4 743
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Aaemn784 [] (samtale | bidrag) m (Fiks.) |
Aaemn784 [] (samtale | bidrag) mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Eli Nilsdatter (skipper)|Eli Nilsdatter]]''' ( | '''[[Eli Nilsdatter (skipper)|Eli Nilsdatter]]''' ([[1705]]–[[1757]]), ''skipper Eli'', var jekteskipper i [[Hemnes kommune|Hemnes]]. | ||
==Historikk== | ==Historikk== | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Skipper Eli var en driftig kjøpmann, og hun grep alltid muligheten til å tjene penger. Det vites at Eli hadde en kirkebod på [[Hemnesberget]], for Bryggfjellet lå så langt vekk fra kirken at det var nødvendig med hvile etter reisen dit. Klar over at også andre folk kom gående langveis fra, stilte hun seg opp og solgte forfriskninger før gudstjenesten. Hun kledte seg ofte i vakre og fargerike klær som hun hadde skaffet fra Bergen, og sannelig solgte hun et plagg hvis betalingen var god nok. | Skipper Eli var en driftig kjøpmann, og hun grep alltid muligheten til å tjene penger. Det vites at Eli hadde en kirkebod på [[Hemnesberget]], for Bryggfjellet lå så langt vekk fra kirken at det var nødvendig med hvile etter reisen dit. Klar over at også andre folk kom gående langveis fra, stilte hun seg opp og solgte forfriskninger før gudstjenesten. Hun kledte seg ofte i vakre og fargerike klær som hun hadde skaffet fra Bergen, og sannelig solgte hun et plagg hvis betalingen var god nok. | ||
Hennes forretningsvirksomhet gjorde at hun ofte kom forsinket til gudstjenesten. Når hun ikke kom tidsnok, hendte det at hun like godt satte seg på kirketrappen og strikket mens tjenesten pågikk. En gang da hun kom inn i kirken etter at gudstjenesten var begynt, avbrøt presten gudstjenesten og skjelte henne ut ved å synge det tredje vers av en ukjent salme, som var blitt skrevet tohundre år tidligere. Teksten handlet om manglende aktelse for Gud og kirken. Eli Nilsdatter gav svar på tiltale ved å synge det niende | Hennes forretningsvirksomhet gjorde at hun ofte kom forsinket til gudstjenesten. Når hun ikke kom tidsnok, hendte det at hun like godt satte seg på kirketrappen og strikket mens tjenesten pågikk. En gang da hun kom inn i kirken etter at gudstjenesten var begynt, avbrøt presten gudstjenesten og skjelte henne ut ved å synge det tredje vers av en ukjent salme, som var blitt skrevet tohundre år tidligere. Teksten handlet om manglende aktelse for Gud og kirken. Eli Nilsdatter gav svar på tiltale ved å synge det niende verset av den samme sangen. Verset forsvarte visstnok hennes måte å leve på. Hendelsen er blitt gjenfortalt av kirkegjengere frem til nyere tid. | ||
Skipper Eli var visst meget gjerrig og samlet seg stor rikdom. Da hun døde i [[1757]] og arveskiftet begynte, var boet så omfattende at gjenstandene ble listet opp over 37 sider. Boets verdi var på over 1.600 riksdaler. Blant gjenstandene var bøker (Müllers Postill og en halvdel av Den Norske Lov Bog, samt ti andre), to utrustede jekter og en større mengde husdyr, nemlig to hester, nitten kyr, tre dalkviger, én dalokse, én markokse, tre kalver, ni sauer, ni jømmer, seks geiter, fire kje og to svin. | Skipper Eli var visst meget gjerrig og samlet seg stor rikdom. Da hun døde i [[1757]] og arveskiftet begynte, var boet så omfattende at gjenstandene ble listet opp over 37 sider. Boets verdi var på over 1.600 riksdaler. Blant gjenstandene var bøker (Müllers Postill og en halvdel av Den Norske Lov Bog, samt ti andre), to utrustede jekter og en større mengde husdyr, nemlig to hester, nitten kyr, tre dalkviger, én dalokse, én markokse, tre kalver, ni sauer, ni jømmer, seks geiter, fire kje og to svin. | ||