Administratorer, Skribenter
26 157
redigeringer
+fra Buskerud fylkesleksikon
m (Bent flyttet siden Eikers sparebank til Ekers sparebank: "Ekers sparebank" var offisiell skriveform fram til sammenslutningen med Nedre Eiker Sparebank, da navnet ble endret til "Eiker Sparebank") |
(+fra Buskerud fylkesleksikon) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Vestfossen guttemusikkorps (oeb-250197).jpg|Vestfossen guttemusikkorps passerer bankens filial i [[Vestfossen]].|[[Eiker Arkiv]]}} | {{thumb|Vestfossen guttemusikkorps (oeb-250197).jpg|Vestfossen guttemusikkorps passerer bankens filial i [[Vestfossen]].|[[Eiker Arkiv]]}} | ||
'''[[ | '''[[Ekers sparebank]]''' startet som en sparebank for [[Eiker]] herredskommune, og var fra [[1910]] sparebank for [[Øvre Eiker kommune]]. Den startet sin virksomhet [[8. januar]] [[1841]], og[[6. januar]] 1841 ble bankens første styre valgt, som besto av: [[John Rasmussen Aas (1802-1884)]]|John R. Aass]], [[Simen Pedersen Berg (1797-1883)|Simen Berg]], [[[[John Hansen Aas (1796-1863)|John Hansen Aass]], [[Torsten Bjerknæs (1784-1867)|Torsten Bjerknæs, [[Torsten Bjerknæs (1784-1867)|John Skott]], [[Erik Thoresen Aker (1776-1852)|Erik Ager]], [[Peder Christensen Ruud (1794-1870)Peder Ruud]], [[Hans Paulsen Ullern (1776-1848)|Hans Paulsen Ullern]] og [[Hovel Helseth|Haavald J. Helseth]]. I 1910 betalte banken ut [[Nedre Eiker}} med 12.000 kroner. Dette avsluttet banksamarbeidet mellom de to kommunene, og i [[1914]] ble [[Nedre Eikers Sparebank]] opprettet. | ||
Banken ble senere [[Eiker Sparebank]] og [[Sparebanken Øst]]. | Banken ble senere [[Eiker Sparebank]], etter en fusjon med [[Nedre Eikers Sparebank]] i [[1970]], og deretter [[Sparebanken Øst]] etter fusjon med [[Skoger Sparebank]] i [[1997]]. | ||
<br> | |||
<br> | |||
== | ==Ekers prøvesparebank (1841-1843)== | ||
Det var P. A. Elster som tok initiativet til opprettelse av banken, [[6. mars]] [[1839]] reiste han forslaget i [[herredsstyret]], forslaget fikk tilslutning. 3. april nedsatte herredsstyret en | Det var P. A. Elster som tok initiativet til opprettelse av banken, [[6. mars]] [[1839]] reiste han forslaget i [[herredsstyret]], forslaget fikk tilslutning. [[3. april]] samme år nedsatte herredsstyret en komité for utarbeidelse av planer for banken. Komiteens medlemmer var [[[[Peder Fredrik Bassøe]], [[Simen Pedersen Berg (1797-1883)|Simen Berg]], [[Borger C. Hoen]], [[Hovel Helseth]] og [[Borger Hansen Ulveland]]. I mai [[1840]] ble det sendt søknad om [[kongelig approbation]], men planen ble ikke godkjent. Etter vedtak i herredsstyret [[9. desember]] [[1841]] begynte banken sin virksomhet uten approberert plan under navnet «Ekers prøvesparebank». | ||
<br> | |||
<br> | |||
== | ==Fra Tingstua til bankplassen (1843-1916)== | ||
Ifølge den opprinnelig planen skulle noe av midlene i [[Eiker kornmagasin]] brukes som grunnkapital, men dette ble ikke gjennomført. Kornmagasinet ble brukt til å opprette [[[[Ekers kommunale låneinnretning]], mens kapitalen til Ekers prøvesparebank ble reist av mindre bidrag, mest fra lokale gårdbrukere. | |||
Den nye planen fikk kongelig approbasjon den [[11. januar]] [[1843]], som regnes som bankens stiftelsesdato, og Ekers prøvesparebank ble erstattet av Ekers sparebank. [[Hovel Helseth]] ble valgt til den første formann i direksjonen. | |||
Banken hadde lenge ekspedisjon i ett av landhandleriene i [[Hokksund]], med åpningstid som var begrenset til noen få timer i uka. I [[1895]] fikk imidlertid Ekers sparebank egne lokaler i [[Tingstua (Hokksund)|Tingstua]] , etter at den hadde bidratt til å finansiere en utvidelse av denne bygningen. | |||
I 1916 flyttet banken inn i egen gård på [[Bankplassen]] i [[Stasjonsgata (Hokksund)|Stasjonsgata]], nær [[Hokksund stasjon|Hokksund jernbanestasjon]], og ekspedisjonstiden ble da utvidet til alle virkedager. | |||
<br> | |||
<br> | |||
==Kapitalen== | |||
I starten var kapitalen meget lav og først i 1850 hadde banken en formue på 600 [[Spesidaler|spd]], hele forvaltningskapitalen var da 7.922 spd. I 1855 var formuen 1.077 spd og forvaltningskapitalen 26.910 spd. | |||
I 1923 hadde innskuddene nådd 7 mill. kroner og forvaltningskapitalen var på 7.819.000 kr., mens den (på grunn av deflasjonen) sank til kr.2.348.000 i 1935. I 1950 var innskuddene på kr.13.333.763 og forvaltningskapitalen på kr.13.927.539,29.Buskerud fylkesleksikon, s.1024-1026. | |||
'''Kapital i kroner''' | '''Kapital i kroner''' | ||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||