163
redigeringer
m
→Kommunal lydkino
| Linje 22: | Linje 22: | ||
==Kommunal lydkino== | ==Kommunal lydkino== | ||
I [[1928]] ble kinoen tatt over av [[Oslo kinematografer]] i forbindelse med gjennomføringa av det kommunale kinomonopolet. Kinoen holdt stengt et års tid, og gjenåpna under navnet ''Eldorado'' 2. september [[1929]]. Ombygginga av Eldorado var et prestisjeprosjekt fra Oslo kommunes side. Innføringa av det kommunale kinomonopolet var ikke uproblematisk i samtida. Dermed ble det også viktig for kommunen å vise at deres kommunale kino holdt seg ajour med moderne teknologi. Da Eldorado åpna, var det som Norges første lydkino. Den første lydfilmen som ble vist, var ''The Singing Fool'' med Al Jolson, som gikk for fulle hus. Likevel fikk kommunen i samtida kritikk for å ha brukt penger på kostbar lydteknologi. Også arkitektonisk ble kinoen oppgradert, med sin særpregede kobberkuppel over inngangen. Kuppelen er i tidens [[Art deco|deco]]-stil, med ''Eldorado'' skrevet i store [[Neonskilt|neonbokstaver]]. Dessuten fikk foajéen søyler, springvann og skjult belysning.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119.</ref> | I 1924 ble Torggata 9 kjøpt av Det Norske Teatret for 920 000 kroner med tanke på fremtidig lokalisering, men planene endret seg og gården ble solgt til Oslo kommune våren 1928 for 1,1 mill. [[1928]] ble kinoen tatt over av [[Oslo kinematografer]] i forbindelse med gjennomføringa av det kommunale kinomonopolet. Kinoen holdt stengt et års tid, og gjenåpna under navnet ''Eldorado'' 2. september [[1929]]. Ombygginga av Eldorado var et prestisjeprosjekt fra Oslo kommunes side. Innføringa av det kommunale kinomonopolet var ikke uproblematisk i samtida. Dermed ble det også viktig for kommunen å vise at deres kommunale kino holdt seg ajour med moderne teknologi. Da Eldorado åpna, var det som Norges første lydkino. Den første lydfilmen som ble vist, var ''The Singing Fool'' med Al Jolson, som gikk for fulle hus. Likevel fikk kommunen i samtida kritikk for å ha brukt penger på kostbar lydteknologi. Også arkitektonisk ble kinoen oppgradert, med sin særpregede kobberkuppel over inngangen. Kuppelen er i tidens [[Art deco|deco]]-stil, med ''Eldorado'' skrevet i store [[Neonskilt|neonbokstaver]]. Dessuten fikk foajéen søyler, springvann og skjult belysning.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119.</ref> | ||
I 1937 ble Eldorado nok engang oppgradert i [[superkino-stil]],<ref>"Eldorado" i ''Oslo byleksikon'', tredje utgave. Kunnskapsforlaget, Oslo 1987. s. 154.</ref> sammen med en generell kinoopprustning som skjedde i Oslo midt på 1930-tallet. Kinoen fikk nå skrånende balkong i [[funkis]]stil, og det ble plass til 1195 personer. | I 1937 ble Eldorado nok engang oppgradert i [[superkino-stil]],<ref>"Eldorado" i ''Oslo byleksikon'', tredje utgave. Kunnskapsforlaget, Oslo 1987. s. 154.</ref> sammen med en generell kinoopprustning som skjedde i Oslo midt på 1930-tallet. Kinoen fikk nå skrånende balkong i [[funkis]]stil, og det ble plass til 1195 personer. | ||