Veiledere, Administratorer
172 820
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Einar Syvertsen]]''' (født [[1896]] i [[Drammen]], død [[1973]]) var kjøpmann, revisor og NS-politiker. | '''[[Einar Syvertsen]]''' (født [[1896]] i [[Drammen]], død [[1973]]) var kjøpmann, revisor og NS-politiker. | ||
I ungdomstida var Syversten engasjert i speider- og ungdomsbevegelsen. Som 22-åring kom han i 1918 til [[Gjøvik]], der han starta utsalg for papir og fotoutstyr. I mjøsbyen ble han gift med fotograf [[Marie Haug]] (1887-1980). Syversten var sterkt antisosialistisk og ble på 1920-tallet styremedlem i det lokale [[Frisinnede Venstre]]. Fra 1924 til 1933 var han sekretær for [[Gjøvik Borgerparti]], en valgsammenslutning for Frisinnede Venstre og Høyre. Syvertsen | I ungdomstida var Syversten engasjert i speider- og ungdomsbevegelsen. Som 22-åring kom han i 1918 til [[Gjøvik]], der han starta utsalg for papir og fotoutstyr. I mjøsbyen ble han gift med fotograf [[Marie Haug]] (1887-1980). Syversten var sterkt antisosialistisk og ble på 1920-tallet styremedlem i det lokale [[Frisinnede Venstre]]. Fra 1924 til 1933 var han sekretær for [[Gjøvik Borgerparti]], en valgsammenslutning for Frisinnede Venstre og Høyre. Syvertsen hevda imidlertid sjøl at han reagerte på at partimedlemmenes egeninteresser var viktigere enn lokalsamfunnet og fedrelandet, og forlot i sinne Borgerpartiets generalforsamling i april 1933. | ||
Seinere dette året kom han med i et uformelt organisert NS-lag i Gjøvik, og da partiet stilte liste ved kommunevalget i 1934, kom han og tre andre fra Nasjonal Samling inn i bystyret. Syvertsen ble på denne tida formann i partilaget på Gjøvik og virka ifølge bl.a. [[Willy Klevenberg]] og [[Bjørn Østring]] nærmest som en farsfigur for de unge NS-aktivistene i byen. Østring ble ansatt i Syvertsens butikk. | Seinere dette året kom han med i et uformelt organisert NS-lag i Gjøvik, og da partiet stilte liste ved kommunevalget i 1934, kom han og tre andre fra Nasjonal Samling inn i bystyret. Syvertsen ble på denne tida formann i partilaget på Gjøvik og virka ifølge bl.a. [[Willy Klevenberg]] og [[Bjørn Østring]] nærmest som en farsfigur for de unge NS-aktivistene i byen. Østring ble ansatt i Syvertsens butikk. | ||
Syvertsen var medlem av NS-rådet før krigen. Da [[Arbeidstjenesten]] ble oppretta, var han med fra første stund. Virkeområdet var skoleavdelingen, der han fikk fylkingsførers grad. Fra 1941 til 1945 var Syvertsen redaktør for [[NS Månedshefte]] | Syvertsen var medlem av NS-rådet før krigen. Da [[Arbeidstjenesten]] ble oppretta, var han med fra første stund. Virkeområdet var skoleavdelingen, der han fikk fylkingsførers grad. Fra 1941 til 1945 var Syvertsen redaktør for [[NS Månedshefte]]. Sønnen [[Einar Haug Syvertsen]] var redaktør for billedmagasinet [[Munin]]. | ||
{{thumb høyre|Syvertsen 1982.jpg|Utdrag fra [[Også dette bør være sagt]], Syvertsens "politiske testamente" (s. 17 og 18).}}I rettsoppgjøret etter krigen ble Syvertsen dømt for landssvik. Seinere skreiv han ei rekke artikler der han prøvde å få fram et annet syn enn det etablerte på okkupasjonshistorien. | {{thumb høyre|Syvertsen 1982.jpg|Utdrag fra [[Også dette bør være sagt]], Syvertsens "politiske testamente" (s. 17 og 18).}}I rettsoppgjøret etter krigen ble Syvertsen dømt for landssvik. Seinere skreiv han ei rekke artikler der han prøvde å få fram et annet syn enn det etablerte på okkupasjonshistorien. |