Elisabeth Sparstad
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Elisabeth Sparstad (født 1928 i Tyskland) vokste opp i en del av Tyskland som etter andre verdenskrig ble overført til Polen. Hun kom som flyktning til Norge i 1953, og slo seg etter hvert ned i Vang i Valdres. Med sin bakgrunn har Svarstad hatt et brennende engasjement for asylsøkere, flyktninger og innvandrere, med vekt på at de skal integreres i Norge. Sparstad har skrevet lærebøker i tysk, samt flere romaner og artikler og små fortellinger i ulike aviser, også på tysk bl.a. i Die Zeit. Elisabeth Sparstad fikk Valdres kulturpris i forbindelse med utgivelsen av boka De tar ikke barn (1990). I 2015 ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje.
Om sitt eget forfatterskap sier Sparstad: «Jeg er forfatter fordi jeg liker å skrive. Jeg er opptatt av å sette ord på erfaringer og omliggender. Jeg har tyskspråklig bakgrunn, og det har tatt meg over tretti år i Norge før jeg kunne skrive en roman på norsk. Jeg holder alltid på med noen skriveprosjekter - men jeg jobber seint, og det tar to - tre år før en roman er ferdig.»
Hennes litterære forbilder er Thomas Wolfe og Knut Hamsun.
Bibliografi
- Deutsch für die Grundschule (medforfatter), Fabritius Forlag 1972.
- Sprechen Sie Deutsch mit mir, Studentersamfundets fri undervisnings forlag 1971.
- De tar ikke barn, Kolibri Forlag 1990. Dette er en roman om en flukt.
- Feriebarnet. Dette er en fortelling som er trykt i boka Eg vaks opp i Valdres, ei samling fortellinger fra barndom, Valdres Forlag 1994.
- Ditt sted på jorda, Valdres 1994.
- Grønn lidenskap, Landbruksforlaget 2000. To kryssende genre: Fagbok om planter og fortelling.