Gjøvik og virka ifølge bl.a. [[Willy Klevenberg]] og [[Bjørn Østring]] nærmest som en farsfigur for de unge NS-aktivistene i byen. Østring ble ansatt i Syvertsens butikk.
+I ungdomstida var Syversten engasjert i speider- og ungdomsbevegelsen. Som 22-åring kom han i 1918 til [[Gjøvik]], der han starta utsalg for papir og fotoutstyr. I mjøsbyen ble han gift med fotograf [[Marie Haug]] (1887-1980). Syversten var sterkt antisosialistisk og ble på 1920-tallet styremedlem i det lokale [[Frisinnede Venstre]]. Fra 1924 til 1933 var han sekretær for [[Gjøvik Borgerparti]], en valgsammenslutning for Frisinnede Venstre og Høyre. Syvertsen skal imidlertid ha reagert på at partimedlemmenes egeninteresser var viktigere enn lokalsamfunnet og fedrelandet, og forlot i sinne Borgerpartiets generalfosamling i april 1933.
+Seinere dette året kom han med i et uformelt organisert NS-lag i Gjøvik, og da partiet stilte liste ved kommunevalget i 1934, kom han og tre andre fra Nasjonal Samling inn i bystyret. Syvertsen ble på denne tida formann i partilaget på Gjøvik og virka ifølge bl.a. [[Willy Klevenberg]] og [[Bjørn Østring]] nærmest som en farsfigur for de unge NS-aktivistene i byen. Østring ble ansatt i Syvertsens butikk.
 Syvertsen var medlem av NS-rådet før krigen. Da [[Arbeidstjenesten]] ble oppretta, var han med fra første stund. Virkeområdet var skoleavdelingen, der han fikk fylkingsførers grad. Fra 1941 til 1945 var Syvertsen redaktør for [[NS Månedshefte]], fra 1942 og ut krigen også for billedmagasinet [[Munin]].
@@ Linje 11: / Linje 13: @@
 *''Intervju med Willy Klevenberg, 11/3 1983 (intervjuer: Gudmund Moren)'', Opplandsarkivet (DSS 0302).
 *[http://www.norgeslexi.com/krigslex/m/m4.html Norsk krigsleksikon]
-*Syvertsen, Einar:''Også dette bør være sagt. Supplement til okkupasjonshistorien'' (manuskript fra 1958, utgitt posthumt 1982 av Historisk Forlag/Institutt for okkupasjonshistorie).
+*Syvertsen, Einar:''Også dette bør være sagt. Supplement til okkupasjonshistorien'' (manuskript fra 1958, utgitt posthumt 1982 av Historisk Forlag/Institutt for okkupasjonshistorie), s. 17-18.
 {{DEFAULTSORT:SYVERTSEN, EINAR}}