Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 646
redigeringer
Lenkeretting
(Lenker) |
(Lenkeretting) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Nitelvens Dampsag - 2.jpg | Nitelvens Dampsag mellom 1870 og 1880. Saga het først Ekelund Dampsag, men ble kalt Tandbergsaga.}} | <onlyinclude>{{thumb|Nitelvens Dampsag - 2.jpg | Nitelvens Dampsag mellom 1870 og 1880. Saga het først Ekelund Dampsag, men ble kalt Tandbergsaga.}} | ||
'''[[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)|Ekelund Dampsag]]''' på [[Lillestrøm]] stod ferdig i [[1860]], og den lå like ved husmannsplassen Ekelund som tilhørte [[Sørum (Skedsmo)|Sørum | '''[[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)|Ekelund Dampsag]]''' på [[Lillestrøm]] stod ferdig i [[1860]], og den lå like ved husmannsplassen Ekelund som tilhørte [[Vestre Sørum (Skedsmo)|Vestre Sørum]] gård. Byggearbeidet ble satt i gang like etter at [[Leksikon: sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] var opphevet 1. januar [[1860]]. Sagbruket ble kalt Tandbergsaga etter navnet på eieren, [[Engebret Tandberg]], som kom fra [[Norderhov]] på [[Ringerike]]. Tandberg kjøpte store skogområder langs Glomma, og han la saga på dette stedet der det var lett å foredle og omsette skogsproduktene. Her var det opplagsplass både for tømmer som ble fløtt på [[Nitelva]] og fraktet fra [[Fetsund Lenser]], og det ble lagt sidespor fra bruket til [[Lillestrøm stasjon]] for å kunne frakte trelasta fra sagbruket. | ||
Byggearbeidet ble hindret av storflommen i 1860 da det meste av [[Måsan]] lå under vann. Engebret Tandberg benyttet flommen til å frakte kjempesteiner til hjørner på sagbruket og fundamenter til arbeiderboligene og andre bygninger. Steinene ble fraktet på flåter og senket der bygningene skulle ligge. Siden byggearbeidet ikke kunne begynne før flommen gikk tilbake, kom ikke driften i gang før senhøstes 1860 eller våren 1861.</onlyinclude> | Byggearbeidet ble hindret av storflommen i 1860 da det meste av [[Måsan]] lå under vann. Engebret Tandberg benyttet flommen til å frakte kjempesteiner til hjørner på sagbruket og fundamenter til arbeiderboligene og andre bygninger. Steinene ble fraktet på flåter og senket der bygningene skulle ligge. Siden byggearbeidet ikke kunne begynne før flommen gikk tilbake, kom ikke driften i gang før senhøstes 1860 eller våren 1861.</onlyinclude> | ||