Elling K. Tjønneland: Forskjell mellom sideversjoner

m
Fjerna lenkja til Harald Bakke ettersom det er ein annan Harald Bakke som vert omtala i lenkjeartikkelen.
m (Fjerna lenkja til Harald Bakke ettersom det er ein annan Harald Bakke som vert omtala i lenkjeartikkelen.)
Linje 11: Linje 11:
Tjønneland var lærarrepresentant i Skjåk skulestyre frå 1918, og var medlem, nestformann og formann i skulestyret mykje av tida han verka som lærar, med unntak av åra 1940-1945.
Tjønneland var lærarrepresentant i Skjåk skulestyre frå 1918, og var medlem, nestformann og formann i skulestyret mykje av tida han verka som lærar, med unntak av åra 1940-1945.


Han medverka til at det vart innført landsmål som skulemål, fyrst i utkantkrinsane Gjeilo, Øygard, Åmot og Bråtå frå 1908, så i Marlo, Holemork og Skamsar midt på 1920-talet. Særleg i denne siste runden spela Tjønneland ei sentral rolle. Han var ein av tre målmenn i skulestyret som vart refsa frå preikestolen i Skjåk kyrkje av presten og riksmålsmannen [[Harald Bakke]], ei sak som naturleg nok skapte debatt og usemje i bygdesamfunnet.
Han medverka til at det vart innført landsmål som skulemål, fyrst i utkantkrinsane Gjeilo, Øygard, Åmot og Bråtå frå 1908, så i Marlo, Holemork og Skamsar midt på 1920-talet. Særleg i denne siste runden spela Tjønneland ei sentral rolle. Han var ein av tre målmenn i skulestyret som vart refsa frå preikestolen i Skjåk kyrkje av presten og riksmålsmannen [[Harald Bakke (1891–1951)|Harald Bakke]], ei sak som naturleg nok skapte debatt og usemje i bygdesamfunnet.


Alt frå 1898 var Tjønneland medlem av fråhaldsrørsla [[IOGT]], og han dreiv aktivt losjearbeid også i si tid i Skjåk. Elles interesserte hans eg sterkt for helsestellet, og var i ei årrekkje leiar i det lokale helselaget i Skjåk.
Alt frå 1898 var Tjønneland medlem av fråhaldsrørsla [[IOGT]], og han dreiv aktivt losjearbeid også i si tid i Skjåk. Elles interesserte hans eg sterkt for helsestellet, og var i ei årrekkje leiar i det lokale helselaget i Skjåk.
Skribenter
1 862

redigeringer